I sommer har diskusjonen rast etter at VG skrev om fire unge jenter som tegner et bilde av en ny trend i sosiale medier: 

Å trene og løpe så lenge at det omtales som å «pine kroppen i inntil et døgn». 

De fire kvinnene hadde til felles at de elsket å løpe langt. Eksempelvis i 24 timer på bane og opp til 80 kilometer på tredemølle. 

Hva er ultraløping?

Ultraløp, eller ultramaraton, er løp som er lengre enn det tradisjonelle maratonet på 42,2 kilometer.

Det finnes også tidsbestemte løp, som varer i 6, 12 eller 24 timer.

Vanlige distanser er 50 km, 50 miles (ca. 80 km), 100 km og 100 miles (ca. 160 km).En populær variant er Backyard Ultra, der deltakerne løper en runde på 6,7 kilometer hver time – så lenge de klarer.Tempoet avgjør hvor mye pause man får før neste runde. Løpet fortsetter til bare én deltaker står igjen.

Vis mer
Vis mindre

Reaksjonene har ikke latt vente på seg. 

Ingrid Kristiansen, løpelegenden, sa i en oppfølgerartikkel at hun synes fenomenet er «galskap». Hun uttalte seg på generelt grunnlag, sa hun til VG

– De får likes for å løpe 80 kilometer på en dag, men ender med å bli skadet for livet. Det er så dumt at jeg ikke har ord, sa hun.

– Det er synd at fokuset blir på kritikk, sier Synne Myhre (27) til Dagbladet nå. 

LØP I 24 TIMER: Bislett 24 er et ultraløp som går over 24 timer på innendørsbane i Bislett stadion i Oslo. Deltakerne løper så langt de kan i løpet av ett døgn, og vinneren er den som tilbakelegger flest kilometer. Foto: Privat

Kristiansen advarer mot at løping kan bli tvangspreget, og at influensere «uten faglig tyngde» kan sette unge i fare.

– Det er synd

Synne synes det er fint at ultraløp engasjerer, og har fulgt debatten i etterkant av VG-artikkelen. Også KK har omtalt saken. 

27-åringen, som er kjent som «synneruns» på Tiktok, sier til Dagbladet at:

– I ei tid hvor mange sitter inne, synes jeg det er fantastisk at flere får øynene opp for ultraløp. Man kommer i form, får naturopplevelser og blir en del av et inkluderende fellesskap.

UTFORDRENDE: Synne legger ikke skjul på at det kan være tøft å løpe så lange distanser. Hun deler både opp- og nedturene på Tiktok-kontoen sin. Foto: Privat

Hun vet at det hun driver med er belastende. 

– Men det er også maraton og andre lengre løp. Men med gradvis opptrening, nok næring, søvn og balanse, er det fullt mulig, mener hun.

Selv begynte hun å løpe under pandemien. I dag lever hun av å kombinere løping og såkalt innholdsproduksjon; altså å være influenser. 

– Nå som jeg kan satse på løping og sosiale medier på fulltid, får jeg mer tid til å restituere og ha balanse, sier hun. 

Hun legger til:

– Til unge jenter vil jeg si: Start rolig og finn din egen løpeglede. Jeg løper langt fordi det gir meg energi – ikke fordi jeg må.

Etter at Ingrid Kristiansen uttalte seg kritisk om løpetrenden i VG, har hun fått stor støtte fra både fagfolk og tidligere utøvere, forteller hun til Dagbladet.

REAGERER: Ingrid Kristiansen har selv vært i verdenstoppen. Nå advarer hun mot det hun mener er en farlig løpebølge. Foto: Kristoffer Løkås / Dagbladet

Kristiansen understreker at hun åpenbart ikke er imot løping, men at hun reagerer når unge mennesker «bygger hele hverdagen rundt ekstrem mengdetrening».

– Når man løper to til fire timer hver dag, sier opp jobben og bare løper – da er man ikke glad i å løpe. Det blir for mye, sier hun.

– Hverdagen min er bygget rundt løpeglede, og det kommer alltid til å være det viktigste for meg, svarer Synne på det.

STOR PÅ TIKTOK: Synne er klar på at det er viktig å starte rolig. Selv kjører hun rundt én langtur i uka, forteller hun. Foto: Privat

– Jeg har aldri hatt en treningsuke hvor jeg løper 2-4 timer hver dag, og har stort sett bare én langtur i uka. Jeg har valgt å si opp jobben som lærer for å bli selvstendig og satse på sosiale medier.

Kristiansen forklarer at hun er særlig bekymret for jentene, og hvordan prestasjonspress og kroppsidealer kan føre til overtrening og helseproblemer.

– Får mer kritikk enn gutta

Diskusjonen i sommer har handlet mest om ultraløpende kvinner, ikke menn. På Tiktok er det unge kvinner som i stor grad har frontet ultraløp-bølgen.

I kommentarfeltene under både nyhetssaker og videoer er det særlig kvinnene som får kritikk – og kommentarene handler om overtrening, kroppspress og bekymring for spiseforstyrrelser.

Fagfolk advarer om at unge kvinner kan være særlig utsatt. Studier viser høyere risiko for spiseforstyrrelser og belastningsskader blant kvinnelige ultraløpere.

LØPEBØLGE: I fjor var det 7703 deltagere i norske ultraløp. Hittil i år har det vært 12 000 deltagere. Foto: Natallia Ploskaya / Shutterstock / NTB

– Det er synd hvis masse jenter ødelegger helsa si ved å gjøre dette, sier Kristiansen, som peker på at næringsinntak ofte er en underkommunisert del av bildet.

– For å trene så mye må man spise mye. Hvis man ikke får i seg nok, går det utover kroppen.

Samtidig er hun opptatt av at dette ikke bare gjelder jenter:

– Det er ofte sånn at jentene får mer kritikk enn gutta, men det er et like stort problem blant menn og unge gutter. Det er heller ikke bra.

Kristiansen frykter at stadig flere unge lar seg påvirke av influensere i sosiale medier, og at faglige stemmer ikke når fram.

– De hører mer på dem med mange følgere enn på de som faktisk har kompetanse. Det er bekymringsfullt.

– Ikke en farlig trend

Filip Aleksander Meo (23) begynte med ultraløping i 2023. På det mest ekstreme løp han maraton hver dag i én uke, og i fjor satte han seg et hårete mål: å fullføre 100 maraton i løpet av året.

Prosjektet dokumenterte han løp for løp – på Tiktok.

Han studerer idrettsvitenskap, og er uenig i at fenomenet kan være skadelig for folk.

ULTRALØPER: Filip Meo har holdt på med idrett siden han var liten, og gikk etter hvert over til ultraløping. Foto: Privat

– Det er mye bedre enn mye annet ungdommer og unge voksne gjør i dag. Mange er ute på byen og drikker hver helg, snuser, røyker og har en inaktiv livsstil, sier han til Dagbladet.

Han tror også at de fleste klarer å skille mellom innhold de ser i sosiale medier og egen treningshverdag.

– Man må være smart, ha et godt grunnlag og trene gradvis. Jeg tror folk flest forstår at det ikke bare er å gå ut og løpe flere timer uten trening, sier han.

– Det er også en overdrivelse å si at folk løper 4-8 timer hver dag. Det er ingen som gjør det over tid.

Samtidig mener han det er viktig at de som publiserer innhold om ultraløping på sosiale medier, snakker om hvor viktig nok næring og progresjon i treningsbelastning er.

– Jeg er klar over at det vekker reaksjoner, men det viktigste for meg er at det inspirerer. Jeg hadde ikke delt det hvis det ikke motiverte folk, sier Filip.