Debatt, Meninger | At pengene nå sendes til Danmark, i stedet for Nord-Norge, er faktisk det stikk motsatte av lokalpatriotisme

Lokalpatriotisme er noen rare greier. Vi blir varme om hjertet når vi hører Terje Nilsen synge «Mjelle», føler stolthet over at Morten Thoresen vinner EM-gull i bryting og bryter ut i ellevill jubel når Glimt slår lag med betydelig større ressurser ut av Europaligaen. Det handler bare om at samtlige representerer noe man føler tilhørlighet til – en identitet alle som kommer fra Bodø-området bærer med seg.

Spørsmålet er om vi ville følt samme patriotisme om Glimt relokaliserte til Oslo? Selvsagt ikke – og spørsmålet virker nesten absurd når det stilles. Hvorfor skal man da føle stolthet over et ølmerke som er produsert på Gjelleråsen?

Mandag kunne Parkenfestivalen stolt fortelle at de hadde byttet ølleverandør. Motivene de oppga for å bytte fra Mack var åpenbart lokalpatriotiske.

– Man skal ikke legge skjul på at Nordlandspils er en bodøpils. Jeg tror det kommer til å bli godt tatt imot og at folk blir kjempefornøyd med at Nordlandspilsen gjør sin gjeninntreden i Parkenfestivalen, sa festivalsjef Gøran Aamodt til AN da nyheten ble kjent.

Det var bare én liten detalj han valgte å hoppe bukk over. Siden år 2000 har ikke Nordlandsbryggeriet eksistert. Hele produksjonen ble da flyttet fra Bodø til Gjelleråsen utenfor Oslo, og overtatt av Ringnes. Og Ringnes er igjen eid av den danske ølprodusenten Carlsberg. Som en høflig gest beholdt de Nordlandspils-navnet på ett av lager-produktene, for liksom å melke effekten nostalgi og lokalpatriotisme gir. Bodø-øl er det uansett ikke.

At Parkenfestivalen bytter leverandør fordi de har fått en billigere pris et annet sted, er grunn god nok. Man trenger ikke pakke det inn som noe annet. Å selge budskapet som lokalpatriotisme, holder bare ikke. At pengene nå sendes til Danmark, i stedet for Nord-Norge er faktisk det stikk motsatte.

Skulle man først hatt et Bodø-øl, ville Bådin vært eneste mulighet. Problemet er bare at de ikke har kapasitet, og heller ikke produserer den øltypen det går mest av på festivaler – lys, lettdrikkbar pils. Førr Evig, som pilsmerket til Bådin heter, er adskillig tyngre i smak enn for eksempel Nordlandspils og Isbjørn, og sånn sett ingen ideell erstatning uansett – om det er aldri så godt.

Som i mange andre bransjer, er det de store aktørene som sluker de små blant øl og brusprodusentene. På samme måte som Ringnes ble underlagt Carlsberg, har Ringnes i tur og orden tatt over E.C. Dahls, Frydenlund, Schous, Imsdal, Nora Industrier, Farris, Tou og Nordlandsbryggeriet. Hansa har på sin side tatt over Borg, Olden, Nøgne Ø, Grevens, Clausthaler og CB-øl. Og selvsagt er Hansa også danskeid, i bunn og grunn.

Skulle man først bry seg om identitet, ville en nordnorsk aktør være det nærmeste man kom. Og av de som driver med storproduksjon, er det kun Mack å ta av. Det er betegnende at da Mack flyttet fabrikken, i 2012, var det ikke til Oslo eller Bergen, men bare én time unna, til The City of Nordkjosbotn.

Faktisk er de – foruten Aass i Drammen – den eneste større aktøren som ikke har latt seg kjøpe opp. 17 år fikk Mack som hoffleverandører til Parkenfestivalen, men det tar altså slutt nå. Å feire at man gir enda mer makt til danske eiere … ja, jeg vet nå ikke.

Jeg jobbet selv på Ringnes et par somre i studietiden, og kan bekrefte at de heller ikke da var så nøye med hvilke logoer som havnet utenpå flaskene.

En dag det var tomt for Frydenlund-øl (som vi også produserte) på tankene, rett før en stor bestilling skulle ut, kom følgende beskjed fra avdelingssjefen:

– Tapp Ringnes på flaskene, det skal bare til Jens Evensen.

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir