Rask militarisering i Norge. KI-generert illustrasjon.

I fjor eksporterte norske bedrifter forsvarsmateriell, teknologi og tjenester for militær bruk for om lag 16,2 milliarder kroner – en økning på 36 prosent fra året før, heter det i ei pressemelding fra regjeringa.

96 prosent av eksporten av våpen og ammunisjon (A-materiell) og 89 % av eksporten av annet militært utstyr (B-materiell) gikk til NATO-land og europeiske land. USA var også i 2024 den største mottakeren av forsvarsmateriell fra Norge, med en samlet verdi på rundt 3,5 milliarder kroner mot 2,1 milliarder kroner i 2023.

– Eksporttallene fortsetter å stige og reflekterer den sikkerhetspolitiske virkeligheten vi står i. Økningen viser også at den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er vesentlig endret etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina, sier utenriksminister Espen Barth Eide. 

– Regjeringen har det siste året innført flere tiltak for å styrke norsk forsvarsindustri. Dette har vært viktig for å støtte Ukraina i deres legitime forsvarskamp. Samtidig bidrar det til å styrke forsvarsevnen – både vår egen, Europas og våre alliertes, sier utenriksministeren.

Meldingen redegjør for flere av disse tiltakene, samt for regjeringens beslutning om å åpne for å tillate direktesalg av forsvarsmateriell og teknologi til Ukraina.

EU-politikere besøkte forsvarskomiteen: – Ammo, ammo, ammo

Norge er ett av fire land i Europa med ammunisjonsproduksjon. – Det er for lite, og vi er nødt til å gjøre mer, sier Utenriks- og forsvarskomiteens leder Ine Eriksen Søreide (H).

Seks medlemmer av Europaparlamentets sikkerhets- og forsvarskomité, ledet an av komitéleder Marie-Agnes Strack-Zimmerman besøkte Stortinget forrige onsdag.

Hun peker på krigen i Ukraina, på cyberangrep fra aktører tilknyttet Russland, på Kinas rolle som en stille, men stor støttespiller for Russland. 

– Vi har et helt nytt syn på alle disse tingene. Det er ikke bare en «wake up call», det er absolutt nødvendig å slutte å være naive, sier hun. 

Forsvarspolitikerne diskuterte også det nye initiativet i EU, kalt SAFE (Security Action for Europe). Det er et enormt militært investeringsprogram, som skal bidra til at medlemslandene styrker sine forsvar gjennom felles investeringer. Fondet har en verdi på 150 milliarder euro. I norske kroner utgjør det i overkant av 1,7 billioner.

Norge fører an i militariseringa av Arktis

NATOs ikke-arktiske nasjoner – nærmere bestemt Storbritannia, Tyskland, Nederland og Frankrike – styrker sin militære tilstedeværelse i Arktis, opplyser en tjenestemann ved den russiske ambassaden i Oslo til Izvestia. Norge fremmer også aktivt regionens militære oppbygging. Det er verdt å merke seg at Storbritannias siste strategiske gjennomgang beskriver Norge som den viktigste utposten på NATOs nordlige flanke. Risikoen for hendelser mellom Russland og NATO øker på grunn av mangelen på kommunikasjonskanaler, advarer russiske diplomater.

Militariseringsaktiviteter vil fortsette å vokse i Arktis. De kan utføres på NATO-nivå, av noen EU-byråer eller «en koalisjon av de villige» for Arktis, påpekte Ivan Loshkaryov, førsteamanuensis ved Institutt for politisk teori ved Moskvas statlige institutt for internasjonale relasjoner.

Norge koordinerer også militære programmer med EU. Oslo er spesielt i samtaler om å delta i det europeiske forsvarsindustrielle programmet, sa en talsperson for det norske forsvarsdepartementet til Izvestia.

Poenget med å involvere Norge i europeiske programmer er at det vil gjøre det mulig å intensivere militariseringen av Arktis og legge til en annen flanke til den østlige, med sikte på å avskrekke Russland. «Norge har visse missilteknologier som kan brukes til å danne nye samarbeidsbånd innen antiskipsmissiler, kommunikasjonssystemer og kommando», understreket Loshkaryov.

Norge vil kjøpe kampvogner til Hæren i samarbeid med allierte land

Norge, Estland, Finland, Litauen, Nederland og Sverige vil gå sammen om å anskaffe CV90 kampvogner til sine forsvarsstyrker, skriver regjeringen.no. Torsdag undertegnet forsvarsministerne fra de seks landene en intensjonserklæring om anskaffelsessamarbeidet. Signeringen skjer i forbindelse med forsvarsministermøtet ved NATOs hovedkvarter i Brüssel.

En sinnssvak politikk

Fra før av har Norge gitt USA 12 militærbaser med eksklusive rettigheter til USA. Nå skal militariseringa trappes opp i samarbeid med EU. Dette er den mest sinnssvake militær- og utenrikspolitikken som noen norsk regjering har ført. Det later til at det de ønsker seg aller mest er en krig mot Russland.

Men en krig mot Russland fra norsk side ville være en kort affære og den ville bli totalt ødeleggende for landet vårt.

Veien fra «fredsnasjon» til en ekkel militaristnasjon med skyhøy våpenprofitt var ekstremt kort, og vi kritiserer ikke bare regjeringa og stortingsflertallet for det. Et tungt ansvar ligger også på partiet Rødt som gjennom sin omfavnelse av Forsvarsforliket har gjort det stuereint å være militarist i Norge.