Meninger
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Som utvekslingsstudent i USA dette høstsemesteret har jeg vært førstehåndsvitne til et historisk presidentvalg.
Det politiske klimaet har vært betent og splittet, men som jeg har påpekt i tidligere leserinnlegg, er dette ikke like synlig i hverdagen på Hawaii som jeg kanskje hadde forventet.
Likevel hender det at polariseringen dukker opp i hverdagslivet også. Et par dager etter valget, da det virket som samfunnet allerede hadde gått videre, så jeg en mann på gaten med et iøynefallende skilt. «Death to Democrats» sto det, skrevet med store, røde bokstaver.
Det har vært utrolig spennende å se og oppleve hvordan valget har påvirket samfunnet jeg har bodd i og menneskene jeg har vært omringet av.
Selv nå, to måneder etter at resultatet ble klart, hører jeg kommentarer her og der fra misfornøyde amerikanere som gjerne skulle sett et annet utfall. Dette er en opplevelse jeg ser for meg kunne vært annerledes i en hvilken som helst annen delstat. Hawaii er tross alt en av få delstater hvor flertallet av befolkningen stemte på Harris og ikke Trump.
Som dere kanskje har fått med dere fra sosiale medier og nyheter, er det flere av de misfornøyde amerikanerne som vurderer å forlate landet etter valgresultatet. Hele to ganger har jeg snakket med amerikanere som har fortalt om flytteplaner til en velkjent destinasjon – Norge.
«No way, you’re from Norway? We’re leaving this country as soon as we find a place! We’ve been looking for houses in Norway», sa en ansatt i en liten butikk i Princeville, Hawaii.
Hun fortalte hvilket område hun og ektemannen, som har norsk slekt, planlegger å flytte til, og når de sannsynligvis drar. Hun la ikke skjul på at flyttingen er et direkte resultat av valgresultatet:
«I’m not living in a country with a criminal president».
Også en Uber-sjåfør jeg snakket med, hadde lignende planer, selv om de ikke var like konkrete.
«Norway’s a good option. Would you recommend it? I don’t want to stay here when Trump’s going to be running things again».
Tydeligvis er det flere som vurderer å flytte, men de fleste blir nok værende.
Mange jeg har snakket med, uttrykker en blanding av spenning og nervøsitet i møte med de neste fire årene. Noen er optimistiske og tror at ting vil ordne seg uansett, mens andre går inn i 2025 med en dyp bekymring for fremtiden til landet sitt.
Hvordan det nye lederskapet vil bli, gjenstår å se.
Bli med i debatten i Trøndelag!