STORTINGET (Nettavisen): Du har helt sikkert hørt det: Av land vi liker å sammenligne oss med, betaler Norge nest mest skatt. Ifølge OECD er det bare Frankrike i som har et høyere skattetrykk enn Norge.

Høyre har gjentatte ganger brukt det i angrep på regjeringen. Senest i helgen trakk Sylvi Listhaug det fram i et intervju med Klassekampen. Faktisk.no endte til og med opp å faktasjekke påstanden.

Statistikken til EUs statistikkeksperter i Eurostat .

Som så mye annen statistikk er det sant, men ikke nødvendigvis riktig.

Nye tall viser helomvending

Da Eurostat nylig publiserte nye tall for EU/EØS-land for 2023, var ikke lenger Norge i toppsjiktet etter et voldsomt fall fra året før.

Plutselig ligger Norge på 9. plass.

– Både Sverige, Danmark og Finland har et høyere skattetrykk enn Norge. Vi har det laveste skattetrykket i Skandinavia, ifølge Eurostat, sier finanskomiteens leder Tuva Moflag (Ap) til Nettavisen.

Norge ligger fortsatt over EU-gjennomsnittet, men bak våre naboland.

– Og det er når vi inkluderer tallene fra sokkelen. Hvis du tar bort de 78 prosentene som oljeselskapene betaler i skatt, så får vi jo den virkningen at skatten på vanlige folks lønninger faktisk er enda lavere, sier hun.

Både Eurostat og OECD beskriver at Norge egentlig ikke hører hjemme i toppen, men at 2022 var et veldig spesielt år:

– For Norges del er nedgangen mellom 2022 og 2023 hovedsakelig grunnet eksepsjonelt høye tall i 2022 som et resultat av høye inntekter fra olje- og gassektoren, skriver Eurostat.

– En veldig merkelig måte å snakke om skatt på

Finanskomiteens leder mener det har blitt hausset opp et inntrykk det ikke er grunnlag for:

– Jeg synes det er veldig synd at det blir skapt et inntrykk av at folk i Norge betaler høyere skatt enn de gjør. Da kan folk kjenne på en uro. Tina Bru i Høyre sa at vi burde feire at det ikke er opprør i gatene. Det er en veldig merkelig måte å snakke om skatt på.

– I Norge får du mye igjen for skattepengene du betaler. Vi har gode velferdstjenester som enten er gratis eller veldig billige, som også finansieres av oljepengene våre, og ikke kun skatt. Det har ikke nødvendigvis de landene som det ofte vises til i slike sammenhenger.

Moflag trekker fram barnehage som et eksempel, der man i andre land i større grad må regne på om det lønner seg å være i jobb.

– Tror du folk oppfatter at de betaler mindre i skatt?

– Jeg tror at folk har hatt det veldig tøft på grunn av at renta har økt, og vi har hatt høye strømpriser. Sånn sett er det nok andre deler av økonomien som har påvirket lommeboka mer. Men nettopp derfor er det viktig for oss å få fram at vi har bidratt gjennom ulike grep til å understøtte økonomien til folk. Totalt har vi brukt ca. 10,5 milliarder kroner på å senke inntektsskatten til folk.

Tallet på 10,5 milliarder er de totale skattekuttene på inntektsskatten i regjeringens periode.

– I tillegg har vi brukt mye penger på å målrette hjelp til folk i ulike livssituasjoner, enten det er studiestøtte, gratis SFO, billigere barnehage og så videre. Mange har nok opplevd at det har blitt tøffere og trangere, men det at vi har vridd skattene har gjort at det går i riktig retning og letter litt på presset, sier Moflag.

Høyresiden frister med mye større skattekutt

Nettavisen møter Moflag mellom møter i budsjettforhandlingene mellom regjeringspartiene og SV. Hun vil ikke røpe så mye av hva det diskuteres om der, men det er ingen tvil om at SV ønsker at skattene skal opp.

I sitt alternative budsjett foreslås det økninger i skatter og avgifter på et eller annet sted mellom 15 og 34 milliarder, avhengig av hvordan man regner.

Samtidig flyr Frp høyt på meningsmålingene. Sylvi Listhaug lover minst like store skattekutt som den forrige regjeringen fikk til. Det indikeres godt over 40 milliarder kroner.

Ap-toppen mener det ikke bør friste.

– Vi har også bidratt til at folk med vanlige inntekter har fått lavere skatt, men vi har brukt mer penger på å styrke velferdstjenester. Det er det som er grunnmuren i modellen, og som gjør at du får mye igjen for pengene i Norge, fordi vi investerer det i felles tjenester, sier Moflag, før hun igjen begynner å ramse opp skrytelisten til regjeringen, som inneholder alt fra kutt i momsen på kommunale avgifter til reduserte barnehagekostnader.

Les også: Moms på kommunale avgifter reduseres

– Mer attraktivt å komme seg i jobb

Men det er særlig én ting hun mener har gått under radaren:

– Vi har bidratt til å øke frikortgrensen, som gjør det mer attraktivt for de unge å komme seg i jobb. Vi har økt grensen for når du kun betaler trygdeavgift, men ikke skatt, til 200.000 kroner, dette synes jeg ikke har fått nok oppmerksomhet i årets budsjett, det har forsvunnet. Vi gjør det mer attraktivt å jobbe for de med de laveste inntektene, fordi du sitter igjen med mer av lønna.

Moflag fremhever livsløpsperspektivet:

– Hvis uhellet skulle være ute, hva er det da som er tryggheten til oss alle sammen? Det er at velferdstjenesten er der. For de fleste vil det være sånn at i perioder i livet så får du mer igjen av velferdsstaten enn du bidrar med. Det livsløpsperspektivet blir tryggere for alle sammen når du vet at velferdstjenestene er sikret gjennom hele livet.