Forsvaret, Norge og Nato | Norge har ikke lenger noe valg: jernbanen Troms–Finland tvinger seg frem

I skyggen av alt det andre som skjedde under NATOs toppmøte i Haag kom nyheten om oppbyggingen av NATO-styrken (Forward Land Forces – FLF) i Rovaniemi som en hastesak. I første omgang med en bataljon på ca 1000 soldater i 2025 – men med sikte på en brigade på 4000-5000 mann i 2027, eller når krisebildet krever det.

Denne FLF skiller seg ut fra de åtte andre tilsvarende NATO-styrker i Europa. For det første med en liten stående styrke, fordi Finland allerede har imponert med sin beredskap og størrelse på sine styrker som kan raskt mobiliseres.

Det andre – og kanskje mest oppsiktsvekkende – at FLF på Nordkalotten kun blir sammensatt med europeiske styrker med de nordiske (inkludert Island og Danmark) land som den store kjernen, fordi disse land har best erfaring i forsvar under arktiske forhold. Således skal ikke USA med US Marines delta i FLF, ikke på annen måte enn under trening. Derimot skal Frankrike og Storbritannia delta. Men hvor stort blir det norske bidraget? Det vet vi intet om.

I Finland (refr. artikkel i Helsingin Sanomat 26.6) sees FLF i Rovaniemi og med den finske jegerstyrken i Sodankylä som begynnelsen til en felles Arktisk Brigade som skal øremerkes forsvaret av Nordkalotten, dvs både Nord-Sverige, Nord-Norge og Nord-Finland. En slik forsvarsstyrke med den sterke nordiske og europeiske forankring er avgjort betydningsfull fordi den vil være under europeisk kontroll uansett hva som skjer med USAs prioriteringer i fremtiden. Da må de nordiske lands forsvar slås sammen under en felles ledelse.

FLF skal styres av Sverige, og de nordiske lands flystyrker skal integreres som luftdelen av styrken. Det betyr at først og fremst Rovaniemi flyplass og Kallax ved Luleå skal inngå. NATOs planleggere har pekt på at i Nord-Norge må Bardufoss må aktiviseres som en fast base for flystyrker.

Ovenstående setter Norge under et sterkt press både med hensyn til å oppgradere Bardufoss, men enda mer Norges rolle som transitt-område for allierte styrker pluss alt av forsyninger som må bruke nordnorske isfrie havner og solid grensekryssende transport særlig til Rovaniemi-regionen som nå av NATO ansees som helt sentral i forsvaret av Nordkalotten.

Svaret på det er en jernbane fra Skibotn til Kolari. Uten en slik løsning vil NATO-styrken knapt kunne fungere, og den kan komme i stor fare i en kritisk situasjon utsatt for angrep fra Russland. All planlegging av FLF-Lappland forutsetter at Norge må ta et krafttak for å sikre at forsterkninger og forsyninger hele tiden kan komme effektivt frem til Nord-Finland.

På norsk side må en jernbane også dekke Bardufoss og Setermoen, med utgangspunkt i Ofotbanen ved Narvik. Dette blir nå en hastesak fordi det er slått fast at Narvik havn, terminaler og Ofotbanen pr. i dag er en lammende flaskehals for nasjonalt forsvar og for NATOs unnsetningsstyrker.

I åpniningsfasen skal FLF-Rovaniemi forsynes via havnene i Kemi og i Tornio, men disse er i bunnen av Bottenviken og derfor stort sett til bruk i fredstider. Blir det kriser eller fullskala krig på Nordkalotten må andre løsninger til.

Den eneste løsning er da tog fra Gøteborg havn og nordover – eller det alle er enige om: grensekryssende transport med bruk av flere av de isfrie havnene i Nordre Nordland, Troms og Vest-Finnmark. Senest understreket i sterke analyser fra Forsvarets Forskningsinstitutt.

