Utdanningsetaten legger i dag frem ny skolebehovsplan for en by med synkende elevtall.
– Det blir færre barn i skolene i Oslo, sier Julie Remen Midtgarden (H) som er skolebyråd i Oslo.
Det foreslås å legge ned disse fem skolene:
TrosterudMaridalenSørkedalenNordpolen Møllergata
Utdanningsetaten viser til at både Trosterud, Nordpolen og Møllergata ligger i områder med mye ledig kapasitet, og at Møllergata, Sørkedalen og Maridalen skoler har lave elevtall.
Se presentasjonen av den nye skolestrukturen:
Utdanningsetaten vil også stoppe disse utbyggingene:
Hoff (Barne- og ungdomskole)Frysja (Barneskole)Verdensparken (Barneskole)Holtet (Barneskole)Nybygg på Mortensrud (Barneskole)
– Bakgrunnen er en tøff økonomisk situasjon og at vi får færre elever, sier Oslos utdanningsdirektør Marte Gerhardsen og fortsetter:
– Det er ingen lett beslutning å foreslå så store endringer, som påvirker så mange av våre elever og ansatte. Vi har full forståelse for at disse forslagene kommer overraskende på mange, og at mange kan bli lei seg og usikker på hva som skjer videre.
– Dette er bare forslag som skal sendes ut på høring.
Mens det i perioden 2007 til 2015 ble bygget nesten to klasserom i uken for å holde tritt med befolkningsveksten i hovedstaden, står Oslo nå overfor en helt ny situasjon. Antall barn og elever i grunnskolen synker, og i mange områder av byen er det for mye skolekapasitet, ifølge Utdanningsetatens nye skolebehovsplan som legges frem torsdag.
Synkende elevtall skjer over hele landet og den samme tendensen ser man i hovedstaden. Bare frem til 2028 blir det nesten 3000 færre elever på grunnskolen i Oslo sammenlignet med 2024, viser tallene fra etaten.
Ifølge tallene fra Utdanningsetaten vil elevtallet på barnetrinnet synke årlig fra dagens 45.836 til 42.213 i skoleåret 2032/33, før det igjen begynner å stige.
Elevtallsframskrivingene viser overkapasitet i grunnskolen i Oslo de neste tjue årene.
Planen skal ut på høring høringsfrist 14. mai 2025. Utdanningsetaten vil sende endelig forslag til byrådet i juni 2025. Ny skolebehovsplan behandles politisk i desember 2025.
For og mot skolenedleggelser
For:
Økonomisk bærekraft: Med 3000 færre elever frem til 2028 kan det bli det kostbart å drifte halvtomme skoler. Sammenslåing kan frigjøre midler til kvalitet i gjenværende skoler.Pedagogiske hensyn: Små skolemiljøer kan gi begrensede muligheter for sosial læring og faglig bredde. Større skoler kan tilby flere aktiviteter og faglige ressurser.
Mot:
Nærmiljøets samlingspunkt: Skoler fungerer som viktige sosiale møteplasser og identitetsskapere i lokalsamfunnet. Nedleggelser kan svekke nabolagsfølelsen og barns tilhørighet.Usikker fremtid: Elevtallene forventes å stige igjen etter 2033. Nedleggelser nå kan føre til plassmangel senere.Vis merOpposisjonen reagerer
– Jeg blir sterkt bekymret over disse planene. Å legge ned en nærskole er å ødelegge noe av det som binder barn og unge i et nabolag sammen, sier Omar Samy Gamal, gruppenestleder i SVs bystyregruppe.
– Hårreisende å høre byråden si at det ikke er pedagogisk bærekraftig å ha god plass på en skole. Oslo har landets minste skolegårder og skoler hvor alt av spesialrom og grupperom er tatt i bruk som klasserom.
SV-politiker, Oslo bystyre
Eivor Evenrud i Ap mener man ikke kan argumentere med dårlig økonomi når det kommer til skolenedleggelser.
– At de begrunner skolenedleggelser med Oslos økonomiske situasjon, er latterlig å høre på. Dette byrådet sier nei til enhver inntekt. Nå ser vi hva det går utover, sier Evenrud og fortsetter:
– Å tro at man kan kutte 20 milliarder og få en bedre skolehverdag for barna i Oslo, er helt absurd.
Utdanningsbyråd Julie Midtgarden Remen (H) svarer på kritikken fra Gamal og Evenrud, og viser til at det ville vært uansvarlig å ikke stille spørsmål ved måten Oslo kommune drifter skolen.
– Jeg forstår at forslagene til Utdanningsetaten vekker reaksjoner, men det er et stort behov for ansvarlig styring og prioritering fremover. Da må vi ta fakta inn over oss, og vurdere hvordan vi i fremtida skal gi det aller beste skoletilbudet til barna våre. Jeg vil heller bruke pengene på lærere, enn på nye bygg som Oslo faktisk ikke trenger, sier Remen.
Jorunn Folkvord i Rødt vil heller kutte timer enn skoler.
Rødt vil unngå unødvendige endringer i skolestrukturen og heller kutte i timetallet.
– Dette kan høres ut som en merkelig strategi, men dette er gjennomtenkt, sier skolepolitisk talsperson, Jorunn Folkvord, i Rødts bystyregruppe.
– Skoleelever som får god hjelp og støtte fra lærere kan komme gjennom det samme fagstoffet med bedre læring, på færre timer, enn elever som sitter i overfylte klasserom og bruker mye av tiden på å vente på å få hjelp, forklarer Folkvord.
MDGs Sirin Stav er også mot skolenedleggelsene:
– Høyre og Venstre lovte å satse mer på skolen, men gjør det motsatte. Nok en gang ser vi at byens barn og unge betaler prisen for byrådets hellige skattekutt på vestkanten. Og det går særlig ut over barna i noen av byens mest levekårsutsatte områder. Konsekvensen blir lengre skolevei, overfylte skolegårder som gir mer konflikt og mobbing. Dette ser ut som et elendig forslag, men det er villet, borgerlig politikk, sier Stav.
Les også