Rente, Rentekutt | Snart starter rentekuttene i Norge – hva skjer da?

Norges Bank er nå tydelig på at det første rentekuttet siden pandemiens utbrudd, vil komme i slutten av mars.

Bankene har allerede tatt dette inn over seg: Det siste halvåret har bankenes «interne» rente (NIBOR) ligget på rundt 4,7-4,8 prosent. Nå er den under 4,6 prosent.

– Det skal skje ganske store overraskelser hvis det ikke blir noe av det første rentekuttet i mars, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken til Nettavisen.

Fra bedring til bedre

Når Norges Bank kutter renten, følger normalt bankene etter med kutt i både utlånsrente og innskudd.

– Effekten er ganske sterk i Norge, siden de fleste av oss sitter med ganske mye gjeld, og mye gjeld sammenlignet med hvor mye innskudd vi har i banken. Så lavere rente har mer positiv effekt på at kostnadene til gjeld går ned, sier sjeføkonomen.

Dette kommer i en periode der mange allerede er i ferd med å få bedre råd – selv uten rentekutt:

– Bakteppet er ganske positivt for husholdningene. Lønnsveksten har om sider steget ganske mye mer enn prisveksten det siste året. Vi snakker om en kjøpekraftforbedring på litt over to prosent. Det er også forventninger til videre økning i reallønningene fremover, sier han.

– Selv om mange fortsatt har en klar oppfatning av at ting er dyrt, og dette på ingen måte retter opp inntrykket etter flere svake år, er det i alle en klar positiv retning, påpeker han.

Reduserte rentekostnader slår nesten direkte ut som ekstra disponible inntekter. Jo mer gjeld du har, jo bedre vil du merke kuttet på hverdagsøkonomien.

PS! Utregningen baserer seg på et serielån. Effekten på annuitetslån vil avhenge av gjenværende nedbetalingstid.

Effekten kommer først til sommeren

Det er verdt å huske at selv om Norges Bank kutter renten 27. mars, vil effekten for din økonomi ikke komme før nærmere sommeren.

Bankene vil normalt ikke kutte renten før tidligst dagen etter, og ofte mandagen etter, Norges Banks rentemøte Normalt får renteendringen effekt 6 uker etter bankenes kutt – noe som betyr 2. uke i mai Effekten på trekket på kontoen vil man kun få etter første låneforfall etter denne datoen. Juni blir den første hele måneden du får full effekt av rentekuttet Blir det dyrere å reise til utlandet?

En av ulempene med å kutte rentene, er at valutakursen normalt blir svakere. Det betyr dyrere utenlandsturer og dyrere import.

Men da Sverige begynte å kutte rentene kraftig, skjedde det veldig lite med verdien på den svenske kronen. Forklaringen da var at rentekuttene allerede var «priset inn» i markedet.

Eller sagt på en annen måte: Kronekursen bestemmes ikke bare av hva som faktisk skjer, men også hva man regner med at kommer til å skje. Det er først når det skjer noe uventet, det blir store endringer.

Handelsbankens sjeføkonom tror det samme vil skje her i landet hvis Norges Bank nå faktisk starter kuttene:

– Dette kuttet er omtrent fullt priset inn: Det ser vi i de korte renteforventningene. Leverer Norges Bank det første kuttet, vil det ikke ha noen betydning for kronekursen, sier Hov.

Du påvirkes også indirekte

Det er ikke bare du og jeg som får lavere kostnader av rentekutt: Det samme gjelder både bedrifter og ikke minst kommuner.

Norske kommuner har bygget seg opp en betydelig gjeld. Før jul var den på rundt 660 milliarder kroner.

Rundt 40 prosent av dette er med fastrente, men ifølge Kommunalbanken vil den direkte effekten av et rentekutt på ett prosentpoeng (fire rentekutt) utgjøre drøyt 4,1 milliarder kroner.

Mye av lånene er bundet opp mot selvkost-baserte gebyrer, som igjen betyr at gebyrene vil kunne settes ned – eller økes mindre enn de ellers ville vært.

Ifølge Kommunalbanken vil en kunne anta at den netto effekten for kommunene er rundt 2,4 milliarder for et kutt på ett prosentpoeng. Det utgjør 600 millioner forbedret økonomi per rentekutt.

Hvor mange rentekutt blir det egentlig?

Det store spørsmålet er hva som skjer etter det første rentekuttet i mars. Her er økonomene svært usikre – mye på grunn av en ganske uoversiktlig verden.

– Norges Bank har sagt tre kutt i år, men med en rentebane som viser ganske god sannsynlighet også for et fjerde kutt. Jeg tror sannsynligheten for det siste kuttet er redusert, og at det blir tre kutt, sier Hov i Handelsbanken.

Han legger samtidig til at han tror det er mer sannsynlig at det blir to kutt, enn fire kutt.

Les også: Sjeføkonom tror renteutsiktene øker med Trump: – Norges Bank kommer ikke utenom

– Men spør du andre analytikere så varierer det fra dem som tror at mars blir det eneste kuttet i år, til SSB som tror på fem kutt. Det viser at det er stor usikkerhet rundt hva som skjer videre.

– Hvorfor tror dere på færre kutt?

– Vi har et ganske positivt syn på norsk økonomi. Det er gode drivkrefter med økt kjøpekraft, jevn vekst i sysselsettingen, lav og stabil arbeidsledighet. Vi ser også at nedgangen i kjerneinflasjonen har flatet litt mer ut. Det er viktige lokale forhold som gjør at vi ikke tror det er et veldig stort behov for å sette renta mye ned igjen. I tillegg er det internasjonale forhold som påvirker.

– Dessuten er kronekursen allerede i en situasjon der den er svakere enn hva Norges Bank har sett for seg, påpeker han.

Tror Norge klarer seg godt – igjen

Den største usikkerheten fremover er om det skulle bli en handelskrig, da særlig en mellom EU og USA kan være viktig. Sjeføkonomen tror ikke dette nødvendigvis vil bli så avgjørende for Norge.

– Vi er lite direkte eksponert mot USA, men mye mot eurosonen – som igjen er ganske mye eksponert mot USA. Det at det går svakere for andre partnere i Europa, vil vi i utgangspunktet merke negativt.

– Men det kommer an på hva som skjer med kronekursen, som er en viktig støtdemper oppi det hele. Igjen vil jeg understreke at vi har gode vekstdrivere her hjemme, både privat, men også relativt høy offentlig etterspørsel – høy oljepengebruk – som bidrar til å holde aktivitet i norsk økonomi. Og skulle det dra seg til, har vi jo et ganske betydelig handlingsrom i finanspolitikken.

Norge har i det store og hele kommet seg ganske helskinnet gjennom en rekke kriser de siste årene, ved å pumpe oljepenger inn i økonomien når det lugger.

– Så jeg tenker at uansett bør man kunne ha et ganske optimistisk syn på norsk økonomi fremover.