Iran sendte fredag kveld flere bølger med raketter mot Israel som gjengjeldelse for nattens angrep.
Det statlige iranske nyhetsbyrået IRNA sier at hundrevis av ballistiske raketter er på vei mot Israel. Ifølge den israelske avisen Haaretz har Iran skutt rundt 150 raketter mot Israel – 21 mennesker skal være skadet, to alvorlig.
Men ifølge det israelske forsvaret er det snakk om færre enn 100 raketter og forsvaret sier at de fleste av disse har blitt avskåret av landets luftvernsystemer mens andre ikke har hatt lang nok rekkevidde.
USAs bakkebaserte luftvernsystemer bistår Israel med å skyte ned raketter som sendes fra Iran, opplyser talspersoner fra amerikanske myndigheter. Det skriver nyhetsbyrået AP.
Vitner melder også om eksplosjoner i Jerusalem.
– Israel startet angrepene og innledet en krig, sier Irans øverste leder ayatolla Ali Khamenei, ifølge Reuters.
Khamenei sverger hevn over Israel etter landets angrep mot Iran natt til fredag.
Ved 21.20 tiden norsk tid melder det israelske forsvaret at folk kan forlate tilfluktsrommene.
Roar Wesche Juul er i Tel Aviv.
Når VG tar kontakt har han nettopp gått ut for en pustepause fra bomberommet for å svare venner og familie på meldinger.
– Det er et ekstremt bra varslingssystem, jeg føler meg trygg på å stå utenfor bomberommet nå. Det er 40 grader der inne. Akkurat dette er et helt annet angrep enn hva som har vært før. Det var forventet en massiv gjengjeldelse, men dette var noe annet, sier han til VG.
Han sier det går greit med ham, men at det er mange fra ulike nasjoner i bomberommet som har ikke opplevd det samme før.
– Vi er tre-fire hundre pakket ned i et bomberom. Det er så trangt at noen må stå, det er ikke plass til at alle kan sitte.
Det var natt til fredat at Israel gjorde alvor av noe de har truet med lenge, nemlig å angripe erkefienden Iran.
Angrepet skjer samtidig som USA og Iran var i sluttforhandlinger om en atomavtale, som kunne ha vært med på å skape stabilitet i regionen.
Etter nattens angrep mot Irans sa landets president Masoud Pezeshkian i en tale at «Iran vil svare kraftig» på de israelske angrepene og at «Israel kommer til å angre». Det gjør de altså nå.
– Ønsker hevnangrep
Selv om internettet er begrenset nå i Iran, har VG fått kontakt med en mann bosatt sentralt i Iran.
– Israel angrep folket direkte i Teheran. De fleste ønsker et hevnangrep nå, skriver han på melding, samtidig som landet hans angriper Israel.
En direktesending med en israelsk militærtalsmann ble fredag kveld stanset grunnet angrepet.
• Hvorfor angriper Israel nå og hva kan skje videre? Les for å få oversikt her
Fakta om Irans atomprogram
Per midten av mai var Irans totale lager av anriket uran anslått til 9.247,6 kilo – eller mer enn 45 ganger grensen som ble satt i 2015-avtalen – ifølge den siste rapporten fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA).
Blant lagrene sine har Iran anslagsvis 408,6 kilogram uran anriket til opptil 60 prosent – bare et kort skritt fra de 90 prosentene som trengs for et atomstridshode.
Iran har nå teoretisk sett nok materiale av våpenkvalitet, hvis det raffineres ytterligere, til omtrent 10 atombomber, ifølge definisjonen fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA).
Iran har alltid benektet enhver ambisjon om å utvikle atomvåpen.
Nedenfor er en liste over Irans viktigste atomanlegg, som er underlagt regelmessige inspeksjoner av IAEA:
Natanz:
Omtrent 250 kilometer sør for Teheran ligger Natanz, Irans tungt beskyttede hovedanlegg for anriking av uran. Anleggets eksistens ble først avslørt i 2002.
Natanz driver nesten 70 kaskader av sentrifuger ved sine to anrikingsanlegg, hvorav ett er underjordisk. En kaskade er en serie sentrifuger – maskiner som brukes i prosessen med å anrike uran.
I april 2021 ble anlegget skadet i et angrep som Iran sa var en sabotasjehandling fra Israel.
Natanz-anlegget ble truffet i det israelske angrepet natt til fredag. Seks atomforskere ble drept, ifølge iranske medier.
Fordo:
Fordo ble i hemmelighet bygget i strid med FNs resolusjoner under et fjell nær den hellige sentralbyen Qom, og ble først kjent i 2009.
Iran indikerte senere at det var et anrikningsanlegg som kunne huse rundt 3000 sentrifuger.
I 2023 ble uranpartikler anriket opp til 83,7 prosent oppdaget ved Fordo-anlegget, som Iran hevdet var et produkt av «utilsiktede svingninger» under anrikningsprosessen.
Isfahan:
Ved anlegget for konvertering av uran i Isfahan i det sentrale Iran blir rått uran bearbeidet til urantetrafluorid (UF4) og deretter til uranheksafluorid (UF6), en rågass for sentrifuger.
Anlegget ble industrielt testet i 2004. Isfahan-senteret har også et anlegg for produksjon av kjernebrensel, som ble innviet i 2009 og produserer lavanriket brensel til bruk i kraftverk.
I juli 2022 kunngjorde Iran planer om å bygge en ny forskningsreaktor der.
Arak:
Arbeidet med forskningsreaktoren for tungtvann Arak i utkanten av landsbyen Khondab startet på 2000-tallet, men ble stoppet i henhold til vilkårene i 2015-avtalen.
Iran har informert IAEA om sine planer om å sette reaktoren i drift innen 2026.
Forskningsreaktoren var offisielt ment å produsere plutonium til medisinsk forskning, og stedet inkluderer et produksjonsanlegg for tungtvann.
Teheran:
Teherans kjernefysiske forskningssenter huser en reaktor som ble levert av USA i 1967 for produksjon av medisinske radioisotoper.
Bushehr:
Irans eneste kjernekraftverk ligger i den sørlige havnebyen Bushehr. Det ble bygget av Russland og startet driften med lavere kapasitet i 2011 før det ble koblet til det nasjonale strømnettet i 2012.
Russland fortsetter å levere kjernefysisk brensel til anlegget, som fortsatt er under IAEA-kontroll.
Et tysk selskap startet byggingen av anlegget med en nominell kapasitet på 1000 megawatt inntil prosjektet ble stoppet i kjølvannet av den islamske revolusjonen i 1979. Russland fullførte det senere.
Darkhovin og Sirik:
Iran startet byggingen av et 300 megawatt kraftverk i Darkhovin, sørvest i landet, sent i 2022. Tidlig i 2024 startet de også arbeidet i Sirik, i Hormuzstredet, med et nytt kompleks av fire individuelle anlegg med en samlet kapasitet på 5000 megawatt.
Kilde: NTB.
Vis merIsrael angrep flere enn 200 mål
Fredag kveld opplyste Israel at de utførte angrep mot atomanlegget i IsfahanIrans største senter for atomforskning. Det var en del av 200 trefninger.
Etter Irans gjengjeldelsesangrep fredag kveld, uttaler Israels statsministe Benjamin Netanyahu at det iranske regimet aldri har vært svakere.
– Dette er en mulighet for det iranske folk å stå opp mot regimet, sier han, ifølge Reuters.
