Vindkraft, Motvind Norge | Gaute Tjensvolls forhold til fakta og konstruktive løsninger

Tjensvolls tilsvar i Nordnorsk Debatt av 8.januar – «La oss hold oss til fakta og konstruktive løsninger» må karakteriseres som – i beste fall – faktafordreining. Én ting er helt sikkert: At en kommersiell vindkraftaktør som Fred. Olsen Renewables skal være mer troverdig enn en frivillig klima- og miljøorganisasjon som Motvind Norge – med nærmere 22.000 medlemmer – faller vel egentlig på sin egen urimelighet.

På denne bakgrunn vil jeg derfor ikke bruke mange kalorier på å «angripe» Tjensvolls mange påstander i hans tilsvar. Det har jeg allerede gjort i mitt tilsvar av 6. januar.

Det som generelt menes med fakta, er riktige og sikre opplysninger om virkeligheten fra pålitelige kilder. Dette betyr eksempelvis at folks faktiske opplevelser og erfaringer av konsekvensene av vindkraftutbygging også er en viktig del av faktagrunnlaget. Tjensvolls udokumenterte påstander er ikke nødvendigvis en del av faktagrunnlaget. Både Motvind Norges og folks faktiske erfaringer er åpenbart en del av det Tjensvoll betegner som «feilinformasjon og misvisende påstander»?

Enig om at vi er uenige

Det forventes ikke at verken undertegnede eller Motvind Norge skal bli enig med Gaute Tjensvoll – til det har vi altfor forskjellig ståsted – og stikk motsatt målsettinger. Men én ting kan vi enes om: Kunnskap er nøkkelen. Og kunnskapsgrunnlaget; altså faktiske opplevelser og erfaringer av konsekvensene av vindkraftutbygging i Norge blir stadig større, og ulempene hoper seg opp. Det har aldri vært mer naturlig og nødvendig å si nei til vindkraft enn nå.

Vindkraft er en dårlig, naturødeleggende teknologi, og vil bli akterutseilt av mer stabil og mindre arealkrevende løsninger i årene som kommer. Og om man er enig i narrativet om at Norge raskt trenger mer kraft fremover, kan dette løses på kort og mellomlang sikt med målrettede tiltak innen energieffektivisering, stoppe ytterligere elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner samt ikke minst politisk regulere (bremse) salget av strøm til utlandet. Samt ikke minst utnytte mulighetene innen geotermisk energi (jordvarme), hvor Norge er en sinke i forhold til eksempelvis Sverige.

Og når det gjelder et reelt grønt skifte, minner jeg igjen om at evig vekst er dødens posisjon – for miljøet, for klimaet, for naturen og for oss mennesker. Og alle tiltak som er bra for naturen er bra for klimaet. De som arbeider målrettet for økt forbruk er de virkelige klimafornekterne.

Prioritering av ny energibruk

Vi opplever at elektrifiseringsprosjekter på sokkelen og på land, grønt hydrogen og ammoniakk, batterifabrikker samt datasentre som er tuftet på underholdning, reklame eller kryptoutvinning (uten reell samfunnsnytte) rimelig ukritisk får tilgang til kraft. En hodeløs politikk stikk i strid med NVEs balanserte rapporter og analyser. NVE er ubestridt Norges fremste og mest troverdige eksperter innen fagområdet. Og vi registrerer fortsatt at vindkraftutbyggere nærmest står i kø for å rasere viktige natur- og nærområder. Ikke for å produsere strøm vi har behov for – ikke som et ledd i et reelt grønt skifte, men for egen profitt. Heldigvis kollapser luftslottene – som kunstig har drevet opp fremtidig kraftbehov – fortløpende.

Motvind Norge går derfor kraftig i rette med narrativet om et raskt kommende kraftunderskudd, og minner om at Norge nettoeksporterte 18 TWh også i 2024, samtidig som samlet kraftforbruk i 2024 ble tilnærmet det samme som i 2021. Det er ikke gjort noen form for samfunnsregnskap eller realitetsvurdering for innmeldte behov. Det er heller ikke gjort noen prioriteringer – selv om regjeringen tilbake i april 2023 varslet at man ville forlate prinsippet om «først til mølla» og innføre endrede regler for strømtildeling hvor eksisterende bedrifter skulle få forrang. Samfunnsøkonomi og reell klimaeffekt må selvfølgelig være prioriteringskriterier! At prioritering fortsatt gjøres etter de «som er lengst fremme i skoene» – som statsråd Terje Lien Aasland tidligere har uttalt – er selvfølgelig fullstendig uansvarlig.

Vindkraftutbygging, arealbruk og konsekvenser

Tjensvoll forsøker i sitt tilsvar å sette skogsdrift opp mot vindkraftutbygging. Som om skogsdrift ødelegger mer enn vindkraft. En direkte feilkobling. Et monokulturelt skogsområde kan enkelt restaureres ved plukkhogst og naturlig tilvekst.

Inngrepene på bakken i et vindkraftanlegg er noe ganske annet, og det må antas å ville koste milliarder av kroner for hvert eneste anlegg dersom man skulle forsøke å reparere de store og til dels permanente ødeleggelsene. Vindkraftens inngrep innebærer at terrenget sprenges og graves ut, og store pukksteinfylte oppstillingsplasser samt veier på kryss og tvers medfører langt større og nær uopprettelige skader. Inngrepene medfører også en sterk oppstykking av hele planområdet, og både støy- og lysforurensning samt reduksjon av eiendomsverdier strekker seg langt utover planområdet. Det samme gjør også annen potensiell forurensning.

Tjensvolls påstand om at kommuner med vindkraftverk har sett en boligprisvekst som overstiger landsgjennomsnittet – er et bevis på hvordan «fakta» kan fordreies. Fakta er at norske og svenske studier viser at vindkraftverk har en signifikant negativ effekt på eiendomspriser i nærliggende områder (i hvert fall opp til 10 km. fra planområdet). Vi kan uansett fastslå at Tjensvolls påstand om at vindkraft bruker lite areal er grovt feilaktig. Hans tankesett kan på mange måter sammenlignes med at planarealet for en golfbane kun skulle omfatte hullene og evt. bunkere.

Avslutningsvis kan jeg på vegne av Motvind Norge love Tjensvoll, Fred. Olsen Renewables og andre vindkraftutbyggere at vi vil fortsette – og eventuelt forsterke – vår kamp for å stanse utbyggingen av vindkraftverk i Norge. Med alle demokratiske virkemidler. Det er ikke en trussel, men en lovnad.

Nok er for lengst nok!