Truselbildet fra Russland kan heller ikke lenger ignoreres, og med Finlands nesten 1300 km lange grense i øst fra Arktis til de baltiske stater er det store spørsmål om hvor truselene er størst, etter at Leningrad Militærdistrikt ble reetablert i 2024, inkludert integrering av Murmansks landsstyrker. Senere etterfulgt med storstilt oppbygging rundt Kandalaksha 110 km fra den finske grensen. Tilsvarende også i sør.

Dette har fått gamle skjelett til å ramle ut av skapene, nemlig Salla-fronten fra den finske vinterkrigen mot Sovjet-unionen 1939-40. NATOs planleggere og finske ledere innser at de baltiske stater, Kaliningrad (Suwałki korridoren) og Kola som Nordflåte-base for Russland har fått så stor oppmerksomhet at vi har oversett spesielt korridoren fra russiske Alakurrtii via Lappland ned til Nord-Troms med Skibotn. Dette er 500 km tynt befolket område og hittil nesten uten relevant forsvar.

Selvsagt har man overvåkning av området og følger med i det som skjer på russisk side. Men i NATO tør man ikke se bort fra et worst case, dvs. en russisk avledningsmanøvre enten mot de baltiske stater eller Kaliningrad-området etter den doktrine russerne kaller «maskirovka» – strategisk bedrag – og parallelt innmarsj i Salla-området.

I et slikt tilfelle vil NATO i sør være så belastet at Nordkalotten ikke kan unnsettes. Krigssimuleringer viser at i et slikt angrep vil russerne på kort tid kunne erobre Ivalo og deretter innta sentrale steder som Karasjok, Alta og Skibotn. Dermed kan Nordkalotten kuttes i to. Det er nettopp dette de store militære øvelser tar sikte på å lage en beredskap mot. Men hittil har både politiske og militære ledere ikke snakket høyt om disse dystre perspektivene.

Oppbyggingen av FNF-basen i Rovaniemi og Sodankylä er derfor blitt en kritisk sak på linje med tilsvarende fremskutt forsvar i de baltiske stater og i Polen. I sistnevnte land med en divisjon på 10.000 mann og flystyrker nå også med norske F-35 i beredskapsoppdrag.

FNF i Rovaniemi må sees i sammenheng med Kallax ved Luleå og Indre Troms med Bardufoss/Setermoen – og enda mer med Skibotn/Lyngen. Det er imidlertid sterkt å beklage at i Norge er det lagt lokk på denne overmåte viktige diskusjonen. Intet av ovenstående er kommentert av ledende poltitikere som Bjørnar Skjæran fra AP og Hårek Elvenes fra Høyre – enn si fra Forsvarssjefen som pr. i dag er helt taus.

Dette går ikke lenger. Våre ledere må våge å snakke høyt om de oppsiktsvekkende rammer for NATO-styrkene som om noen måneder skal begynne å innta Rovaniemi. For det første (og postive) at dette blir en sterk nordisk og europeisk satsning med kanskje starten på en Arktisk Brigade for hele Nordkalotten.

Og dernest at Norge må ta alvorlig vårt ansvar for å bygge opp grensekryssende transport der Nordre Nordland, Troms og Vest-Finnmark må inngå. Gjør vi ikke dette, så opptrer vi i strid med NATO-paktens paragraf 3 om å bygge opp det vi trenger i et troverdig forsvar. Hvordan kan vi da kreve at NATO-paktens paragraf 5 skal utløses med dersom vi kommer i en kritisk situasjon, enten i Nord-Norge eller på Svalbard?

Kilder:

NATO Allied Command Transformation (ACT), “Regional Perspectives on the Arctic” (2023) NATO Military Committee – Speech by Admiral Rob Bauer at Arctic Circle Assembly (2023) North American and Arctic Defence and Security Network (NAADSN) – NATO Arctic Reading List (2024) The Arctic Institute – NATO in the Arctic Series (2024) Swedish Defence Research Agency (FOI), “Security in the High North” (2023) Jernbanedirektoratet: Jernbanes rolle i nasjonal beredskap