– Vi hørte et drønn. Jeg så bølgen komme over oss. Barnet mitt ble revet bort fra meg, og bølgen dro meg under. Jeg ba til mine forfedre: «Jeg må overleve, jeg må overleve for å finne sønnen min».
Andre juledag 2004 var thailandske Supharat Srilao hjemme med sin tre år gamle sønn i hjemmet deres ved havet i byen Khao Lak.
På formiddagen oppdaget hun plutselig en massiv skygge i det fjerne.
– En svart bølge kom fra havet, forteller hun til National Geographic, 20 år etter kjempebølgene skylte inn.
Srilao er bare én av millioner som denne romjula ble rammet av historiens dødeligste tsunami.
Et ødeleggende skjelv
Bare minutter før klokka åtte på denne morgenen oppsto det et kraftig undersjøisk jordskjelv utenfor Indonesias kyst.
På det meste hadde skjelvet en styrke på 9,1 på Richters skala – tilsvarende 23 000 atombomber i Hiroshima.
Over 4000 nordmenn hadde denne jula tatt turen til ferieparadis i Thailand, Sri Lanka og Indonesia.
Andre juledag skulle de oppleve sitt livs mareritt. En naturkatastrofe med uante krefter.
Bølger, på en høyde opp til 30 meter, dundret inn som en vegg mot strendene i totalt 14 land denne morgenen.
Den tok livet av over 230 000 personer. 84 av dem var nordmenn.
Slik traff bølgen:
Klokka 07.58 lokal tid traff et massivt jordskjelv med episenteret omtrent 160 kilometer vest for den indonesiske øya Sumatra.30 minutter seinere treffer kjempebølger, inntil 10 meter høye, Sumatras vestkyst.En til to timer etter jordskjelvet kommer kjempebølgene til Thailand, det sørlige Myanmar og deler av Malaysia.To til tre timer etter jordskjelvet treffer bølgene Sri Lanka. Kort tid seinere ble også Sør-India truffet av bølgen.Tre til fire timer etter skjelvet traff bølgen øyene på Maldivene.Etter seks timer traff flodbølgen Somalia, Kenya og Tanzania.Åtte til ni timer etter skjelvet traff bølgen Rodrigues, Mauritius og Reunion.
Vis mer
Slik skjedde det
Det massive jordskjelvet oppsto på havbunnen i Indiahavet da de to jordplatene India- og Burmaplatene traff hverandre. Spenningen mellom jordplatene førte til at enorme mengder vann ble presset opp fra havbunnen.
På overflaten kunne man knapt merke det, og båter som var på det åpne havet opplevde bølgen som en vanlig havbølge.
Men da bølgene raste mot land, med en hastighet på rundt 700 kilometer i timen, kom katastrofen nærmere og nærmere. Med en ekstrem kraft rev de med seg alt de kunne finne.
DRO NED: Statsminister Kjell Magne Bondevik og norske myndigheter dro raskt ned til Thailand for å bistå thailandske myndigheter. Her besøkte han de pårørende som lette etter sine savnede i Phuket. Foto: Bjørn Langsem/Dagbladet.
Vis mer
Tsunamier er store havbølger som oppstår ved undersjøiske jordskjelv, skred, vulkanutbrudd eller skred fra land. De kan forflytte seg over store avstander med ekstrem hastighet.
Tsunamier skjer hyppigst i Stillehavet, men gjennom flere historiske kilder har man sett at det også har forekommet i Indiahavet og Middelhavet.
I Norge har det også oppstått store flodbølger etter ras fra land, som i Loen i Nordfjord i 1905 og 1936 og Tafjord i Møre og Romsdal i 1934. Bølgene førte til store ødeleggelser og tok mange liv.
Stanken av lik
Thailandske Supharat Srilao fant til slutt den lille gutten sin, men langt fra alle var like heldige.
Tsunamien var nådeløs.
Flere nordmenn har siden fortalt rystende historier om hva de opplevde. En kamp for livet.
Mange skjønte ikke hva som skjedde før det var for seint. Mens vannmassene rev alt med seg, måtte de klamre seg til hustak, trær og planker for å overleve.
I dagene etter lå flere hundretusen personer strødd, skadde og døde i landene rundt Indiahavet.
I havet, på strendene, i gatene og i skogen.
Den gloheite sola satte raskt gang i forråtnelsesprosessen.
Flere har siden fortalt om stanken av lik.
Derfor sto myndighetene overfor en kamp mot klokka for å identifisere de døde – både lokale og turister fra hele verden.
De dødes identitet
Så fort omfanget av katastrofen ble kjent, bestemte norske myndigheter for å sende ned flere team som skulle bistå myndighetene i flere land. Både med nødhjelp og identifisering av lik.
Totalt sendte Norge 82 politibetjenter, 10 rettsmedisinere, 26 rettsodontologer og 15 andre til identifiseringsarbeidet, skriver Aftenposten.
