Kjernekraft har på kort til gått fra å være den store frykten, til å ha støtte fra et flertall av befolkningen.
Ifølge den enorme Norsk Monitor-undersøkelsen fra Ipsos er kjernekraft nå den kraftformen som flest foretrekker.
Denne høsten ser det derfor ut til at de fleste partiene på en eller annen måte kommer til å ta inn kjernekraft i sine partiprogrammer.
Legger fram en lang rekke forslag
Og nå har Frp formelt lagt fram en omfattende pakke med forslag i Stortinget, som på ulike måter skal fungere som startskuddet for kjernekraft i Norge.
Forslagene går på alt fra at Norge skal inngå i et nordisk kjernekraftsamarbeid, opprettelsen av en egen kjernekraftmyndighet, via innmelding i EU-systemet Euratom Treaty, forskning og en rekke utredninger.
Frps kjernekraft-pakke
Frp har lagt frem følgende ti forslag for Stortinget:
1. Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et nordisk kjernekraftsamarbeid for utveksling av kompetanse og erfaring.
2. Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å sammen med den Svenske, og Finske regjeringen utrede muligheter for samarbeid om kjernekraft innen utvikling, innkjøp, drift, vedlikehold og annet naturlig tilhørende.
3. Stortinget ber regjeringen utrede muligheter for å delta i forskningsprosjekter i europeisk og global regi innen utviklingen av SMR (små modulære reaktorer), MSR-reaktorer (saltsmeltereaktorer) og prosjekter hvor kjernekraft benyttes for fremdrift.
4. Stortinget ber regjeringen søke om fullt medlemskap i Euratom Treaty for å sikre europeisk tilgang til forskningsmidler til norske aktører.
5. Stortinget ber regjeringen øremerke tilstrekkelig med forsknings- og utviklingsmidler til at Norge kan ta en aktiv rolle innen forskning på trygg kjernekraft og bidra til at verden kan realisere små kjernekraftverk til kraftsystemer og som energikilde i transportsektoren.
6. Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om snarlig opprettelse av en egen kjernekraftmyndighet under Energidepartementet, som tildeles tilstrekkelige midler til å bygge opp kompetanse på feltet og saksbehandlingskapasitet til å håndtere kjernekraftrelaterte saker.
7. Stortinget ber regjeringen utrede mulighetene for å bygge ut kjernekraft på steder hvor det er stort fremtidig kraftbehov, hvor det behøves nettforsterkning eller lokal kraftproduksjon, og hvor dette kan fungere som samfunnstjenlig substitutt eller supplement til nettutvikling.
8. Stortinget ber regjeringen utrede hvor store nettbesparelser man kan oppnå ved strategisk utbygging av SMR kjernekraftverk i Norge.
9. Stortinget ber regjeringen utrede mulighetene utbygging av kjernekraftverk i ulike regioner i Norge gir for styrking av energiinfrastrukturens robusthet.
10. Stortinget ber regjeringen igangsette grundig kartlegging av Thorium-forekomster i Norge, og presentere en analyse på om Thorium kan utvinnes lønnsomt i Norge, med forslag til hvordan det kan gjennomføres.
Det nordiske samarbeidet er sentralt, siden Sverige skal satse stort de neste årene. Det samme kan Finland ende opp å gjøre.
– Vi prøver nå å få til en seriøs runde om kjernekraft i Norge og Norden, sier Frps energipolitiske talsperson Marius Nilsen til Nettavisen.
Marius Nilsen er Frps energipolitiske talsperson.
Foto: Magnus Blaker (Nettavisen)
– Vi har støttet kjernekraft en god stund, og vi ser at flere og flere partier tar til orde for kjernekraft. Vi tenker spesielt forslagene om å få på plass mer kunnskap, og vurdere det opp mot behovet for nettinvesteringer, og ikke minst ta initiativ til et nordisk samarbeid som kan redusere kostnadene og gjøre kjernekraft enda mer relevant. Det har vi håp om at kan få flertall, sier Nilsen.
I praksis ønsker Nilsen at Norge skal henge seg på den store satsingen som nå foregår i Sverige, men også Finland.
Les også:
Les også
Oppsiktsvekkende Norge-beskjed fra kjernekraft-topp
Dropp «monstermaster» og bygg kjernekraftverk
Av de mer oppsiktsvekkende forslagene går på å se på om etablering av kjernekraft på «strategiske» steder kan fungere som et alternativ til nettutbygging. Dette er en idé som Nettavisen omtalte allerede for 15 år siden, under da det var en større debatt om monstermaster i Hardanger.
Frp er riktignok i utgangspunktet negativ til en del av klimatiltakene som skaper behov for større nettinvesteringer, men:
– Hvis vi likevel skal gjennomføre disse tiltakene, er det naturlig å se på kjernekraft som et substitutt for storstilt fornybar utbygging, med tilhørende storstilt nettutbygging.
– Så du vil heller bygge små reaktorer der behovet er, som for eksempel på Raufoss?
– Ja, rett og slett. På industriområder kan vi se på muligheten for å bygge «off-grid», siden disse har så høy oppetid at en ikke trenger å koble det på nettet i det hele tatt. Da kan du redusere behovet for nettinvesteringer, som bare fram til 2030 er antatt å bli 170 milliarder kroner.
ANNERLEDES: Den nye typen små, modulære reaktorer ser ut til å ha snudd hvordan verden ser på kjernekraft.
Foto: GE Hitachi
Det skjer mye utvikling på små reaktorer for tiden. I forrige uke ble det kjent at tyske Siemens inngår samarbeid med britiske Rolls-Royce for leveranser til deres nye kraftverk.
Tar ikke kjernekraftutvalget seriøst
Regjeringen har allerede satt ned det såkalte kjernekraftutvalget, ledet av Cicero-leder, og tidligere SV-leder, Kristin Halvorsen. De skal presentere sine konklusjoner før påske neste år. Her skal det gjøres en del utredninger om muligheten for kjernekraft i Norge.
Nilsen mener det ikke er naturlig å vente på dem.
– De skal utrede enkelte ting, men vi er skeptisk til at utvalget har en leder som er uttalt kjernekraftmotstander. Det gjør det vanskelig å ta det de kommer med helt seriøst. Det hadde vært mer naturlig å ha en uhildet leder av en sånn kommisjon.
– Andre ting vi har foreslått er utenfor hva kjernekraftutvalget skal se på, blant annet det med nordisk samarbeid og nettbesparelser. Hvis vi kan oppnå store milliardgevinster i nettinvesteringer, må vi se på mulighetene for å legge til rette med gode rammevilkår.
Nilsen mener det er naturlig at forslagene de nå legger fram blir vedtatt, mye på grunn av parti etter parti i ukene som kommer trolig formelt vil vedta ulik grad av støtte til kjernekraft.
– Innen disse forslagene blir behandlet, vil partiene ha vært gjennom sine landsmøter. Så partiene som går inn for dette på sine landsmøter, har vi forventninger om å få med på dette forslaget.
Det betyr i praksis Rødt, KrF, Høyre, Frp og kanskje MDG. Venstre ønsker primært forskning, mens Arbeiderpartiet har sagt seg positive til å «utrede fremtidig produksjon av kjernekraft i Norge». Sistnevnte er utydelig, siden en utredning allerede er satt i gang.
– Regner du med å få med Arbeiderpartiet?
– Ja, det er forventning om det. De har vært veldig offensive ute.
Fasit får vi en gang i juni.