Norsk EU-medlemskap, Strømpolitikk | Alle i Norge har krav på å bli lyttet til. Derfor bør Norge aldri bli medlem av EU, skriver Trygve Slagsvold Vedum i sitt svar til Gunnar Stavrum.

«Aldri har muligheten vært større for at Norge kan bli medlem av EU.»

Slik begynner Gunnar Stavrum sin kronikk. Stavrum begrunner sitt ønske og sin spådom om norsk EU-medlemskap, med blant annet å vise til at det både i Høyres ledelse og hos toneangivende representanter for Arbeiderpartiet, er et ønske om norsk EU-medlemskap. Og at statsministerens eget partilag, Oslo Arbeiderparti, nå ifølge Stavrum går inn for å gjøre Norge til medlem av EU.

Jeg er grunnleggende uenig med Gunnar Stavrum i at Norge bør bli medlem av EU. Dette ville kort og godt ødelagt mye av det vi er glade i med Norge.

Men Stavrum har rett i at faren for et norsk EU-medlemskap nå er større enn den har vært på lang tid.

Les også Gunnar Stavrum: Mektige Ap-lag sier ja til EU

Gjør avstanden til makta uendelig lang

Fra redaktørkontoret i Oslo er det fort gjort å glemme hvor annerledes Norge ville blitt, dersom vi meldte oss inn i EU. De mest sentrale aktørene i norsk media føler nok de har tett tilgang til makta. De er ikke redde for ikke å bli hørt. Men når makt flyttes fra Norge til Brussel, vil det gjøre avstanden uendelig lang til makta for de fleste i Norge. Vanlige folk i Norge vil miste mye innflytelse over landet sitt. Over lokalsamfunnet sitt. Over livene sine.

Fra Akersgata kan det kanskje virke gammeldags å ønske nasjonal kontroll over norsk strømpolitikk. «Strømnasjonalister» kaller de oss gjerne, vi som ønsker å sikre lav strømpris i Norge, gjennom å kontrollere hvor mye strøm som sendes ut av landet. Jeg kaller det derimot å styre etter norske interesser. Jeg kaller det å ta folk på alvor, når vi foreslår grep for å hindre at strømregningene til familier og bedrifter i Norge går i taket.

Fra Oslo sentrum kan det være fort gjort å glemme hvordan mange kystsamfunn ville blitt rammet, om Norge mistet kontroll over vår egen fiskeripolitikk. Dersom norsk fisk ikke lenger blir norsk fisk, men EU-fisk, vil det føre til store tap av arbeidsplasser. Norge har lyktes langt bedre enn EU med å forvalte våre egne fiskeressurser.

Fra hovedstaden kan det kanskje virke som en bagatell om store deler av norsk matproduksjon legges ned. Kanskje virker det like spennende med franske oster som med norske. Kanskje ser noen på det som nærmest bakstreversk og tradisjonsbundet, å prioritere norsk mat framfor billig eller eksotisk import. Men for meg er vår egen matsikkerhet og norske arbeidsplasser uendelig mye viktigere, enn å øke importen av franske oster.

Fra Aker Brygges toppleiligheter kan det virke bakstreversk å ønske å bevare den norske krona. Kan vi ikke bare bruke euro, som de gjør på kontinentet? At vi har hatt vår egen krone har tvert imot vært svært gunstig for norsk økonomi. Ikke minst har vår egen industri tjent stort på dette. Norge bør aldri bli en del av eurosonen. Landene som innførte euro har hatt en langt dårligere økonomisk utvikling enn vi har hatt i Norge.

Les også: Hvorfor står Norge utenfor når Europa ruster opp?

Ingen sikkerhetsgaranti

Stavrum forsøker det mange EU-tilhengere gjør, nemlig å tegne et bilde av at EU nærmest er en sikkerhetsallianse. EU vil ikke gi Norge noe i nærheten av en sikkerhetsgaranti.

Norsk sikkerhet kommer gjennom Nato. NATO-landene som ikke er medlem av EU utgjør en langt større militær slagkraft, enn alle EU-landene til sammen. De militære budsjettene til NATO-landene utenfor EU, er mange ganger så store som alle EUs 27 medlemsland til sammen.

Dette tror jeg Stavrum egentlig vet. Men i mangelen på andre argumenter, brukes sikkerhetsargumentet både misvisende og tilforlatelig. Det Senterpartiet derimot har sørget for gjennom vår ledelse av Forsvarsdepartementet, er at Norge styrker vårt eget forsvar og at vi er en god alliert. Det viser vi gjennom at vi møter våre forpliktelser overfor Nato.

Les også Jørn Sund-Henriksen: Selvsagt kan Europa erstatte USA

Svekker din innflytelse over Norge

Spør deg selv: Dersom jeg ønsket å endre beslutninger i EU, hvem ville jeg ringe til eller kontakte? Hvor mange EU-kommissærer vet jeg navnet på? Hvor finner jeg nummeret eller navnet til disse?

Dersom du, som de aller fleste i Norge, ikke har et klart svar på dette, ville jeg ikke stemt for et norsk medlemskap i EU.

Et medlemskap i EU vil svekke din innflytelse over Norge. Det vil gjøre at avstanden mellom deg og de som styrer, blir uendelig lang.

Folkestyret i Norge, er noe jeg holder svært høyt. Det er noe jeg vil beskytte. For alle i Norge har krav på å bli lyttet til.

Derfor bør Norge aldri bli medlem av EU.