Trump-melding i natt

En reklamekampanje fra American Eagle med superstjerna Sydney Sweeney i hovedrollen gikk viralt forrige uke. 

Den skapte sinne blant enkelte som mente den spilte på rasistiske undertonerMens andre rett slett ble sinte på dem som mente reklamen var rasistisk

Den siste utviklingen i saken er at skuespilleren skal ha registrert seg som republikaner før valget i 2024, ifølge flere amerikanske medier.

Da Sweeney registrerte seg som velger i Florida 14. juni 2024, oppga hun at hun tilhørte Det republikanske partiet, skriver The Guardian. 

Det fikk president Donald Trump vite av en reporter utenfor Air Force One natt til mandag

– Er det sant?, utbryter han.

– Er hun registrert som republikaner? Åh, nå elsker jeg reklamen hennes, sier USAs president. 

Han fortsetter: 

– Du ville blitt overrasket over hvor mange som er republikanere. Dette var noe jeg ikke visste – men jeg er glad du fortalte meg det. Hvis Sydney Sweeney er registrert republikaner, synes jeg reklamen hennes er fantastisk, sier Trump. 

Merkets svar

Reklamen spiller på dobbeltbetydningen av «jeans» og «genes», og enkelte kritikere hevder at dette får en uheldig klang når en hvit Hollywood-stjerne løftes fram som symbol på «gode gener». 

Reklamen kommer samtidig på et tidspunkt der Trump-administrasjonen forsøker å avskaffe mangfolds-, likestillings- og inkluderingsinitiativer (DEI), og samtidig går hardt inn for å pågripe og masseutsende innvandrere.

Etter flere dager med heftig diskusjon kom American Eagle fredag kveld med et svar på Instagram. 

Der understreker jeans-merket at kampanjen kun handler om jeans.

– «Sydney Sweeney Has Great Jeans» har alltid handlet om jeans. Hennes jeans. Hennes historie. Vi vil fortsette å feire hvordan alle bærer sine AE-jeans med selvtillit, på sin egen måte. Gode jeans ser bra ut på alle, heter det i uttalelsen.

Ekspertens dom

Dagbladet snakket med Karl-Fredrik Tangen, som er førstelektor i markedsføring ved Høyskolen Kristiania, om reklamen forrige uke. 

– Jeg er ikke overrasket over at noen reagerer i sosiale medier, sa Tangen. 

Ifølge Tangen handler mye av debatten rundt kampanjen om hvordan budskapet tolkes, ikke nødvendigvis om hva «American Eagle» faktisk har ment. 

Han har vanskelig for å tro at reklameskaperne bevisst har tatt tak i rasistiske grunnfortellinger, men mener at det er tydelig at de har tråkket inn i dem.

Han viser til hvordan reklamer gjennom historien har brukt lignende virkemidler uten å forstå hvilke symboler og maktforhold de aktiverer.

– Det er forskjell på å tolke intensjoner, som vi ikke kan vite, og å se hvordan folk leser budskapet. Jeg forstår dem som leser det rasistisk, men synes at det er grupper som bærer kulturelle historiske traumer som må stå for den tolkningen, sa han.

– Det blir som med n-ordet. Det er ikke vi som kan bestemme om «good genes» er en rasistisk trope.