“Alle” konkluderer nå om hvor dårlig handelsavtalen mellom EU og USA er for Europa, og at det er EU som er den tapende part med USAs kommende toll på 15 prosent på europeiske varer inn til USA. Både poitikere, eksperter og kommentatorer i hele verden har kåret USAs president Donald J. Trump som vinner, og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen som taper.

Titler på aviskommentarer som «Daddy Trump ydmyker EUs vettskremte ledere» og «Smil, du har gjort en dårlig deal» popper opp i alle feedene nå.

Med toll på europeiske varer og ikke på amerikanske varer inn til Europa er det selvsagt lett å konkludere slik, og avtalen er helt klart et hakk i skjeftet til den amerikanske cowboyen. I Europa er det i flere store industrier og land med rette sterke reaksjoner på at den europeiske forhandlingsevne virker svak, og at avtalen vil ramme europeisk eksport.

Men bortsett fra at det er amerikanske forbrukere som må betale tollen på europeiske varer, er det mange nyanser i denne avtalen som jeg ikke synes har kommet frem. Dette er ekstra interessant fordi vi fortsatt ikke vet hvordan Norge kommer ut av samme prosess. Og fristen er egentlig 1.august.

Uansett kan det være nyttig å se på hva EU-kommisjonen selv skriver om handelsavtalen.

Stoltenberg til NRK: Garanterer ikke tollavtale med USA

Innledningsvis tror jeg det er viktig å legge til grunn at EU var opptatt av å sikre en handelsavtale med rammer som gir ro og forutsigbarhet etter en periode med tollutspill, Ukraina-krangler og generelt kaos i USA. For noen bedrifter og bransjer er dessuten 15 prosent toll mye lavere enn hva det lå an til. Ja, det kan sies at bølleadferden til Donald Trump da hjelper, men dette er «machtpolitik» – eller bare politikk – vi snakker om.

Dette er ikke noen søndagsskole. Så for mange i EU er en dårlig avtale bedre enn ingen avtale. Å inngå kompromisser er tross alt en del av politikkens vesen, enten du liker avtalen eller ikke.

Sikkerhetspolitikk

Jeg mener også at det sikkerhetsmessige perspektivet er viktig og undervurdert i diskusjonen her hjemme. Ved å ha en handelsavtale – dårlig eller bra – så knytter man USA tettere til Europa, og det er viktig i ei tid der Russland truer freden på hele kontinentet. Ulike grep som å kjøpe mer amerikansk energi foran russisk energi bidrar ytterligere til dette. Mer om det senere.

Jeg mener det sikkerhetsmessige er et poeng som ikke bør undervurderes. EU har et utgangspunkt og historie som et fredsprosjekt, og det fokuset ligger der ennå, tror jeg. Nå er Trump og USA tettere knyttet til Europa, og parallelt med hans nye utfall mot Russland, er dette positivt i seg selv. At ikke flere som har uttalt seg om avtalen skjeler til det sikkerhetsmessige, synes jeg er underlig.

Norge mener selskapet er uetisk. Hvorfor er det da våpen derfra som beskytter landet vårt?

Så, om vi ser på det EU selv har skrevet om handelsavtalen, er det også en rekke interessante nyanser i bildet av EU som taperen av forhandlingene med USA. Jo da, det er 15 prosent toll på alt, med noen variasjoner, men en rekke produkter får ikke toll i denne runden, noe den viktige medisinindustrien og halvlederindustrien er eksempler på.

En rekke andre produkter innen kjemi og flyindustrien går dessuten tilbake til nivåene de hadde før januar. Biler og bildeler får nevnte 15 prosent toll, men det er som kommisjonen skriver, lavere enn den 25 prosent toll det lå an til. EU og USA er dessuten enig om at flere produkter skal legges til denne lista, som virker å være dynamisk på den måten at den ikke virker å være ferdigspikret.

