I løpet av morgentimene steg dødstallene etter nattens angrep raskt.
Foreløpig er de fortsatt usikre. Men flere enn 300 er drept, skriver palestinske helsemyndigheter på Telegram i 9-tiden norsk tid.
De skiller ikke mellom stridende og sivile i dødstallene sine.
– For menneskene på Gaza er dette en stor tragedie. De er nærmest uten beskyttelse. Mange av dem bor i telt og ruinene av det som er ødelagt, sier Støre til NRK.
Han mener at Israels mål er å drepe Hamas’ ledere, men at bombeangrep mot luften rammer sivilbefolkningen hardt.
– Oppfordringen fra verdenssamfunnet må være at bombing i områder der mennesker er ubeskyttet må stoppe, sier Støre.
Eide: – Et mareritt
Israel har bombet mål over hele Gazastripen. De er de dødeligste siden våpenhvilen mellom Israel og Hamas trådte i kraft 19. januar.
I en melding på X beordrer den israelske hæren folk i områder øst i Gaza ved grensen mot Israel om å evakuere. Mange frykter nå at Israel planlegger bakkeoperasjoner.
Sørgende sitter rundt likene til palestinere som ble drept i nattens angrep ved Nasser-sykehuset i Khan Younis sør i Gaza.
Foto: Hatem Khaled / Reuters / NTB
Våpenhvilen løp egentlig ut 1. mars, uten at partene var blitt enige om den skulle forlenges, eller gå inn i en ny fase. I en uttalelse anklager Hamas Israel for å nå bryte våpenhvilen.
– Dette er et mareritt. Både for den hardt prøvede palestinske sivilbefolkningen, som trenger fred, og for de israelske gislene og deres familier, som har håpet at de kan få komme hjem, skriver utenriksminister Espen Barth Eide (AP) til NTB.
– Nå må kamphandlingene stanse umiddelbart slik at forhandlingene om en fortsettelse av våpenhvileavtalen kan starte opp igjen, fortsetter han.
Utenriksminister Espen Barth Eide kaller Israels nye angrep et «mareritt». Bildet er fra januar.
Foto: Tom Balgaard / NRK
Det hvite hus bekreftet til pressen at Israels regjering konsulterte med dem før de startet angrepene.
– Det er grunn til å tro at Israel har grønt lys, og de har også våpen til å gjøre dette og de har også flyvåpen, sier Støre.
Han tror angrepene gjør det enda mindre sannsynlig at Israel og Hamas raskt blir enige om veien videre for våpenhvilen.
Flere angrep i Midtøsten
Statsministeren tror at manglende fremgang i våpenhvileforhandlingene kan være én av årsakene til nattens angrep i Gaza.
Men han tror også at de kan henge sammen med andre utviklinger og spenninger i Midtøsten. I helgen bombet for eksempel USA mål i Jemen i områder kontrollert av houthiene, Irans allierte.
En kvinne lette tirsdag gjennom ruinene etter et israelsk bombeangrep.
Foto: EYAD BABA / AFP / NTB
– Det er en slags opptrapping som nok også legger rammene rundt at Israel gjør dette, sier Støre.
Mandag kveld bombet Israel også mål sør i Syria.
Mener krigingen setter gislene i fare
Angrepene skjer dagen før FNs sikkerhetsråd onsdag skal diskutere Gaza. Israels FN-ambassadør Danny Denon sier i en video på X at Israel vil sende Sikkerhetsrådet en klar beskjed om at krigen ikke tar slutt før Hamas løslater gislene som sitter fanget på Gazastripen.
– Vi vil ikke vise fiendene våre noen nåde. La meg være tydelig: Israel vil ikke stoppe før alle gislene er hjemme igjen, sier Denon.
Midtøsten-korrespondent Åse Marit Befring sier de israelske angrepene mot Gaza i natt var de kraftigste siden våpenhvilen trådte i kraft 19. januar. Befring sier det er usikkert hva angrepet vil ha å si for situasjonen i Gaza videre.
Rundt 250 personer ble tatt til fange i det Hamas-ledede angrepet mot Israel 7. oktober. Fortsatt er rundt 59 i Gaza, men bare halvparten anslås å være i live, ifølge The New York Times.
I en uttalelse hevder Hamas-talsperson Izzat al-Rishq at det i praksis er en «dødsdom» for fangene.
Et norsk legeteam er i Gaza etter våpenhvilen. De tar daglig imot mennesker som er skutt.
Gislenes familier avviser tvert at de israelske angrepene gjøres for å redde gislene.
– Påstanden om at krigen gjenopptas for å få løslatt gislene er en åpenbar løgn. Det militære presset setter gislene og soldatene i fare, står det i en pressemelding fra organisasjonen Forumet for familiene til gislene og de savnede, skriver Haaretz.
– Vi må vende tilbake til våpenhvile, understreker de.
Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast:
Publisert
18.03.2025, kl. 07.48
Oppdatert
18.03.2025, kl. 09.13