Den finske riksadvokaten har tatt ut tiltale mot kapteinen, førstestyrmannen og andrestyrmannen på tankskipet Eagle S, melder Reuters.

Siktelsene gjelder grovt hærverk og grov forstyrrelse av telekommunikasjon, men omfatter også andre tiltalepunkter, skriver finske Yle.

Finske myndigheter mistenker at skipet sto bak fem kabelbrudd.

De siktede er menn i alderen 30 til 40 år og har statsborgerskap fra Georgia og India, ifølge Ilta Sannomat.

Kablene er Estlink 2, en undersjøisk kraftkabel mellom Estland og Finland, i tillegg til flere telekom-kabler.

Oljetankeren Eagle S anklages for å ha kuttet sjøkablene ved å dra ankeret langs havbunnen i omtrent 90 kilometer i desember 2024.

Finske myndigheter mener skipet tilhører Russlands skyggeflåte.

Dette er et nettverk av oljetankere og lasteskip som Russland bruker for å forbigå vestlige sanksjoner, og som i økende grad mistenkes for å stå bak sabotasjeaksjoner.

Eagle S er registrert på Cookøyene, men la fra havn i Russland, skriver finske medier.

Strid om Finlands grense

De siktede har under etterforskningen nektet skyld i saken.

De mener også at Finland ikke har rett til å ta ut tiltale, fordi de mener kabelbruddene ligger utenfor finsk territorialfarvann.

Det bestrider finske myndigheter.

– Lovbruddenes kjennetegn, det vil si skadene som ble forårsaket, fant sted innenfor Finlands grenser, selv om tiltakene i seg selv ble iverksatt utenfor Finland. Derfor mener jeg at Finland vil ha jurisdiksjon i saken når forbrytelsen anses å ha skjedd delvis i Finland, sier visejustisminister Jukka Rappe, ifølge Helsingin Sanomat.

Rappe mener det er mulig å bevise at handlingen er gjort med hensikt, i hvert fall delvis.

– Observasjoner gjort i løpet av skipets ferd tyder på en viss grad av intensjonalitet. Skipet må ha lagt merke til at noe ble tauet etter det, sier han med henvisning til ankeret.

Skipet Eagle S ble beslaglagt under etterforskningen, men beslaget ble opphevet i februar. Skipet forlot Finland i mars.

Tankskipet Eagle S får ikke forlate finsk farvann. Det mistenkes for å ha vært involvert da undersjøiske kabler ble brutt mellom Finland og Estland i forrige uke.

Tankskipet Eagle S fikk tidligere ikke forlate finsk farvann. Beslaget ble opphevet i februar.

Foto: Jussi Nukari / Lehtikuva

Dyre skader

Ifølge statsadvokatembetet beløper summen av reparasjonskostnadene seg til 60 millioner euro.

Påtalemyndigheten understreker også kabelbruddenes samfunnsmessige skadepotensial.

De påpeker at kablene er viktige forsyningskilder for kraft og telekommunikasjon, selv om Finland i mellomtiden har fått dekket behovet gjennom andre kilder.

Tiltalen er tatt ut ved Helsingfors tingrett. Domstolen vil avgjøre når rettssaken starter og, om nødvendig, Finlands jurisdiksjon.

Har trappet opp sikkerheten

De siste årene har det vært flere sabotasjeaksjoner mot undersjøisk infrastruktur, der den mest kjente er sprengingen av Nord Stream-gassrørledningene.

I desember 2024 varslet Nato at de øker den militære tilstedeværelsen i Østersjøen.

I mai etablerte Nato et maritimt senter for kritisk undersjøisk infrastruktur.

Norge har sammen med Nato-land rundt Østersjøen også blitt enige om flere konkrete tiltak for å øke sikkerheten for undersjøisk infrastruktur. Tiltakene er:

Deling av informasjon: Opprette kanaler for sanntidsdeling og informasjon blant nasjonale myndigheter, allierte, offentlige og private aktører.
Offentlig-privat samarbeid: Styrke reparasjons- og vedlikeholds­kapasiteten gjennom samarbeid og sikring av forsyningskjeden.
Database for kabel­informasjon: Samle og dele informasjon om kabelfeil og reparasjon for å redusere forsinkelser.
Effektivisering av prosesser: Gjøre det enklere og raskere å importere, eksportere og transportere reparasjonsutstyr.

Publisert

11.08.2025, kl. 12.30

Oppdatert

11.08.2025, kl. 14.39