USA skal samarbeide om en rekke ting innen internasjonal handel, for å styrke de to områdenes handel og posisjon, mot konkurranse fra blant annet Asia. Igjen; ja, det er slik at USA slipper tolll på sine varer inn til EU i denne runden, men samtidig er det flere punkter i avtalen som er av regulatorisk interesse og egentlig legger til rette for mer forutsigbar handel mellom landene. Det er også av en viss verdi, om man ikke bare regner alt i kroner, øre og prosenter.

Investeringer? Tja…

Av både Donald Trump selv og mange eksperter er det gjort et poeng av de store investeringene EU visstnok skal gjøre i USA, slik Trump har skrytt av når det gjelder Japan også. Det hersker også der stor usikkerhet om hva Japan-avtalen faktisk inneholder, men det får andre skrive om.

Når det gjelder Trumps påstand om at EU skal kjøpe energi i USA for 750 milliarder dollar, så opplyser EU at denne summen er en intensjonsavtale og at den i tilfelle går over tre år. Dette kan for øvrig ramme norsk energieksport, men det gjenstår altså å se om avtalen faktisk blir gjennomført. En intensjonsavtale er akkurat det; en intensjonsavtale.

Videre er det påstått fra Trump selv og mange andre, at EU skal investere 600 milliarder dollar i USA. Det EU opplyser i sin kommunikasjon er at det er «interesse» fra selskaper i EU om å investere denne summen i USA innen 2029, som jo er Trumps periode i Det hvite hus. Men uansett er det ikke sagt at det er noe annet en et ønske. EU kan som politisk konstruksjon ikke tvinge private enkeltselskaper i Europa til å investere i USA, og brutt ned over de neste årene er dette uansett en langt lavere sum enn det mange har sett før seg etter Trumps kunngjøring.

I følge EU-kommisjonen så er Trump og Ursula von der Leyen enige om å respektere hverandres land sine økonomiske interesser. Det slås også fast at EU har enkelte økonomiske interesseområder som beskyttes, slik som landbruksprodukter av biff og fjærkre. At amerikansk sjømatindustri får tollfri adgang for noen milliarder, blir derfor ganske greit for EU å spise i seg. Dersom landbruket i EU blir beskyttet til en viss grad mot amerikanske varer, så betyr det mye for de europeiske politikerne. Det kommer selvsagt til å bli tema i Norges forhandlinger også.

Helt til slutt i skrivet fra EU-kommisjonen slås det for øvrig fast at avtalen av 27.juli kke er juridisk bindende, og at landene vil fortsette å forhandle innen dette rammeverket. Som sagt; hele avtalen fremstår som mye mer dynamisk enn den er fremstilt som. Her kan altså mye endre seg og det er ikke usannsynlig at EU med det ser en mulighet for å lirke på plass noen bedre vilkår i tida som kommer.

Norsk fisk kan bli dyrere

Avtalen mellom EU og USA innbefatter ikke Norge. Her på berget tenker vi kanskje at det ikke er så farlig, men det betyr nå uansett at Norge må forhandle med USA på egen hånd. Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) sa nylig til NRK at det ikke er sikkert at tollforhandlingene med USA vil lykkes.

– Vi må være forberedt på at det ikke er mulig å få til enighet, sier Stoltenberg til NRK.

Finansministeren sier også at vi må forberede oss på høyere tollsatser, og at det ikke er sikkert Norge vil få bedre satser enn 15 prosent, slik EU har fått.

– Vi har sett at det har blitt betydelig økt toll for svært mange land rundt oss. Vi må være forberedt på også økt toll for Norge.

Hvorfor er dette så viktig? Jo, fordi Norge er et eksportland av dimensjoner. I 2024 eksporterte Norge for eksempel fisk og sjømat til USA for 13,7 milliarder kroner, og toll på de verdiene kan slå ut slik at produktene blir dyrere i USA. Det kan igjen bety at amerikanske forbrukere må betale mer for norsk fisk eller at de velger andre og eventuelt billigere alternativ.

I ei tid der norske laksepriser stuper, kan det faktisk bety ganske mye.

Så kanskje EU sin avtale ikke er så dårlig likevel?