Debattinnlegg
Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Denne våren har «Team Pølsa» berørt mange tv-seere. Serien viser på en fin måte hvordan alle kan nå langt med riktig tilrettelegging. Alle mennesker, uavhengig av funksjonsnedsettelse, har iboende ressurser og evner som kan realiseres med riktig støtte. Vernepleiere kan gi den støtten, men vi har for få av dem.
Vi som jobber på vernepleierutdanningen ved Universitetet i Sørøst-Norge tenker at slike tv-program er veldig positive. Det er verdifullt å på denne måten vise fram samfunnets mangfold.
Kunnskap om tilrettelegging for utvikling og mestring for både barn og unge, eldre og andre med funksjonsnedsettelse er viktig. Vernepleiere har akkurat denne kompetansen.
På denne bakgrunn vil vi hevde at vernepleie er en av de mest betydningsfulle profesjonene vi har i Norge. Det er økende etterspørsel etter kvalifiserte vernepleiere. Vi vil gjerne si litt om hvorfor dette yrket er så viktig i samfunnet vårt.
I Norge er det i dag rundt 20 000 vernepleiere. Omtrent 20 prosent av disse er menn. Vi jobber daglig med å hjelpe mennesker med ulike funksjonsnedsettelser, enten utfordringene er fysiske, psykiske eller sosiale.
Vernepleiere tilrettelegger for en bedre hverdag for de som trenger det. Individets behov, ønsker og rettigheter står i sentrum for arbeidet. Arbeidet kan inkludere alt fra personlig hjelp, medisinsk oppfølging, sosial inkludering og juridisk veiledning.
Rapporten «Ingen tid å miste» fra Fellesorganisasjonen i 2020, viser at Norge i fremtiden vil trenge dobbelt så mange vernepleiere som vi har i dag. Dette understreker behovet for å utdanne flere vernepleiere. Vi har en aldrende befolkning og et økende antall personer med funksjonsvansker. For å møte framtidens behov må vi investerer mer i utdanning av vernepleiere.
Vernepleiere skal legge til rette for at mennesker i sårbare livssituasjoner får leve livet sitt i tråd med egne ønsker og behov. Til det trengs det en bred kompetanse. Vernepleierutdanningen har fag som pedagogikk, helsefag, sosialfag, jus, statsvitenskap og psykologi. Kunnskap fra mange fagområder sikrer at vernepleiere er godt rustet til å håndtere utfordringene de møter i sitt arbeid. De har medisinsk kunnskap, forståelse for sosiale og juridiske rettigheter, samt innsikt i psykologiske mekanismer som påvirker livskvalitet.
Vernepleier er en beskyttet tittel som krever autorisasjon fra Helsedirektoratet. Autorisasjonen er en garanti for at vernepleieren er kvalifisert til å gjøre en god og profesjonell jobb i møte med ulike mennesker.
Vernepleiere er også «advokater» for rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser. De jobber for å sikre at deres tjenestemottakere får den hjelpen de trenger og har rett til. Det kan være tilgang til helsetjenester, utdanning, arbeid eller sosial inkludering. Deres innsats bidrar til å bygge et mer inkluderende og rettferdig samfunn. Et samfunn der alle mennesker har mulighet til å leve et verdig liv.
I en tid med økende etterspørsel etter helse- og sosialtjenester, er det viktig å anerkjenne og verdsette vernepleieryrket. Regjeringen bør sørge for at flere får muligheten til å utdanne seg til vernepleiere. De som allerede er i yrket, må få den støtten og anerkjennelsen de fortjener. Dette vil ikke bare forbedre livskvaliteten for mennesker med ulike funksjonsnedsettelser. Det vil også styrke samfunnet som helhet.
Vernepleieren er en uunnværlig ressurs i vårt samfunn. Det er på høy tid at vi gir det den oppmerksomheten og respekten det fortjener, og arbeider aktivt for å sikre at vi har nok kvalifiserte vernepleiere for fremtidens utfordringer.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir