Tourettes syndrom, OCD og depresjon

Odd Nerdrum:

Norges nye seerfavoritt åpner seg om utfordringene ved lidelsene sine.

TØFT: Odd Nerdrum forteller om flere lidelser som har preget ham gjennom oppveksten. Foto: Andreas Fadum / Se og Hør

Odd Nerdrum (80) har i løpet av de siste ukene sluppet det norske folk tettere inn på seg gjennom familiens dokuserie «Familien Nerdrum». Serien ble raskt en seerfavoritt, og Nerdrum-gjengen er mer populære enn noen gang.

Men familiens overhode, Odd, har vært i gamet lenge. I mer enn 50 år har han vært en kjent kunstner i Norge, men privatlivet har han foretrukket å holde privat.

I 2022 gjorde han imidlertid et intervju med Dagbladets Magasinet, og der kunne han fortelle om personlige utfordringer – nærmere bestemt tre ukjente lidelser.

Odd har tidligere fortalt om en tøff oppvekst, og at han ikke fikk vite hvem som var hans biologiske far før han var 50 år. 

Som et «uekte» barn ble han, ifølge seg selv, behandlet annerledes. I tillegg hadde han en voldelig stefar. 

I Magasinet-intervjuet forteller han om flere ukjente lidelser. Oppveksten hans ble nemlig preget av at han led av Tourettes syndrom, en lidelse som kjennetegnes ved plutselige, ufrivillige bevegelser eller lyder.

– Jeg hadde voldsomme, fysiske tics. Kunne stoppe, kaste og vri på hele overkroppen og veive med armene. Det gjorde meg ikke akkurat populær blant damene. Det har vært et problem uten at jeg har forstått det selv. Det er derfor jeg ikke vil ta av meg hatten for din skyld. Jeg ble selvsagt gjort narr av, åpnet Odd.

Ettersom årene gikk avtok imidlertid ticsene, men ble erstattet med OCD – som enkelt kan forklares som tvangstanker.

På spørsmål om han slet med tvangstanker, bekreftet han det:

– Ja, og med depresjon. I perioder. Ticsene er borte, akkurat som mitt mellomnavn Olaf. Jeg har alltid vært et lett bytte, et ensomt dyr. Jegere ser det: et streifdyr som ikke følger flokken.

I dokuserien har kunstneren beskrevet seg selv som en flyktning som hele tiden har vært på flukt, og alltid vært utenfor. Likevel insisterer han på at han er ensom.

– Jeg har jo familien og studentene mine. Jeg føler meg ensom sammen med folk. Jeg ser på meg selv som usedvanlig heldig, understreket han i intervjuet.