Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Som jordmor ser jeg at mange kvinner mangler kunnskap om sin egen kropp, og at det norske helsevesenet ikke alltid gir dem den informasjonen de trenger.

Sammen med min gode venninne Rakel Callanta, har vi innhentet historier fra kvinner og deres møte med helsepersonell. Her ser vi et mønster i et ganske stort helseproblem. Dette handler om hvordan kvinner blir møtt i helsevesenet, behandlingen de får og hva de selv tror er normalt.

Historiene vi har hørt er hårreisende, og vi setter et spørsmålstegn ved prioriteringer i helsevesenet. Som jordmor erfarer at disse problemene har en større negativ påvirkning hos kvinner.

Sjokkerende dårlig tilbud

I april bestemte vi oss for å se nærmere på hvilke problemer kvinner ofte gikk med. Fellestrekkene var problemer som urin-, luft-, avføringsinkontinens. Ryggprolaps, uspesifiserte smerter i nakke, rygg og bekken. Svangerskaps- og fødselsrelaterte problemer som bekkenløsning, splittede magemuskler, eller problemer med rifter i bekken- eller analmuskulatur. Samt vaginisme, endometriosesmerter og fremfall av livmor og nedre organer.

Listen er lang, men dette er de vanligste problemene som går igjen, og dette er kjente problemer som kvinner går rundt med i stillhet.

Forskning viser at slike problemer kan ha stor negativ påvirkning på kvinners fysiske og psykiske helse, som igjen går utover deres livskvalitet. Norske studier viser også at forebyggende trening kan være med å redusere flere av disse problemene. Vi ville derfor finne ut av hvilke tilbud som var tilgjengelig.

Her fant vi mange forebyggende og behandlende tilbud. Men dette var kun private ordninger, og disse er derfor ikke tilgjengelige for alle. Det sjokkerende er at det ikke finnes et allment tilbud som tilbyr forebyggende trening, og dette i hele Norden.

Les også: Mammaer burde hatt millionlønn for hjemmejobben

Godtar mye rart

Som helsepersonell og kvinne er det provoserende å høre deres historier. Vi kvinner går ofte lenge med et vedvarende problem før vi kontakter faglig hjelp. Flere formidler at de blir møtt med svar som «at det er et resultat etter graviditet», selv om problemet var der før graviditeten.

Det virker som et enkelt svar å komme med, og et svar vi opplever kvinner godtar. Vi kvinner godtar mye rart. Nesten hva som helst. Hvorfor er det slik?

Jeg har hørt om kvinner som må sjonglere kroniske smerter, familie og jobb. For å klare hverdagen blir de satt på sterke smertestillende for å mestre dagligdagse oppgaver. Dette har for enkelte resultert i innleggelse for avrusning. Det blir da tilføyd et nytt problem. Sikkert i beste mening, men etter vår mening, av lite kunnskap.

Mange kvinner tror at det er normalt å tisse på seg. Spesielt etter de har født barn. De opplever redusert livskvalitet, fordi de må gå med bleie. Det er faktisk vanlig at kvinner må gå med bleie, også godtar vi det når mye kunne vært unngått ved å forebygge.

Blir ikke prioritert

Vi hører kvinner forteller de må operere magemuskler etter fødsel. Grunnet plager fra splittede magemuskler. Som jordmor vet jeg at splittede magemuskler er normalt, fordi kjerne og bekkenmuskulatur blir tøyd under graviditet og fødsel. Med riktig trening og veiledning viser forskning at musklene samler seg igjen.

Etter stor påvirkning fra mediene erfarer vi at kvinner ser dette som unaturlig, og går til legen og blir henvist til operasjon. Disse operasjonene blir ikke prioritert i spesialisthelsetjenesten. Resultatet er at de som har råd til dette går til private klinikker for en operasjon. Mange erfarer samtidig at de ikke får bedre livskvalitet etter operasjonen, og at smerter og problemer vedvarer.

Mange formidler store utfordringer med fremfall av livmor. De venter på behandling, men blir nedprioritert. Ventelistene er lange og i mellomtiden går problemene ut over deres selvfølelse, sexliv, samliv, jobb og det sosiale. Dette problemet er altoppslukende når det kommer til helse og livskvalitet.

Flere blir henvist til operasjon, og noen får et pessar for å holde livmoren oppe. Mange får igjen høre at dette bare er et resultat av å ha født barn. Hva er årsaken til at helsepersonell svarer slik til kvinner?

Hadde en mann godtatt at ballen hans hang ut av tissen?

Eller verre er, at tissen plutselig går innover, i stedet for utover?

Det er for flaut

Vi kvinner kan gå lenge med et vedvarende underlivsproblem før vi kontakter helsepersonell. Mye av grunnen tror vi kan være forbundet med skam. Det er rett og slett flaut å brette ut om problemer om rumpe og tiss.

Kvinner er ofte kreative når det kommer til egenbehandling. Vi er villig til å prøve alt i vår makt for å få bukt med våre problemer. Det søkes på internett, kjøpes apparater og vitaminer, og vi sluker råd fra «eksperter».

Kvinner bruker mye penger på hokus pokus. For å sette det på spissen, putter vi heller opp en pottit oppi «dåsitta» enn å kontakte fastlegen.

Vi mener at kvinner ikke fortjener å gå i stillhet med problemer som kunne vært forebygget.