Et kraftig vulkanutbrudd i 1831 sendte så mye svoveldioksid opp i atmosfæren at gjennomsnittstemperaturen på den nordlige halvkule sank med rundt én grad celsius.

Nå har forskere endelig funnet ut hvilken vulkan det var. Det skriver CNN.

– Vi analyserte iskjerner fra Grønland og fant spor etter utbruddet i lagene av isen som stammer fra 1831 til 1834, sier Dr. William Hutchison ved University of St. Andrews til den amerikanske kringkasteren.

Massivt svovelnedfall

Ved hjelp av avanserte metoder klarte forskerne å spore partiklene tilbake til vulkanen Zavaritskii på Simushir-øya i Kurilene, en øygruppe mellom Japan og Russland.

Utbruddet skjedde mot slutten av den lille istida, en av de kaldeste periodene på jorda de siste 10 000 årene.

DRAMATISK: Et vulkanutbrudd brøt ut på Hawaii 23. desember, og lava pipler opp fra jordskorpen på en av verdens mest aktive vulkaner, Kilauea. Video: Reuters & X. Reporter: Daniel Wiese / Dagbladet TV
Vis mer

Forskerne fant at svovelnedfallet på Grønland var omtrent 6,5 ganger større enn i Antarktis i 1831, noe som tydet på at kilden var et stort vulkanutbrudd rundt breddegradene som ligger mellom ekvator og polene på den nordlige halvkule.

– Det øyeblikket i laboratoriet da vi analyserte asken fra vulkanen og iskjernen sammen, var virkelig et eureka-øyeblikk, forteller Hutchison.

Avlingssvikt og hungersnød

Han synes det er overraskende at et så stort utbrudd aldri ble rapportert.

– Kanskje finnes det rapporter om askenedfallet gjemt i et støvete hjørne av et bibliotek i Russland eller Japan, sier Hutchison.

Utbruddet førte til kjøligere og tørrere forhold på den nordlige halvkule.

Det fulgte rapporter om hungersnød som rammet millioner av mennesker i India, Japan og Europa. Vulkansk nedkjøling av klimaet kan ha ført til avlingssvikt, ifølge Hutchison.

Plantar fascitt: Legens kraftige advarsel

Plantar fascitt: Legens kraftige advarsel

Funnet viser at vulkaner på avsidesliggende steder kan ha store globale konsekvenser som vi kanskje ikke er forberedt på å takle.

Varsler gigantutbrudd

Nå oppfordrer Hutchison både samfunnet og forskere til å tenke på hvordan vi skal håndtere neste store utbrudd.

LAVASTRØMMER: Slik så det ut på kanariøya La Palma i 2021. Foto: Emilio Morenatti, File/NTB

LAVASTRØMMER: Slik så det ut på kanariøya La Palma i 2021. Foto: Emilio Morenatti, File/NTB
Vis mer

Og det kan komme allerede i vårt århundre, ifølge forskere.

I et intervju med CNN forteller klimaforskeren Markus Stoffel at risikoen for at verden blir rammet av et massivt utbrudd i dette århundret, er én av seks, ifølge geologiske data.

Ved et massivt utbrudd kan en hel by bli utslettet. Forskere som CNN har snakket med, forteller at det er estimert at det bor omkring 800 millioner mennesker innenfor cirka 100 kilometer fra en aktiv vulkan.

Når hele himmelen faller ned

Når hele himmelen faller ned

I tillegg til befolkningstettheten, peker Markus Stoffel på at menneskeskapte klimaendringer har økt temperaturen på kloden.

– Utbruddet vil forårsake klimakaos. Menneskeheten har ingen plan, uttaler han til CNN.

Denne artikkelen er laget ved hjelp av KI-verktøy, og kontrollert av Dagbladets journalister. Mer om våre redaksjonelle retningslinjer og bruk av KI her.