Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Dersom Tulsi Gabbard blir godkjent som øverste nasjonale sjef for alle USAs etterretningstjenester (Director of National Intelligence, DNI), vil det utgjøre en trussel mot Europas og Norges sikkerhet.
Allerede i 2022 ble hun kalt «Russlands kjæreste» av den populære russiske programlederen Vladimir Solovjov. I programmet sitt viste han også et klipp fra et intervju hun hadde gjort med den tidligere Fox News programlederen Tucker Carlson.
Hos Fox News har hun vært en velkommen gjest, og har gang på gang gjentatt de sensurerte russiske statsmedienes konspirasjonsteorier og løgner. Så mye russisk propaganda ble det fra Gabbard at Hillary Clinton til slutt kalte henne en «russisk påvirkningsagent».
Anders Magnus
Anders Magnus har vært utenrikskorrespondent for NRK på tre kontinenter: Afrika, Asia og Amerika. Siste utstasjonering var Washington DC, hvor han dekket mesteparten av Donald Trumps regjeringstid – og starten på Jo Bidens.
Gabbard kan gjøre mest skade
Nå har påtroppende president Donald Trump nominert henne til å bli USAs kommende nasjonale etterretningsdirektør, når han overtar makten 20. januar. Selv om hun aldri har hatt noen erfaring med etterretning.
Tulsi Gabbard er ikke så kjent, og har ikke fått like stor oppmerksomhet som de mest oppsiktsvekkende av Trumps nominasjoner til sin nye regjering. Valgene av Matt Gaetz som justisminister og Pete Hegseth som forsvarsminister har skapt mye oppstyr. Begge har minimal erfaring med å lede noe som helst, og begge er anklaget for å ha forbrutt seg seksuelt mot mindreårige kvinner. Trump vil også ha vaksine-skeptikeren Robert F. Kennedy jr. som helseminister.
Alle disse tre kan selvsagt gjøre mye skade i USA dersom de blir godkjent av Senatet. Men for Norge og Europa er det nok en eventuell godkjenning av Tulsi Gabbard som nasjonal etterretnings-direktør som blir mest skadelig.
Les også: Nå er vi alene
USAs svar på Kari Jaquesson
Hvem er så Tulsi Gabbard? Hun kan sies å være en slags amerikansk versjon av den norske treningsinstruktøren Kari Jaquesson, eller kanskje helst omvendt. Begge har vært på besøk hos Syrias morderiske diktator Bashar al-Assad og skrytt av ham. Og begge er anklaget for å spre russisk desinformasjon og propaganda.
Men der Kari Jaquesson er en ubetydelig kuriositet i det norske politiske landskapet, vil Tulsi Gabbard utgjøre en fare for alle land i Europa som kan bli truet av Russland.
Etter Putins angrepskrig mot hele Ukraina i 2022 skrev Gabbard på X: «Denne krigen og lidelsene kunne enkelt vært unngått dersom Biden-regjeringen og Nato simpelthen hadde anerkjent Russland legitime bekymringer for landets sikkerhet.»
Det er altså USA og Nato sin skyld at Putin startet sitt angrep på nabolandet. Gabbard har også gått hardt ut mot vestlige sanksjoner mot Russland, og sier at de ikke har noen effekt.
Les også: Nå har vi all grunn til å være nervøse
«En russisk kamerat» i Trumps regjering
Putins russiske TV-lakeier gleder seg over nominasjonen av Gabbard. Den statskontrollerte TV-kanalen Rossija-1 kaller henne «en russisk kamerat» i Donald Trumps påtroppende regjering.
Et syn som også deles av hennes kritikere i USA. Den amerikanske historieprofessoren Ruth Ben-Ghiat utga i 2020 boken «Strongmen» om autoritære ledere. Nå skriver hun om Tulsi Gabbard:
«Å nominere Gabbard som nasjonal etterretningsdirektør er å smiske seg inn med Putin. Det forteller verden at Amerika under Trump vil være Kremls allierte, ikke deres fiende.»
Ben-Ghiat konkludere slik: «Da får vi en nasjonal sikkerhetssjef som kan ødelegge vår nasjonale sikkerhet.»
Trussel mot Europa – og Norge
Tulsi Gabbard som nasjonal sikkerhetsdirektør i USA kan bli en trussel mot USAs sikkerhet, men også mot Europas og Norges sikkerhet. Særlig dersom hun følger opp den nære kontakten med Russland som Donald Trump startet allerede i sin første periode som president.
Vi husker jo alle toppmøtet i Helsinki der han avviste bekymringene fra sine egne etterretningstjenester og stolte mer på det Vladimir Putin hvisket ham i deres én-til-én-samtale bak stengte dører.
Dersom Gabbard velger å behandle Russland som en venn, vil dette nødvendigvis måtte få konsekvenser for Norges og Europas etterretnings-samarbeide med USA.
Storparten av norske etterretnings-ressurser brukes til å kartlegge truslene fra Russland og Kina. Men særlig de russiske militære utfordringene i nord blir nøye overvåket fra norsk side. Dette er etterretnings-innsamling som delvis er initiert og betalt fra USA, og som det hittil har vært naturlig at vi utveksler med vår nærmeste allierte.
Er vi forberedt?
Enn så lenge vil nok dette samarbeidet mellom norske, europeiske og amerikanske sikkerhetstjenester foregå som tidligere. Men om man kan mistenke at den amerikanske etterretningsdirektøren velger å dele slik informasjon med et Russland som hun betrakter mer som en venn enn som en fiende, må alarmen gå i Norge. Da kan vi ikke lenger fortsette å samarbeide om utveksling av etterretning, for eksempel fra nordområdene.
Alt nå bør våre egne sikkerhets- og etterretningstjenester ta inn over seg at vi kan stå overfor en helt ny virkelighet etter at Donald Trump overtar makten i Det hvite hus 20. januar. Så kan man selvsagt håpe at Senatet ikke kommer til å godkjenne Tulsi Gabbard som ny nasjonal etterretningsdirektør.
Men det er bedre å være godt forberedt på et mulig utfall enn å bli overrasket over at det man håper ikke slår til.