Framoverlente bønder, matjord av beste kvalitet, utmarksbeite og aktiv seterdrift. Ressursene fra flatbygder, daler og fjellområder gir mulighet for at Innlandet framover kan øke matproduksjon og styrke matberedskapen i Norge.

Innlandet har bare 7 % av Norges befolkning, men produserer over 25 % av maten vi spiser. Halvparten av all potetproduksjon skjer her – hver andre potet på tallerkenen kan spores tilbake til dyktige produsenter i regionen.

Sårbar, men verdifull produksjon

Matproduksjon er ingen «quick fix». Poteter, korn, gras, frukt og bær er prisgitt vær og temperatur. Marginene kan være små. Kald vår, eller for tidlig vår med etterfølgende kulde i mai, bestemmer starten på en sårbar vekstsesong. 

Eller hvis regnet uteblir så tørker kornavlingen og husdyrbonden kan mangle gras for vinteren. Ingen næringsdrivende er så prisgitt været som bonden.

I Innlandet vokser byer og næringsliv, og vi bygger nye veier. Det er tydelige nasjonale føringer på at matjord ikke skal bygges ned. I Innlandet har omdisponering av dyrka mark gått ned fra 698 dekar i 2014 til 234 i 2023. 

Det viser at kommunene tar ansvar, og utbyggere ser på alternativer. God matjord kan ikke kjøpes – den utvikles gjennom generasjoner med kunnskap og bærekraftig drift. Et godt eksempel er E6-utbyggingen i Sør-Fron, der jordbruksarealet faktisk økte gjennom smarte løsninger.

Beiteressurser og seterkultur

Innlandet har mest landbruksareal og størst verdiskaping i jordbruket. Vi er størst på potet, nest størst på korn, og har flest dyr på utmarksbeite. Halvparten av alle setre i Norge ligger her. Dette gir både mat og kulturarv.

På setra i Vingelen forteller Inga og Øistein Aasen hvordan seterdrift gir effektiv melkeproduksjon og bedre beredskap. Graset i utmarka gir også fetere og mer næringsrik melk, og de sier at du i skjørosten og rømma kan kjenne urtesmaken. 

I 2024 ble norsk seterkultur anerkjent som immateriell kulturarv av UNESCO. Det er en anerkjennelse av både tradisjon og framtidsverdi.

Fra gård til kjøleskap

Det er viktig at videreforedling av matproduksjon fram til forbrukernes kjøleskap i hovedsak skjer i Innlandet, og vi har store og viktige industrimiljøer innenfor melk, kjøtt og grøntproduksjon. Dette er motoren for å sikre at lokalprodusert mat fra store og små gårder kommer fram til forbrukeren. 

Vi konkurrerer nasjonalt om nyetablering og videreutvikling av sterke videreforedlingsbedrifter, og for Statsforvalteren er dette viktig å jobbe sammen om.

På Eggen gårdsysteri i Vingelen brukes melk fra nærområdet, og osten selges både lokalt og nasjonalt. Marius Eggen etterlyser regelverk som gjør det lettere for offentlige kjøkken, som sykehjem, å kjøpe lokale produkter. 

Det handler om mer enn smak – det handler om beredskap, klima og lokal verdiskaping.

Mange gårder selger direkte til forbruker. Med mange fritidsboliger og voksende byer blir lokale utsalg viktige for både beredskap og lokal verdiskaping. Det gir også forbrukerne nærhet til maten og kunnskap om hvor den kommer fra.

Samarbeid for framtida

Statsforvalteren er glad for et tett og godt samarbeid med landbruksnæringa, kommunene, Innovasjon Norge og fylkeskommunen. Vi satser sammen. Biffen på grillen, den bakte poteten og jordbærdesserten – sørg for at gjesten vet at Innlandet er Norges matfat.