Antakelig for første gang (Urix 29/6) ble Republikken Kinas (Taiwan) flagg vist på norsk fjernsyn. NRKs Philip Alan Lote var nemlig i Taiwans hovedstad Taipei og intervjuet landets visepresident Hsiao Bi-khin – til stor forbitrelse ved Folkerepublikken Kinas ambassade i Oslo.
Som visepresident har hun et spesielt ansvar for landets framtid. Hsiao var klar på at befolkningen på Taiwan selv må få bestemme sin framtid. Det demokratiske regjeringspartiet har uavhengighet for Taiwan som et langsiktig mål, men dette er ikke en del av regjeringens program. Hun mener at en uavhengighetserklæring ikke er nødvendig fordi Taiwan i praksis er uavhengig.
Etter borgerkrigens slutt i 1949 fikk Folkerepublikken Kina ikke kontroll over Taiwan. Så i praksis eksisterer det to Kina, Folkerepublikken Kina og Republikken Kina. På Taiwan var det flere tiår med militærstyre, men regimet utviklet seg til et demokrati på 1990-tallet – i sterk kontrast til situasjonen på fastlandet med fortsatt diktatur og ettpartistat.
Hsiaos parti DPP vant sin tredje sammenhengende regjeringsperiode for ett år siden, en regjering som Folkerepublikken kaller separatistisk. Og derfor vil man ikke ha dialog, noe som visepresidenten beklaget. Som kjent hevder Folkerepublikken Kina hardnakket at Taiwan er en del av Folkerepublikken, og at de hvis nødvendig må sørge for en gjenforening ved bruk av militærmakt. Dette vil etter alle solemerker bli svært blodig, med store tap på begge sider samt muligheter for at USA vil støtte Taiwan militært. Men hva som eventuelt vil skje med Trump som president, er det vel ingen som vet.
Programlederen presiserte blant annet at Taiwan er både diplomatisk og politisk isolert. Det er det selvsagt noe i. 12 land har ambassader på Taiwan, Paraguay har et generalkonsulat. Men det er langt fra hele bildet, 58 land med USA i spissen har representasjonskontor eller handelskontor der. Det gjelder både Danmark, Sverige og Finland, men ikke Norge.
Jeg ser ingen grunn til at Norge skal være et unntak. Det er vanskelig å forstå at der er i vår interesse å fremstå som et særdeles pro-kinesisk land i Europa – verken på kort eller lang sikt. Taiwan har 94 slike kontor verden over. Flere viktige land, for eksempel Japan og USA har flere kontor. Dessuten kommer det stadig delegasjoner på besøk for samtaler med landets myndigheter. I løpet av noen uker i juni/juli talte jeg opp hele 18 forskjellige, blant annet fra USA, Frankrike, Storbritannia, Polen og Litauen.
Taiwan har en egen økonomi og er medlem av Verdens handelsorganisasjon. Så Norge kan forhandle om en frihandelsavtale med Taiwan hvis regjeringen vil – eller tør. Og det er dette Taiwan ønsker etter en modell som Taiwan har forhandlet med USA, Canada og Storbritannia. Situasjonen i området er spent, spesielt etter utbruddet av Russlands fullskalakrig mot Ukraina.
Taiwans visepresident påpekte til slutt at det er viktig at demokratiske krefter samarbeider mot autoritære. Taiwan er et godt utviklet demokrati, mens Folkerepublikken fortsatt på en rekke områder er et brutalt diktatur. Hun ønsker samarbeid på en rekke områder med Europa – Norge inkludert.
Ved siden av økonomi og handel er det samarbeid om digital handel, nullutslipp av energi og kunstig intelligens. Det er ikke et folkekrav på Taiwan om gjenforening med Folkerepublikken Kina, en ettpartistat med «verdensrekord» i antall henrettelser, strenge sikkerhetslover og verken demonstrasjons-, presse-, religions- eller forsamlingsfrihet.
(Kilder: Urix 29/6, NRK.no, nyheter, nettstedet Taiwan today 20/6.)
Delta i debatten i Sunnmørsposten