Så mykje har kraftproduksjonen auka dei siste 20 åra – NRK Vestland

Harald Solberg, leiar i Norsk industri

Oversikta viser at det praktisk talt ikkje er gitt konsesjon til vesentleg kraftutbygging dei siste fem åra. Med tanke på den store energiomstillinga og elektrifiseringa av både transport og industri fører dette til at vi går mot kraftunderskot rundt 2030. Dette er ei stor utfordring for den langsiktige konkurranseevna i industrien.

Are Tomasgard, LO-sekretær

Veksten i produksjonskapasitet dei siste åra er så låg at overskotet vårt blir borte svært raskt. Det er tildelt plass i nettet til eit forbruk som vil fjerne kraft overskotet i løpet av kort viss det kjem. Utfordringa for Noreg er at kraftprisen vil stige som følge av vårt eige auka forbruk. Når overskotet blir mindre, må Noreg importere meir. Noreg treng meir kraftproduksjon.

Ole Erik Almlid, NHO-leiar

Når vi har for lite av noko, går prisen opp. At Noreg har for lite kraft, betyr ikkje at det blir mørkt i husa, men at straumprisane vil stige og mange bedrifter vil slite med å få drifta til å bli lønnsame. I verste fall betyr det at bedrifter bukkar under, og at vi mistar arbeidsplassar og levedyktige lokalsamfunn. Eg forventar at dette blir ei viktig sak i valkampen over heile landet.

Øistein Schmidt Galaaen, direktør for produksjon og berekraft i Fornybar Noreg

Tala viser at mangel på konsesjonar er ein stor barriere for å sikre auka kraftproduksjon. Det har vore krevjande å komme i gang med vindkraft på land etter at konsesjonsbehandlinga stansa i 2019. Næring og myndigheiter har nå felles ansvar for at vi kjem i gang på ein god måte. Regjeringa skal ha honnør for auka ressursar til konsesjonsbehandling og digitalisering.

John Fiskvik, styreleiar i Motvind Noreg

Vi ser stadig at DNVs ferske rapport om det grøne skiftet i Noreg blir trekt fram som sanningsvitne i debatten om vindkraft, og som ei løysing på det som blir omtalt som Noregs «kraftkrise». Men kva er denne krisa eigentleg, og kven tener på at ho blir framstilt som nærast uunngåeleg?

Isak Lekve, De Facto

Det er bra at vi har klart å auke produksjonen med eit stort beløp dei siste 20 åra. Det eg derimot er kritisk til er at mange aktørar «blåser opp» forventingane til auka forbruk i framtida, og bruker dette som eit argument for å seie at vi styrer mot «negativ kraftbalanse», og implisitt – at vi må bygge ut meir for å sikre låge prisar og industri. Det stemmer ikkje.

Haakon Barstad, politisk redaktør i Europower

Det kan verke som om kraftbransjen lever i ei boble med null påverknad på politikarane. I budsjetta finst det ikkje eit einaste forslag som vil styrke kraftutbygginga i vesentleg grad på kort sikt. Det er ein haug av festtale-punkt om kor viktig straum er og halleluja for vasskrafta, men ingen grep som vil forandre utbyggingstakten, verken av kraftproduksjon eller nett.

Rune Skjevdal, leiar i Norsk Grønnkraft

Vi er alvorleg bekymra for utviklinga i nye løyve innanfor småkraft. Vi har sett ein vesentleg auke i saksbehandlingstid dei siste åra. Ifølge Småkraftforeninga er det gitt 3 nye konsesjonar til småkraftverk dei siste fem åra til saman.

Knut Lockert, dagleg leiar i Distriktsenergi

Det er vår oppfatning at dei tiltaka til regjeringa ikkje gir dei voluma av fornybar kraft som vi treng framover. Det gjeld alle energiformer, likevel står det att å sjå i kva grad regjeringa lykkast med satsinga si på havvind.  Med aukande innslag av sol og vind i energimiksen hos oss og handelspartnarane våre blir effektoppgraderingane ekstra viktige.

Sverre Alvik, forskingsleiar for energiomstilling i DNV

Tabellen gir ei god oversikt over ny kraftproduksjon. Ikkje konsesjonspliktig solkraft, som det blir referert til, er stor i forhold til konsesjonspliktig solkraft (10x). Den er større enn det vesle som har vore av konsesjonspliktig kraft dei siste fire åra, men liten (under 2 %) av den totale nye kraftproduksjonen i 20-årsperioden.