Dette skjedde
Et undersjøisk jordskjelv med styrke på 9,15 utenfor øya Sumatra utløste 26. desember 2004 den dødeligste tsunamien noensinne.Katastrofen kostet over 220.000 mennesker livet i landene rundt Indiahavet.Minst 525.000 ble skadd i flodbølgekatastrofen, og mer enn 1 million mennesker mistet hjemmene sine.Verst rammet ble Indonesia, der 168.000 mennesker omkom, de aller fleste i Aceh-provinsen.Andre land som ble hardt rammet, var Sri Lanka, India og Thailand. Også Bangladesh, Myanmar, Kenya, Malaysia, Maldivene, Somalia, Seychellene, Sør-Afrika, Tanzania og Jemen meldte om omkomne.Anslagsvis 4.000 nordmenn befant seg i land som ble rammet av tsunamien. 84 nordmenn omkom, blant dem 26 barn under 18 år.
Kilde: NTB
Vis mer
Et team med Kripos-etterforskere ble derfor raskt sendt til Thailand for å bistå med å finne ut hvem de døde var.
De var avhengige av å personlige gjenstander i identifiseringsarbeidet. Smykker, klokker og tatoveringer. Tann- og fingeravtrykk var også nødvendige.
LIKSAMLING: Kripos-etterforsker Asbjørn Hansen (til venstre), rettsmedisiner Torleiv Ole Rognum rettsmedisiner og kriposetterforsker Tore Per Bakken i Bang Muang i Thailand. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
Vis mer
Tidligere Kripos-etterforsker Asbjørn Hansen var blant dem som dro ned for å hjelpe til med identifiseringen.
Han omtalte det i Dagbladet i 2016 som den verste og mest krevende jobben han noensinne hadde hatt.
– Jeg kom til en tempelplass hvor det lå mellom 1400 og 2000 lik på bakken. Da skjønte jeg virkelig omfanget av katastrofen. Hvor enorm den var. Jeg så døde på svært nært hold og i store mengder, også barn, fortalte han til Dagbladet.
Foto: Reuters/Damir Sagolj
Vis mer
Ifølge Kripos var Norge først av landene med et stort antall døde til å identifisere alle sine omkomne borgere.
Likevel tok over et halvt år før de 84 nordmennene var identifisert. Den siste var en to år gammel gutt fra Narvik.
IDENTIFISERING: Identifiseringsarbeidet med obduksjon etter tsunamikatastrofen. Fra venstre: Lars Uhlin-Hansen, Inge Morild, Torleiv Ole Rognum og Ole Morten Størseth obduserer et av ofrene. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
Vis mer
Uten forsvarsel
– Disse hendelsene skjer uten forvarsel. Vi vet aldri når tsunamier vil inntreffe, men vi vet at de absolutt kan skje, sier Laura Kong, direktør for det internasjonale tsunamivarslingssenteret i Honolulu på Hawaii til Sciencse News.
De første varslingssystemene for å fange opp tsunamier, ble etablert på Hawaii i 1920-åra.
Et massivt jordskjelv i Chile i 1965 skapte en flodbølge som traff Japan og Filippinene på andre siden av Stillehavet.
Flere tusen personer mistet livet, og det ble tydelig at man trengte et felles varslingssystem.
SKYLDT PÅ LAND: Politibåten ble snurret rundt av bølgene og skyldt flere hundre meter opp på land før den stoppet oppe ved skogen. Av ti menn om bord overlevde bare tre. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
Vis mer
Hawaii Pacific Tsunami Warning Center (PTWC) ble opprettet på Hawaii og skulle sende varsel til 20 nasjoner rundt Stillehavet, basert på data hentet fra flere titalls seismiske stasjoner, samt tidevannsmålere som målte havnivået.
I 2004 var varslingssenteret for Stillehavet forsatt det eneste tsunamiovervåkningssystemet som dekket et helt hav. Dermed ble tsunamien oppdaget alt for seint.
Førte til endring
Tsunamien i 2004 har satt sine spor i historien. 20 år seinere blir man fortsatt påminnet hvor viktig det er å ha internasjonale samarbeid – både med varslingssystemer og krisehåndtering.
Det ble tidlig etablert at man trengte et bedre og nytt varslingssystem for tsunamier flere steder enn i Stillehavet.
Dermed ble det blant annet satt opp et varslingsystem bestående av flytende bøyer som skal observere og rapportere om plutselige endringer i vannivået.
Den skal utløse en alarm og gi folk en sjanse til å komme seg lagt nok vekk fra kysten før flodbølgen treffer.
NYTT VARSLINGSSYSTEM: Det nye varslingssystemet ble innført etter tsunamien.Foto: AP/NTB
Vis mer
Realiteten i 2004 var at man ikke var i stand til å forutsi hvor stort jordskjelvet var i tide. I tillegg fantes det ikke varslingssystemer i området, forklarer Finn Løvholt, teknisk ekspert ved NGIs avdeling for geofare og dynamikk, til Forskning.no.
I dag er det mer effektive varslingssystemer over hele verden.
– Alt i alt vil jeg derfor si at det er blitt sikrere. Samtidig er det viktig å huske på at en tsunami oppstår så sjelden at det nesten er umulig å måle hvor mye sikrere det er blitt de siste tiårene, sier han.