Kronikk
Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det nye Forsvarsløftet fra Stortinget i juni 2024 blir nå gjenoppfrisket av alle politikere i alle partier i Norge, og planer og bevilgninger blir nå oppdatert til å bli enda større og bedre.
De aktuelle planene for Hæren har som hovedvekt 3 hærbrigader i Norge, hvorav 2 av dem i Finnmark og Troms.
Det er ulike transportløsninger som passer for Hæren i ulike deler av landet. For jernbanen er den mest aktuelle utbyggingen mellom Ofotbanen, Setermoen og Bardufoss. Den vil forbinde de største norske avdelingene i Indre Troms med banenettet til Finland og Sverige.
Tilsvarende kan finske og svenske avdelinger komme mer lettvint til aktuelle områder i Norge. Alle tre land og hele Nato kan bruke Ofotbanen med forbedringer nordover og østover til forsyninger og styrkeoppbygging ved behov.
Ofotbanen – Setermoen – Bardufoss er prioritert jernbanebygging
Veksten i transportkapasitet for Forsvaret ved den mest aktuelle baneutvidelsen blir enormt stor, og vi har ikke erfaringer i Norge å bruke til sammenligning.
Hæren i Norge er i hovedsak vant til veitransport og terrengtransport. Fylkesveiene i Norge har etter hvert fått et etterslep på vedlikehold og oppdatering som overstiger 100 milliarder kroner på landsbasis, hvorav omtrent 15 milliarder for hvert av fylkene Finnmark og Troms.
Når de to hærbrigadene etter hvert kommer på plass i Finnmark og Troms, så vil de belaste eksisterende veinett til fortrengsel for næringslivet, sjømateksporten, vanlig trafikk og spesielt godstransporten som er uten jernbane i dag og de nærmeste årene fremover.
Bedre forsvar krever transportløft
Situasjonen tilsier både penger til fylkesveiene og jernbane på de mest sentrale strekningene. Nord-Norge nord for Bodø mangler egentlig både veinett og jernbaner, samtidig som dette er blitt våre viktigste forsvarsfylker, sammen med Finlands del av Nordkalotten.
Etter banebygging til Bardufoss blir det mest aktuelt å videreføre jernbanen til Nordkjosbotn, Skibotn og Tromsø, med finsk bane Skibotn – Kolari og tilgang til norske dypvannshavner i Skibotn og Tromsø. Med en militær front nord og øst i Finland og Norge blir dette en linje for forsyninger og styrkefremføringer som kan virke avskrekkende for Putin og Russland.
Linjen Kolari – Skibotn knytter Atlanterhavet og sjøtransport til hele det finske jernbanenettet og det svenske. Med mulig stengte transportlinjer gjennom Østersjøen, så blir dette en livslinje for finske og svenske forsyninger. Dette gjelder for Forsvaret og Nato, men også i ordinær fredsdrift blir dette en positiv transportlinje for finsk eksport og import.
Skibotn – Kolari
Det blir ikke riktig å late som banebygging i nord bare tjener Forsvaret, fordi sjømateksporten og annen godstransport krever alt vi kan bygge av banekapasitet nord for Narvik, nord for Bardufoss og kapasitetsbedring på Ofotbanen og Nordlandsbanen.
Da er det snakk om lønnsom banedrift og godstransport, ikke den underskuddsdriften som bedrives på Østlandet med tapssluk og feilinvesteringer i underskudds persontransport.
Krigføringens hovedelementer kalles ild og bevegelse, gjerne omsatt til ildkraft, forflytting, kontraild og beskyttelse. Dvs at transportfunksjonen er det som plasserer styrker og materiell på rett plass til rett tid. Uten tilstrekkelige transportressurser kan styrkene bli verdiløse.
Politisk prioritering
Politikernes supplering av Forsvarsløftet må ta hensyn til strategiske transportlinjer og bevilgninger til disse. De strategiske linjene er bl.a. Ofotbanen mot Sverige og Finland, Ofotbanen – Setermoen – Bardufoss, Bardufoss – Skibotn, Skibotn – Kolari og linje mot Finnmark. Dypvannshavner har vi i Narvik og Tromsø, og vi trenger havn i Skibotn for Finlands og Natos bruk.
Fylkestinget i Troms har vedtatt prioritering av banestrekningen Narvik – Setermoen – Bardufoss som første byggetrinn på veien mot Tromsø. Dvs at fylkestinget og Forsvaret har valgt samme prioritering, når fylkestinget ser på sjømateksporten som toneangivende godstransport.