Jan Mayen, Norge og USA

«Norsk strategisk beliggenhet i Arktis gir oss en spesiell amerikansk velvillig plass», sier utenriksminister Espen Barth Eide om det store spillet Norge nå driver med Trump-USA. Men hverken han, statsminister Jonas Gahr Støre eller sentrale norske politikere utdyper hva Norge i tilfelle skal tilby til gjengjeld for gunst fra Trump-USA.

Hva vil f. eks. Norge svare om Trumps USA kommer med et ønske om ishavsøya Jan Mayen som fremskutt amerikansk base? Ikke bare for fly eller marinestyrker, men som uhyre viktig lokalisering for det nye hyperavanserte kanadisk-amerikanske forsvarssystemet «North American Aerospace Defence System» (NORAD) som nå bygges ut. Det er detaljert omtalt på hjemmesidene i den kanadiske regjering.

Systemet omfatter topp moderne radar som kan se under horisonten, satellittovervåkning og sensorer på havbunnen for å overvåke ubåttrafikken. Moderniseringen omfatter Arktis fra Alaska til Nord-Europa. Canada deltar aktivt med å bygge ut NORAD ikke bare i sin del av Arktis, men med sterke ønsker om at Danmark, Grønland og Island bør slutte seg til.

En serie med spesielle kontrollsentraler vil også bygges ut fra nå av og frem mot 2029. Oppgaven er å avsløre tidlig oppskytninger av interkontinentale atombærende raketter fra også Nord-Korea. Den korteste vei går nemlig via Arktis.

Da kan vi lett se for oss en radar- og satelittstasjon på Jan Mayen og at øya inngår i en kjede med sensorer på havbunnen for å stenge inne russiske og kinesiske ubåter. Hva hvis Trump krever en slik sensorkjede fra Jan Mayen til Nord-Norge?

I dag er Jan Mayen kun en værvarslingsstasjon, men allerede i november 2019 fikk vi en anelse om ny tid for Jan Mayen. Da landet det nemlig en C-130 Hercules fra det amerikanske flyvåpen på Jan Mayen. Offisielt for å bistå Norge med å bringe forsyninger til Jan Mayen.

Det forhindret imidlertid ikke de spesielt utsendte fagfolkene fra USAs flyvåpen i å kartlegge omhyggelig fordelaktige innflygings-traseer til den vel 1500 meter lange grusbanen, punkter for luftvernskyts og i tillegg ta prøver av bakken for å finne ut hvor stor vekt banen tåler. Eller hvor store fly kan banen ta i mot. Det er også data viktige for å vurdere utvidelse og modernisering av flyplassen.

Å tro at flyet fra det amerikanske flyvåpen kun skulle hjelpe til med forsyninger, er som å tro på julenissen. For Putin-Russland vil amerikansk nærvær på Jan Mayen være en alvorlig utfordring. Moskva krevde derfor en forklaring fra Norge etter den amerikanske flygingen høsten 2019 og advarte sterkt mot en potensiell utvidet amerikansk bruk av Jan Mayen.

Det er lett å forstå, fordi fra Jan Mayen vil USA – og NATO – så å si sitte på orkesterplass med fortløpende kontroll av all trafikk både på og under havets overflate samt i luftrommet. I dag er det ikke kun radar vi snakker om, men undervannssensorer som effektivt kan stenge gapet mellom Grønland-Island og UK.

Fremskutte baser med forsvarssystemer på Svalbard eller Bjørnøya er utelukket. Begge omfattes av Svalbardavtalen og skal være demilitariserte områder. Jan Mayen regnes som norsk område under fylkesadministrasjonen i Nordland, og det er ingen formelle barrierer mot styrker på Jan Mayen.

Norge hadde således en liten garnison på øya under den andre verdenskrig fra 1941. London-regjeringen ga også grønt lys for en overåkningssentral drevet av USA med amerikanske tropper fra 1943 av. Avtalen gjaldt til 1946.

Vi kan bare med en gang innstille oss på å møte en mye mer aggressiv amerikanske NATO-strategi med en president Trump som ikke legger skjul på at de NATO-land som ønsker beskyttelse fra USA må selv bidra sterkere enn noen gang før. Hva blir prisen for Norge?

Danskene har bråvåknet og er klar over at Danmarks rolle i Arktis og spesielt på Grønland nå kan bli utfordret av Trump-USA. I den danske nettavisen «Altinget.dk» for 7. november drøftes dette inngående. Danskene tror at de kommer til å se et sterkt amerikansk press på å komme inn på Grønland.

Ikke ved en gjentagelse av det latterlige forslaget fra Donald Trump om å kjøpe Grønland i 2019. Men som del av en forsvarsstrategi som toppfolk i Trumps leir drøfter kontinuerlig. Således viser «Altinget.dk» til sentrale navngitte kilder i det spesielle amerikanske National Security Council. På bakgrunn av Trumps seier i presidentvalget slår man fast at Trumps forslag om å se på Grønland som en stor eiendomshandel i 2019 kun forkludret det som var det virkelige målet.

Nemlig at Grønland skulle inngå en stor avtale som «Free Association» med USA. Lik tilsvarende avtaler med Marshalløyene i Stillehavet. Grønland er i en slik avtale selvstendig, men USA tar over forsvaret og kan bruke Grønland til å sikre det nord-amerikanske kontinent. For Danmarks regjering med statsminister Mette Frederiksen er dette neppe en ønskedrøm, for å si det mildt. Men har danskene noe annet valg enn å bøye seg?

Statsminister Gahr Støre snakker stadig om Norge som NATOs lyttepost i Arktis. Men det er noe langt annet enn en overvåkningsradar i Sørreisa og tilsvarende i Vardø. Det spesielle nordiske forsvarssamarbeidet i organisasjonen NORDEFCO ledes nå av Danmark.

Organet hadde møte på Island i oktober og skal møtes igjen i november i København. Det er selvsagt at forsvaret av havområdene i Arktis kommer til å stå høyt på agendaen, og at Norge står foran en sikkerhetspolitisk utfordring med sjokkerende alternativer. Det er åpenbart NORAD og Trump-USA som nå diskuteres også i Norden.

En ting er Jan Mayens strategiske verdi. Men hva hvis Trump også krever at Andøya Space Port med oppskytning av satellitter i lave polare baner må inngå i NATO-strategiene? Kan Norge motstå et slikt potensielt press – spesielt når vi ser hva som kan bli Grønlands skjebne?