Trump-administrasjonen sa nei til forskning på klima, mangfold – og søljer. Om nødvendig tar Norge regningen for å få forskerne til Norge.

– Det skal være akademisk frihet i Norge, også for dem som kommer fra USA, sier forskningsminister Sigrun Aasland og utenriksminister Espen Barth Eide.– Det skal være akademisk frihet i Norge, også for dem som kommer fra USA, sier forskningsminister Sigrun Aasland og utenriksminister Espen Barth Eide. Foto: Paal Audestad

Publisert: 20.05.2025 18:43

Kortversjonen

Vis mer

Tidligere i vår stoppet USA 7 av 17 forskere, over 40 prosent, som var anbefalt støtte gjennom det prestisjefylte Fulbright-programmet.

Det opplyste Fulbright Norge-direktør Curt Rice til Khrono sist uke.

Det amerikanske utenriksdepartementet ville ikke gi pengestøtte til amerikanske forskere som ville reise til Norge. Forskerne planla nemlig å arbeide med ting president Donald Trump ikke liker. Forskning på klima og mangfold ble nektet støtte av politiske årsaker, ifølge Curt Rice.

Nå sier norske myndigheter at de amerikanske forskerne skal få komme til Norge med full økonomisk støtte. Om nødvendig tar Norge regningen.

– Vi har bedt direktøren i Fulbright Norge om å finne en løsning for å finansiere alle de 17 som opprinnelig ble innstilt, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland.

Hun er selv en av 4000 norske akademikere som siden 1949 har vært i USA med støtte fra Fulbright-programmet. Norge har tatt imot 2000 amerikanere.

Aasland håper fremdeles at det kan løse seg innenfor Fulbright-programmet, som hun ser på som viktig for det norsk-amerikanske samarbeidet.

– Men om nødvendig tar Norge regningen?

– Ja, svarer forskningsministeren, med Espen Barth Eide sittende ved siden av seg. Som utenriksminister er han æresstyreleder i Fulbright Norge.

– Ingen politiske begrensninger

De to ministrene ønsker å være tydelige på at det skal være akademisk frihet i Norge, også for amerikanske studenter og forskere som kommer til Norge gjennom Fulbright-programmet.

– Vi er glad i Fulbright-programmet. Vi vil gjerne at det går videre slik vi har kjent det, med friheten til å velge de beste, uavhengig av hva de forsker på, sier Barth Eide.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrid Aasland studerte selv i USA med Fulbright-stipend. Utenriksminister Espen Barth Eide sier de er glad i Fulbright-programmet.Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrid Aasland studerte selv i USA med Fulbright-stipend. Utenriksminister Espen Barth Eide sier de er glad i Fulbright-programmet. Foto: Paal Audestad / Aftenposten

Stipendiatene skal velges basert på faglig kvalitet.

– For dem som har så høy kvalitet at de har kommet gjennom dette nåløyet, skal det ikke være noen tematiske eller politiske begrensninger på hvem som får komme til Norge, sier Aasland.

Hun sier det må oppklares hvordan beslutningene skal foregå fremover, slik at Norge og USA kan ha et Fulbright-samarbeid som er mer forutsigbart enn det har vært i år.

– Det er skapt stor usikkerhet, noe som er veldig uheldig, sier Aasland.

I over 75 år har det vært slik at hverken det norske eller det amerikanske utenriksdepartementet har blandet seg inn i hvem som får støtte.

– Vi finansierer akademia, men vi finansierer et fritt akademia, sier Barth Eide.

Trump endret prosessen

Donald Trump har gjennom sine presidentordrer gått til angrep på alt som handler om klima og mangfold. Nå går det ut over Fulbright-programmet, som er en bilateral avtale mellom USA og Norge. Hvordan en søker får opptak i programmet, følger en fastlagt avtale mellom de to landene.

Fulbright Norge-direktør Curt Rice forklarte fredag prosessen slik for Khrono: Først sendes søknadene til en referansegruppe som vurderer den faglige kvaliteten. Deretter går de som har kommet gjennom nåløyet, videre til Fulbright-organisasjonen i vertslandet – i vårt tilfelle Norge – for sortering og prioritering. Listen som kommer ut av dette, sendes til Washington i trinn tre, for endelig godkjenning i et utvalg. Dette siste punktet er i all hovedsak sandpåstrøing.

Slik har det vært frem til nå. I år har amerikanske myndigheter innført i et fjerde ledd. Nå skal det amerikanske utenriksdepartementet også gå gjennom søknadene.

Alle søknadene som i år er blitt stoppet av Trump-administrasjonen, er blitt stanset i dette siste leddet.

– Det er ikke tvil om at de er blitt stoppet av politiske årsaker, sier direktør Curt Rice til Aftenposten.

Curt Rice

direktør i Fulbright Norge

Han sier de har vært i kontakt med amerikanerne i håp om å få omgjort beslutningen.

Men mandag denne uken fikk han opplyst fra det amerikanske utenriksdepartementet at beslutningen var endelig.

Flere av søknadene som er blitt stoppet, handler om klimaendringer og mangfold. Men amerikanerne har også stoppet prosjekter som handler om fred og demokrati – og én søker som ville forske på søljer som identitetsmarkør i middelalderens Norge.

Rice sier at også norske studenter eller forskere som har søkt om støtte for å få reise til USA, kan få problemer.

– Det er én som er blitt stoppet, og det kan bli enda flere, advarer Rice.

Dette er Fulbright-programmet

Fulbright-programmet er den amerikanske regjeringens største internasjonale utdanningsutvekslingsprogram og omfatter 160 land.

Vis mer