Frp-lederen reiste fredag morgen til svenskegrensen for å legge frem ny justispolitikk før høstens stortingsvalg.

Hun vil gi politiet nye verktøy – og øke straffene kraftig:

– Vi vil skru opp straffenivået. Det er for lavt. Vi må skjerme Norge og våre innbyggere mot de tunge kriminelle som utgjør en trussel mot samfunnet og begår kriminalitet gjentatte ganger, sier hun.

Hun må ha flertall fra det nye Stortinget for å få gjennomført dette. Da må borgerlig sideborgerlig sideHøyre, Frp, Venstre og KrF er på borgerlig side i norsk politikk vinne valget. Frp må trolig få støtte både hos Høyre, Venstre og KrF for å gjennomføre tiltakene etter valget.

Vil stramme inn

Hun ønsker derfor blant annet å gjøre følgende:

Øke maksstraff for alvorlige forbrytelser til 50 årLa politiet bruke DNA-slektsforskning for drap, voldtekter og bortføringerÅpne for å bevæpne tollere ved behov

Landsmøtet i Frp har allerede sagt at de ønsker livstidsstraff for de mest alvorlige forbrytelsene, men partiledelsen konkretiserer nå hva de lover etter valget.

PÅ PARKERINGSPLASS: Sylvi Listhaug lanserer ny justispolitikk på en parkeringsplass utenfor Nautiluz Creation Bilstereo på svenskegrensen.  Foto: Helene Mariussen / VGPÅ PARKERINGSPLASS: Sylvi Listhaug lanserer ny justispolitikk på en parkeringsplass utenfor Nautiluz Creation Bilstereo på svenskegrensen. Foto: Helene Mariussen / VG– Komplett galskap

Listhaug får umiddelbart en kalddusj fra Venstre:

– Dette er komplett galskap. Frps politikk skaper ikke mer trygghet, men risikerer derimot å virkelig skade samfunnet vårt. Frp har ingen belegg for å si at økte straffer har en allmennpreventiv effekt, skriver justispolitisk talsperson Ingvild Wetrhus Thorsvik til VG i en tekstmelding.

Bilde av Ingvild Wetrhus ThorsvikIngvild Wetrhus Thorsvik

Justispolitisk talsperson i Venstre

Hun vil heller bruke penger på å styrke politiet, stanse gjengrekruttering og gjøre fengslene bedre på å rehabilitere kriminelle.

–⁠ Noe av det mest oppsiktsvekkende, er at Frp foreslår å senke den kriminelle lavalderen. Dette er beviselig feilslått politikk. Erfaringer fra Danmark viser at dette virker mot sin hensikt. Når barn blir satt i fengsel, øker sjansen for at de vil begå nye lovbrudd, skriver Thorsvik.

– Nå har vi over lang tid vært vitne til et kappløp mot bunnen i justispolitikken. Frps tiltakspakke et nok et eksempel på det, skriver hun.

Bilde av Dag Inge UlsteinDag Inge Ulstein

KrF-leder

KrF-leder Dag Inge Ulstein kommenterer:

– KrF er positive til å vurdere maksstraffen, men hovedproblemet i dag er mengden strafferabatter og lengde på forvaring, og ikke minst mangelen på ressurser til å dømme nok av de kriminelle, skriver Ulstein i en SMS og legger til:

– KrF bygger politikken på en tanke om tilgivelse og at alle fortjener en ny sjanse. Det vil også gjelde når vi diskuterer maksstraff, skriver han.

Høyres justispolitiske talsperson Mari Holm Lønseth sier i en kommentar at de også støtter strengere straffer for kriminelle og mer politi.

Borgerlig kaos?

Listhaug mener at Venstre har tatt feil før – og tar feil nå – i sitt svar på den kraftige kritikken fra sine tidligere borgerlige regjeringsvenner.

– De mente at innvandringspolitikken var et kappløp mot bunnen. Nå har de delvis snudd. Abid Raja er på bokturné der han bekrefter mye av det vi sa den gangen, sier Listhaug.

GODT HUMØR: Sylvi Listhaug reiser med minibuss til Sverige med pressen på slep. VG er også med på bussen. Foto: Helene Mariussen / VGPÅ VEI TIL SØTA BROR: Sylvi Listhaug på vei inn i minibussen som tar henne på valgkamptur til svenskegrensen og Nordby Shoppingsenter i Sverige. Foto: Helene Mariussen / VGUT AV BUSSEN: Sylvi Listhaug tar minibuss til Sverige. Foto: Helene Mariussen / VGFoto: Helene Mariussen / VG

Hun kaller kritikken mot strengere straffer for naivitet fra Venstre.

– Under fem minutter etter at du har lansert ny justispolitikk kaller Venstre det for «komplett galskap». Blir det borgerlig kaos hvis dere vinner?

– Vi garanterer et borgerlig styre dersom det blir borgerlig flertall. Så må Venstre avklare hva de selv mener, sier hun.

Vil ha flere politifolk

Listhaug mener at det er for få politifolk. De har allerede foreslått 800 nye politifolk i 2025. Men hun mener at det langsiktige målet bør være 3 politifolk per 1000 innbyggere – en betydelig økning fra dagens situasjon.

– Men jeg tror ikke det er mulig å gjennomføre dette på 4 år. Det tar tre år bare å utdanne politifolkene, sier Listhaug.

Dette er alle tiltakene

Frp vil ha 3 politifolk per 1000 innbygger, for å møte et mer alvorlig og komplekst kriminalitetsbilde.

Frp vil oppjustere maksstraffen fra 21 år til 50 års fengsel.

Frp vil åpne for å ta i bruk DNA-slektsforskning, for å løse drap, voldtekter og bortføringer. Metoden er tatt i bruk i Danmark og Sverige.

