Det er enighet i lønnsoppgjøret mellom LO og NHO, med en lønnsramme på 4,4 prosent. Like før klokken 18 bekrefter også YS enighet i lønnsoppgjøret.
Partene er enige om et generelt tillegg på fem kroner, og et lavlønnstillegg på to kroner.
– Jeg vil takke partene for et konstruktivt arbeid. Det er rent praktisk partene på egen hånd som har forhandla fram løsninga, og at riksmeklerne har tilbaketrukket en rolle.
Det sier riksmekleren under en pressekonferanse klokken 17 mandag.
LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-direktør Ole Erik Almlid møter pressen sammen med riksmekler Mats Ruland etter at partene kom til enighet i lønnsoppgjøret.
Foto: Amanda Pedersen Giske / NTB
Alle partene er fornøyde med lønnsrammen.
– Vi snakker kroner og øre, og er ikke så opptatt av rammer. For mine medlemmer er det kroner og øre de lever av. Og et generelt tillegg på fem kroner er et høyt tillegg i et mellomoppgjør, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik.
Partene i årets lønnsoppgjør møttes hos Riksmekleren tidligere mandag. Forhandlingene omfatter frontfagene.
Dette er de viktigste punktene fra årets lønnsoppgjør:
– Lettet over at vi slipper streik
Hvis ikke meklingen hadde ført fram, hadde over 25.000 medlemmer i LO og YS gått ut i streik fra onsdag.
LO-lederen forteller at det er fordelingen lokalt og sentralt, som har vært hovedgrunnen til de store uenighetene.
– Det er jo hovedgrunnen til at vi møttes i dag. Men nå har vi funnet en god løsning, sier Følsvik.
LO-leder Peggy Hessen Følsvik mener lønnsoppgjøret gir et godt løft for LOs medlemmer.
Foto: Amanda Pedersen Giske / NTB
Også YS beskriver balansen mellom generelle og lokale tillegg som et stridstema.
– Balansen mellom generelle tillegg og lokale forhandlinger er akseptabel. Vi skulle ønsket det generelle tillegget var høyere, fordi det skaper en bedre fordeling og hindrer at store grupper ikke får den lønnsøkningen de fortjener, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud i en pressemelding.
Han understreker imidlertid at de ser argumentene fra NHO.
Lønnsoppgjøret er en årlig prosess der arbeidstakere og arbeidsgivere forhandler om lønns- og arbeidsvilkår i Norge. Området eller sektoren avtalen gjelder for, kalles for et tariffområde.
Hva er mellomoppgjør?
Årets oppgjør er et mellomoppgjør. Det vil si at partene i år bare forhandler om penger. Neste år er det hovedoppgjør. Da forhandles det også om avtaletekst.
Hva er frontfagsmodellen?
Det norske systemet for lønnsoppgjør bygger på frontfagsmodellen. Det vil si at industri som er konkurranseutsatt forhandler først. Resultatet legger føringer for lønnsoppgjørene som kommer i andre sektorer senere på året.
Hvorfor bruker vi frontfagsmodellen?
Modellen blir brukt for å unngå at lønnsveksten i Norge blir større enn landene vi konkurrerer med. Dersom lønnsveksten blir for stor, kan det svekke konkurranseevnen, og arbeidsplasser kan gå tapt.
Hvem er partene i oppgjøret i frontfagene?
Arbeidstakerne blir representert av arbeidstakerorganisasjonene LO og YS, mens NHO representerer arbeidsgiverbedriftene i lønnsoppgjøret.
Hva er forskjellen på sentrale og lokale tillegg?
Sentrale tillegg er lønnsøkningen som blir avtalt mellom partene på nasjonalt nivå, og som sikrer ei generell lønnsøkning for alle arbeidstakerne innenfor et tariffområde.
Lokale tillegg blir forhandlet fram mellom arbeidstakere og arbeidsgivere på bedriftsnivå. Disse tilleggene kommer i tillegg til de sentrale.
NHO-direktøren er på sin side godt fornøyd med at partene har greid å lande en enighet, gitt den tidligere konflikten.
– Nå har vi klart å lande det alene, og vi gjorde det i gode lokaler. Vi er der vi er nå, og det er vi veldig fornøyd med, forteller Ole Erik Almlid og fortsetter:
– Vi er veldig lettet over at vi slipper streik. Det var en motivasjon for oss alle sammen.
NHO-direktør Ole Erik Almlid.
Foto: Amanda Pedersen Giske / NTB
Følsvik understreker at LO alltid forbereder seg på å måtte gå ut i streik når de skal inn i forhandlinger med riksmekleren.
– Men det aller beste er å bli enige uten, og det har vi klart nå på en god måte, sier hun.
Sjefsøkonom i DNB Markets, Kjersti Haugland, frykter at lønnsrammen på 4,4 prosent vil kunne gi høyere inflasjon enn det Norges Bank sikter mot.
– Det er grunn til at prisveksten holder seg høyere enn 2 prosent, slik Norges Bank sikter mot. Det vil bidra til å holde renta høy i en lengre periode. Da Norges Bank lot være å sette ned renta, var det nettopp fordi prisveksten holder seg høy, sier Haugland.
Gikk til mekling
Det ble brudd mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene 18. mars. LO og YS hadde lagt fram lønnskrav på vegne av 230.000 arbeidstakere i privat næringsliv.
– Vi har i fire dager gjennom forhandlinger forsøkt å komme til enighet, men må nå konstatere at vi står for langt fra hverandre. Derfor ber vi Riksmekleren om bistand, sa LO-leder Peggy Hessen Følsvik i en pressemelding da.
LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-direktør Ole Erik Almlid etter bruddet forhandlingene tidligere i måneden.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Dermed gikk lønnsoppgjøret videre til mekling hos Riksmekleren 31 mars med meklingsfrist 1. april.
De har dermed kommet til enighet før meklingsfristen gikk ut.
Bedre råd og reallønnsvekst var målet for YS og LO da forhandlingene startet i dette mellomoppgjøret. I et mellomoppgjør er det kun penger det forhandles om.
Publisert
31.03.2025, kl. 16.31
Oppdatert
31.03.2025, kl. 18.06