I en fersk reportasje slår The Associated Press (AP) fast at de nordiske landene forbereder seg på det verste.
Med økt frykt for sabotasje og krig, ser AP til Norge og Kongsberg som eksempler på hvordan totalforsvar nå tas på høyeste alvor.
Gamle tilfluktsrom børstes støv av. Satellittsystemer oppgraderes. Planer for å ta imot NATO-soldater ligger klare.
– Det vi har lært av krigen i Ukraina, er at alle må bidra, sier Odd John Resser til avisen. Han har ansvar for beredskapen i Kongsberg.
Han viser til hvordan vanlige folk i Ukraina hjalp til med å lage våpen, gjøre skoler om til tilfluktsrom og produsere nødvendige varer.
GAMLE TILFLUKTSROM: Odd John Resser, har ansvaret for beredskapen i Kongsberg. Her er han i et bomberom som tidligere har blitt brukt som en ungdomsklubb.
Foto: Emma Burrows / AP
Les også: Spiser opp PSTs budsjett: – Representerer en stor usikkerhet
Frykter sabotasje og krig
Kongsberg trekkes fram som både viktig og sårbar.
Byen huser hovedkontoret til Kongsberg Gruppen, som lager avanserte våpensystemer som nå brukes i Ukraina og andre europeiske land.
I 2024 åpnet selskapet en ny fabrikk i byen og økte produksjonen av avanserte missiler.
AP skriver at Kongsberg kan bli en base for vestlige styrker dersom det skulle bli konflikt. I mai møttes kommunen og Forsvaret for å planlegge støtte med logistikk og helsetjenester til vestlige styrker.
– Hvis allierte kommer til Norge, enten for å oppholde seg her, trene, delta i krigsinnsats eller reise videre østover, vil vi som lokalsamfunn ha en stor oppgave, sier Resser til avisen.
ET MULIG MÅL: Kongsberg, som huser hovedkontoret til Kongsberg Gruppen anses som et mulig mål for sabotasje.
Foto: Emma Burrows / AP
Les også: – Nå er Moskva et mål for Ukrainas vestlige missiler
– Den mest alvorlige situasjonen siden krigen
I mai la den norske regjeringen fram den første nasjonale sikkerhetsstrategien for Norge. Der skriver myndighetene at Norge nå står i den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig.
PÅ BESØK: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) med styreleder Eivind Reiten, administrerende direktør, Eirik Lie og Geir Håøy konsernsjef i Kongsberg Gruppen på tirsdag.
Foto: Ole Berg-Rusten
Blant tiltakene er nye krav om bomberom i alle nye bygninger, og en tydelig anbefaling om at folk skal ha mat, vann og nødvendige forsyninger for å klare seg i minst sju dager.
Dette er en del av det som kalles totalforsvar – en modell der både staten, kommunene, næringslivet og folk flest må bidra dersom det skjer en stor krise.
Les også: Putins hodepine: – Kreml er alltid stille
Ønsket nasjonal kontroll
AP siterer Martha Turnbull, som jobber ved European Centre of Excellence for Countering Hybrid Threats i Finland. Hun sier at det som skiller de nordiske landene fra mange andre, er at lokale myndigheter har mye ansvar for beredskapen.
– I Norden er det ikke Forsvaret som forventes å dele ut vannflasker i en krise. Det forventes at kommuner, næringsliv og innbyggere tar ansvar sammen, sier Turnbull.
I Kongsberg betyr dette blant annet at kommunen har skaffet nødstrøm til viktige bygg, installert ny satellittforbindelse og skriver ut kritiske pasientdata hver uke – i tilfelle datainnbrudd eller strømbrudd.
TILFLUKTSROM: Inngangen til et offentlig tilfluktsrom, som har plass til rundt 450 personer i tilfelle krise eller krig.
Foto: Emma Burrows / AP
I november i fjor oppdaget kommunen at det gamle satellittsystemet ikke fungerte lenger – like etter at Donald Trump ble valgt til president i USA for andre gang.
På grunn av usikkerhet om hva det kunne bety for Norge, valgte kommunen en norsk leverandør i stedet for en amerikansk.
– Vi ønsket nasjonal kontroll i en krisesituasjon, sier Resser.
Les også: Amerikansk storbank tror Trump finner smutthull
Mistenkelige hendelser
Avisen skriver at det også har vært flere mistenkelige hendelser rundt Kongsberg Gruppen. Det sier Even Tvedt, som er sikkerhetssjef i selskapet.
– Sabotasje er nå en trussel som overvåkes i et omfang vi trolig ikke har sett siden andre verdenskrig, sier Tvedt.
I 2024 forsøkte en aktivist å ødelegge motorer til kampfly. Det har også vært droner over områder hvor det er forbudt å fly, og noen har prøvd å komme seg inn på fabrikkens område.
– Det er ikke alltid mulig å vite motivet eller si om hendelsene er knyttet sammen eller bare «en ungdom med drone», men antallet mistenkelige hendelser tyder på at sabotasje er en reell risiko, sier Tvedt til avisen.
Her er video fra august i fjor, da det ble observert mistenkelige droner over Kongsberg Teknologipark. Det førte til at politiet rykket ut med to helikoptre: