USA, Norskamerikanere | – Mange tenker at Norge er et «barnepikeland»

MIDTVESTEN, USA (Nettavisen): Hvis du noensinne besøker de norskamerikanske byene i USA, kan det oppleves som en reise tilbake i tid.

Rosemaling, nasjonalromantikk og lefser er en sentral del av den norskamerikanske kulturarven.

– Vi tror alle går rundt i bunad

Det er «hygge», men på en annen måte enn vi er vant til i dagens Norge.

Har de hørt om fredagstaco, mon tro?

Norskamerikaner Eric Dregni har skrevet flere bøker om norsk kultur med spenstige titler som «In Cod We Trust: Living the Norwegian Dream», «Vikings in the Attic: In Search of Nordic America» og «For the Love of Cod: A Father and Son’s Search for Norwegian Happiness».

– Vår visjon av Norge er den versjonen man så for over 100 år tilbake i tid. Vi tror alle går rundt i bunad, synger ved fjordene og reiser ut i sine små båter. Når du spør folk hva som er typisk norsk, så svarer de lutefisk og lefse, sier Dregni til Nettavisen.

Han påpeker at landet vårt er langt mer moderne enn de norskamerikanske byene fremstiller Norge som.

– Hvorfor tror du norskamerikanere har hengt seg opp i gamle norske tradisjoner?

– Når de drar tilbake til Norge, drar de dit forfedrene kom fra, og det er jo fjordene. Det blir Norge i et nøtteskall, påpeker Dregni.

Er norskamerikanske byer Trump-land?

Norskamerikanere er ivrige etter å ta vare på den norske kulturarven, men ikke like ivrige etter norsk politikk.

På Nettavisens reise gjennom ulike norskamerikanske byer i delstatene Iowa, Wisconsin og Minnesota så vi en tydelig trend:

I rurale norskamerikanske områder, virker det som flertallet skal stemme på Trump.

– Hvis du snakker med folk i hjembyen min, bondefolk, tror jeg 90 prosent skal stemme på Trump, sier norskamerikaner Jeff Kindseth.

Han har vært i Norge utallige ganger, studert norsk og jobber også med en bok om avdøde norskamerikanere.

– De vil drive sitt eget lille kongedømme

Norskamerikanere på bygda blir ikke skremt vekk av hva Trump sier, forklarer han.

– Selv etter å ha hørt alle disse tingene om Trump, bryr de seg ikke.

Han mener norskamerikanere i distriktene er mer opptatte av retten til å bære våpen og lave skatter.

– De vil drive sitt eget lille kongedømme uten innblanding og regler fra myndighetene.

Les også

Trump-velgere: – Dette landet går i vasken

Altså svært ulikt kongedømmet Norge.

Mange norskamerikanere er også religiøse, og ønsker strengere restriksjoner på abort.

– Det kan være det som avgjør det. De bryr seg ikke om Trump er kristen eller ei. Det viktigste er at han støtter strengere abortlover og velger konservative dommere til USAs høyesterett, påpeker Kindseth.

Les mer om norskamerikanere her: Norsk-amerikanerne er siste brannmur mot Trump og Norskamerikanere kan bli avgjørende i kritisk vippestat

– Folk ser til Norge

Men vi kan ikke skjære alle over én kam.

Det er norskamerikanere som er konservative og skal stemme på Donald Trump i år.

Men det er også norskamerikanere som ser med skrekk og gru på utviklingen og skulle ønske USAs politiske system og samfunnsstruktur var mer likt Norges.

– Når det kommer til politikk, ser folk her til Norge og Sverige, fordi forfedrene deres kom derfra. De hører for eksempel at myndighetene i Norge betaler for fødselen og støtter alenemødre. De tenker: Hvorfor kan ikke vi ha det sånn i Minnesota? Jeg tror folk lytter til det fordi det er fra Norge, sier Dregni som bor i Minneapolis.

– De klager over nordmenn nå

Men når Dregni er ute i distriktene og snakker om Norge med norskamerikanske grupper, er det langt fra alle som liker hva de hører.

– Hva som er interessant med norskamerikanerne, spesielt i Midtvesten, er at de klager over nordmenn nå. De tenker dere er bortskjemte og at dere ikke vet hva hardt arbeid er, sier Dregni.

– Når vi snakker om det norske helsesystemet, at myndighetene hjelper hvis du for eksempel er alenemor, er det mange som tenker at Norge er et

Norge, med alle våre alkohollover og tobakklover, kommer på andreplass på den såkalte «Nannystate-indeksen», som har som formål å måle de verste stedene i Europa å drikke, spise, røyke og bruke e-sigaretter.

Dregni mener derimot amerikanerne i USA bruker begrepet for å beskrive hvordan myndighetene passer på nordmenn.

– Det er en viss sannhet i det, men hvorfor skal man ikke gjøre det? Hvorfor skal ikke alenemødre få hjelp? Vi er jo bekymret for barna og vil hjelpe, påpeker han.

Kan det være sjalusi?

I lokalavisen Minnesota Tribune har Dregni skrevet flere artikler der han skryter av det norske systemet.

– Hver gang jeg drar til Norge, går jeg ti år inn i fremtiden, skrev han i fjor.

Fra tid til annen kan en hissig leser dukke opp i innboksen med det passiv aggressive budskapet: «Hvis det er så bra i Norge, hvorfor flytter du ikke bare dit?»

– Du sier at norskamerikanere tenker nordmenn er litt bortskjemte. Tror du det kun går på alt vi får av myndighetene, eller tror du også det kan være et snev av sjalusi fra norskamerikanere?

– Ja, det er nok definitivt litt av det også.

Dregni minner om at forfedrene til dagens norskamerikanere var fattige og sto uten land i Norge.

I Norge slet vi med overbefolkning og fattigdom da den store utvandringen fant sted.

– Hvis du var rik i Norge, dro du ikke over.

– Alle i Norge har Tesla

USA fristet med billig jordbruksland og religionsfrihet.

– Men de måtte jobbe hardt her. Og det er skikkelig kaldt her om vinteren. Det var en intens tid. De bygde gårder og et liv her, men når du ser tilbake på hva som har skjedd i Norge, sier Dregni før han legger til:

– Alle i Norge har Tesla. Det er en fancy bil. Du ser Teslaer her, men ikke i nærheten av så mange som dere har. Og så blir spørsmålet: «hvor kom all denne velstanden fra?» Det er olje, men også skattestrukturen, sier Dregni.

– I Norge skjer ikke det

Han påpeker at nordmenn deler på velstanden og at milliardærer i Norge har et høyt skattetrykk.

– I boken skriver jeg om skattekulturen, og I Norge skjer ikke det.

Likevel er delstaten Minnesota der Dregni og Kindseth bor nærmere norsk politikk enn mange andre delstater i USA.

– Vi er litt likere Norge her. Vi har høyere skatter og vil tilby flere tjenester, sier Jeff Kindseth.

Mye av det er på grunn av Minnesotas guvernør og nå Kamala Harris´ visepresidentkandidat Tim Walz, mener Dregni.

Han påpeker at de fleste i Minnesota, under loven Minnesota Care, har tilgang på helseforsikring. The North Star Promise gir alle som tjener under 80.000 dollar tilgang på utdanning uten å måtte betale skolepenger.

Walz har også sikret elever gratis skolemat og tamponger, noe ikke alle norske elever får i dag.