Klar beskjed fra britisk general: – En del av Norge er minst like viktig å beskytte som grensen. Soldatene hans har en nøkkelrolle i den jobben.
Publisert: 26.11.2024 22:49 | Oppdatert: 29.11.2024 10:03
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
Vis mer
Spørsmålet er konkret og enkelt: Hvor raskt vil allierte soldater være på plass i Norge dersom det oppstår en trusselsituasjon?
Svaret fra sjefen for Royal Marines er kontant:
– Kommandosoldatene våre vil være de første fra Norges Nato-allierte som vil komme til Norge. Og det vil skje raskt. Det kan dere stole på, understreker general Gwyn Jenkins i et eksklusivt intervju med Aftenposten.
De amfibiskeamfibiskeNoe som kan fungere både i vann og på land. styrkene til Royal Marines utgjør fortroppen til Natos flernasjonale reaksjonsstyrke Joint Expeditionary Force (JEF). De britiske marinejegerne vil trolig være på plass før vi merker at de er her.
– Ideen bak disse kommandostyrkene er å sende inn robuste soldater i små enheter først. Kombinert med bruk av høyteknologiske våpen vil dette gi en uforholdsmessig stor effekt mot en overlegen makt, sier Jenkins.
En av toppene i det britiske forsvaret
Gwyn Jenkins startet karrieren i Royal Marines i 1990 og var utplassert i både Nord-Irland, Irak og Afghanistan.
Vis merKnyttet sammen med rør
Uansett hvor behovet vil melde seg: Norge er ikke et ukjent terreng for Royal Marines. I over 50 år har de vært britenes vinterkrigere og øremerket krigføring i Norge.
Som ung soldat var Jenkins selv i Norge på vintertrening.
– Første gang jeg var her, i 1990, var jeg på skitrening utenfor Lillehammer. Til å være brite er jeg ikke blitt så verst til å gå på ski, sier han.
Men den sikkerhetspolitiske situasjonen har endret seg. Storbritannia og Norge er også knyttet sammen på en helt annen måte enn tidligere.
Det gjør at de britiske kommandosoldatene kan bli satt inn andre steder enn på landjorden.
– Vi er nå kommet til et punkt der våre felles rørledninger og kabler er minst like viktige å beskytte som Norges grenser, mener Jenkins.
– Hvor mye kan du si om det som gjøres i dag for å beskytte dem?
– Ikke mye. Norge og Storbritannia samarbeider om dette, og neste år håper jeg at vi kan kunngjøre noen nye teknologiske løsninger for hvordan vi skal overvåke og beskytte denne infrastrukturen.
Dette er noe av bakteppet for det som nå skjer. Samarbeidet mellom Norge og Storbritannia skal styrkes. Det er allerede tettere enn det noen gang har vært siden andre verdenskrig.
Gwyn Jenkins hyppige reiseaktivitet over Nordsjøen viser dette. I høst har han besøkt Norge ukentlig. Hovedformålet er å pleie forholdet til Norge.
– Det er veldig enkelt å finne argumenter for hvorfor vi må styrke dette forholdet. Det er bare å se på kartet, sier han.
En del av den britiske marinen
Royal Marines er en amfibisk spesialstyrke bestående av rundt 5800 soldater. Styrken er en integrert del av den britiske marinen.
Vis merKong Harald er æresoberst
I tillegg til møter med politikere, forskere og næringsliv inkluderer norgesbesøkene også en årlig audiens hos kong Harald. Kongen er nemlig æresoberst i Royal Marines.
– Audiensen innbefatter en oppdatering om hva Royal Marines gjør, og vi lytter til hans råd om hva marinesoldatene kan gjøre i Norge.
Audiensen har også noen formelle punkter på agendaen, der Royal Marines skal forsikre seg om at æresobersten utøver sine plikter. Men mest av alt er det personlige og hyggelig møter, ifølge Jenkins.
– Han er entusiastisk og genuint interessert i Royal Marines. Så denne muligheten til å holde ham oppdatert er viktig.
Jenkins kunne i høst fortelle kongen at 2000 marinesoldater skal gjennomføre vintertrening i Norge neste år. Dermed er britene på vei tilbake til nivået de lå på under den kalde krigenden kalde krigenBetegnelsen på den intense politiske konfrontasjonen som oppstod mellom USA og Sovjetunion etter 2. verdenskrig og frem til Sovjetunionens fall i 1991..
Samtidig har Jenkins lagt merke til en vesentlig endring i dagens soldater sammenlignet med hans egen generasjon.
– Dagens soldater er bedre enn det vi noen gang var. De er mer motiverte, de er mer opptatt av trening og helse enn det vi var. Og de er teknologisk dyktigere.
Tror USA vil bli i Nato
Det er ikke bare Jenkins militære rolle som bringer ham til Norge. Som sentral rådgiver for den britiske forsvarsministeren, John Healey, kan han langt på vei beskrives som en sendemann fra den britiske regjeringen.
Hans siste norgestur var bare noen dager etter at Donald Trump ble valgt til USAs neste president. Jenkins er ikke så urolig for at Trump skal trekke USA ut av Nato.
– Folk er bekymret for usikkerheten. Men Trump er en pragmatiker. Jeg er sikker på at han vil støtte oss dersom vi fortsetter å støtte oss selv.
Men dersom Trump vender blikket bort fra Europa, hvem skal et lite land som Norge lene seg til? Jenkins peker på E3, det litt uformelle utenriks- og sikkerhetssamarbeidet mellom Frankrike, Tyskland og Storbritannia.
Han tror intern politisk stabilitet vil være avgjørende for hvilket av disse tre landene som vil kunne ta en lederrolle i et Nato uten USA. Politisk uro internt i Frankrike og Tyskland kan føre til at Storbritannia vil kunne ta den rollen, ifølge Jenkins.
Venner etter fregattvalg?
Det militære samarbeidet med Storbritannia kan ta et nytt steg neste år. Britene er i finalerunden – sammen med Tyskland, Frankrike og USA – når Norge skal velge samarbeidspartner for Norges nye fregattklasse.
Jenkins’ mange besøk til Norge i høst handler blant annet om å selge inn den britiske T-26-fregatten. Fregattens antiubåt-kapasitet er ifølge Jenkins dens beste fortrinn sammenlignet med konkurrentene.
– Vi vil fortsatt være venner om dere skulle velge noe annet. Vi vil fortsatt samarbeide, og vi vil fortsatt være allierte som trenger hverandre. Men det vil ikke bli like bra som det vil bli med en felles fregattype.