I saker der det begås flere kriminelle handlinger, vil Frp at de tre mest alvorlige lovbruddene adderes før det gis fellesstraff for resten av lovbruddene når straffen utmåles.

Frp vil øke bemanningen og styrke ressursene i Tolletaten, og åpne for at tollere kan være bevæpnet ved behov.

Frp vil ta i bruk ansikts- og objektsgjenkjenning ved grensen.

Frp vil innføre dobbel straff for gjengkriminalitet og dobbelt straff for kriminalitet som utføres i belastede områder. Modellen er hentet fra Danmark.

Frp vil senke kriminelle lavalderen til 14 år.

Frp vil ha lukkede institusjoner for tunge kriminelle gjengangere under kriminell lavalder.

Frp mener gjengmedlemmer som driver med vold ikke skal ha krav på utbetalinger og erstatning fra staten når de blir skadet.

Frp vil øke kapasiteten i ungdomsfengslene og avvikle ungdomsstraffen.

Vis mer

Under Solberg-regjeringen var målet 2 politifolk per 1000 innbyggere.

– Da vi sist satt i regjering nådde vi målet om 2 politifolk per 1000 innbyggere. Det har gått ned under Aps regjeringsperiode, sier Listhaug.

Antall politistudenter ble kuttet fra 720 i året på toppen til 400 i året i 2020 da Frp styrte sist.

– Vi kuttet antall studenter, men da hadde vi nådd målet med 2 politifolk per tusen innbyggere. Det hjelper ikke å øke antall politistudenter hvis de ikke får jobb etterpå, svarer hun.

I statistikken skilles det mellom ansatte i politiet med politiutdanning og de som har andre oppgaver – som sivilt ansatte.

Listhaug mener også at det bør være dobbel straff for gjengkriminalitet og dobbelt straff for kriminalitet i det hun kaller belastede områder.

– I Danmark har det vært stor kontrovers rundt såkalte «gettolover». Hvordan definerer du et belastet område?

– Det er politiet som må definere hva som er belastet. De sitter med masse statistikk og kunnskap. Jeg tror at politiet kan ta på seg jobben med å definere dette, sier hun.

Senker lavalderen

Hun vil også senke den kriminelle lavalderen til 14 år og fjerne ungdomsstraff som et alternativ.

Ifølge Frp-lederen vil dette gi politiet bedre mulighet til å ta de som er under 15 år og utfører kriminalitet gjentatte ganger. De mener også at ungdomsstraff ikke virker godt nok. Ungdomsstraff er et alternativ til fengsel.

– De laveste aldersgruppene begår mer kriminalitet. Så må det gå en grense. Men vi ønsker å senke grensen med ett år, sier Listhaug.

– Gjorde retrett

Forslaget får justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) til å reagere:

– Jeg er åpen for tiltak som virker, men symbolpolitikk gir ikke trygghet. Danmark senket den kriminelle lavalderen slik Frp nå foreslår, men gjorde retrett etter mindre enn to år. De så det ga raskere og økt tilbakefall til kriminalitet, skriver Aas-Hansen i en e-post til VG.

Bilde av Astri Aas-HansenAstri Aas-Hansen

Justisminister fra Arbeiderpartiet

Hun peker på behovet for forebygging. Hun peker på at hun selv har lansert forslag om en-til-en oppfølging, raskere straffereaksjoner og kriminalisering av å utnytte mindreårige til kriminalitet.

– Både en-til-en oppfølgning og hurtigspor i domstolene er på plass, og den siste lovendringen jobber vi med og kommer snart med et forslag.

Heller ikke Senterpartiet er fornøyd:

– Frp er store i kjeften. De hadde syv justisministre og kuttet i politistudentene de trenger for å kunne oppbemanne politiet til 3 politifolk per tusen innbyggerne, sier justispolitisk talsperson Sandra Borch (Sp).

– De kommer også med billige poenger, for eksempel om maksstraff. Det er allerede ute et forslag på høring som strammer inn forvaringspraksisen i Norge, sier hun.

Skeptiske tollere

Frp-nestleder Hans Andreas Limi peker på at svenske tollere allerede er bevæpnet.

– Vi vil at de er bevæpnet ved behov. Da kan utenlandske tollere fortsatt bevege seg over grensen i samarbeid med norsk politi og tollvesen, sier han.

Forbundsleder i Norsk Tollerforbund, Karin Tanderø Schaug, er positiv til tiltakene Frp-ledelsen legger frem ved svenskegrensen. Først og fremst er forbundslederen opptatt av å sørge for å ha nok tollere langs grensen.

– Selv her på Svinesund er vi ikke godt nok bemannet, så da kan man jo bare forestille seg hvordan det er andre steder langs grensen, sier Schaug som selv har tatt turen til pressekonferansen.

Bevæpning er forbundslederen derimot skeptisk til.

– Det er en debatt som har kommet nå i sommer, og Tolletaten er ikke der ennå. Våpen er ikke noe vi slåss for.

Schaug sier at kriminelle som krysser grensen vet at norske tollere ikke bære våpen, og frykter at bevæpning kan øke temperaturen og skape farligere situasjoner ved grensen.

FOLK, IKKE VÅPEN: Tollernes forbundsleder, Katrin Tanderø Schaug, vil ha folk og utstyr. Hun er skeptisk til at tollere skal kunne bære våpen.  Foto: Helene Mariussen / VGFOLK, IKKE VÅPEN: Tollernes forbundsleder, Katrin Tanderø Schaug, vil ha folk og utstyr. Hun er skeptisk til at tollere skal kunne bære våpen. Foto: Helene Mariussen / VG