NRK har avslørt hvordan Telenor har utlevert sensitiv informasjon om sine mobilkunder i Myanmar til militærjuntaen. Data om 1300 personer ble gitt av den norske telegiganten.

Utleveringen skal ha skjedd i over ett år, ifølge kanalen.

Nå vurderer ofrenes etterlatte å gå til søksmål mot Norge og Telenor. Det forteller organisasjonen SOMO i Nederland, som etterforsker multinasjonale selskaper, til Nettavisen. De representerer familier og ofre i Myanmar og har ansatt advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig i Norge.

– Vi sitter på betydelige bevis på at Telenor har utlevert sensitive personopplysninger – både lokasjonsdata og samtalelogger – om sine over 18 millioner kunder i Myanmar. Det er uomtvistelig bevist og ikke benektet, sier advokat Jan Magne Langseth i Simonsen Vogt Wiig.

DN omtalte saken først.

Oslo 20210427. 
Advokat Jan Magne Langseth på pressekonferanse der det ble informert om at Alarmkundeforeningen går til sak mot alarmselskapene Sector Alarm AS og Verisure AS i et gruppesøksmål på vegne av om lag 400.000 nordmenn som var selskapenes boligalarmkunder i årene 2011-2017.
Foto: Torstein Bøe / NTB

BEVIS: Advokat Jan Magne Langseth forteller at de sitter på betydelige bevis.
Foto: Torstein Bøe

Les også: Norgeshistoriens største næringspolitiske skandale?

– Pill råttent og helt jævlig

Hvilken sum de saksøker staten for er ikke fastslått. Advokat Langseth understreker at det er vanskelig å stadfeste hvor mye et menneskeliv er verdt.

–Jeg tror vi snakker et milliardbeløp hvis det viser seg å være så alvorlig som vi ser for oss at det er. Denne saken er pill råttent og helt jævlig, sier Langseth.

Også organisasjonen SOMO antar at de vil kreve over én milliard. De representerer hundrevis av mennesker: ofre, familiemedlemmer av etterlatte som stolte på Telenor, understreker direktør i Sumo, Joseph Wilde-Ramsing.

– Norge og myndighetene er kjent for å være etiske og respektere menneskerettigheter. Beklageligvis er ikke det tilfellet i denne saken. Telenor, med støtte fra norske myndigheter, hadde dollartegn i øynene da de gikk inn i Myanmar, sier Wilde-Ramsing, til Nettavisen.

NRK meldte forrige uke at SOMO også klaget inn Telenor til OECD kontaktpunkt.

Les også: Krever svar om Norgesgruppen-binding: – Full åpenhet

FLERE HUNDRE MILLIONER DOLLAR: Joseph Wilde-Ramsing forteller at de anslår at de vil kreve flere hundre millioner dollar.
Foto: Somo

Langseth påpeker at Myanmar ikke var et stabilt demokrati da Telenor gikk inn i landet. Advokaten mener det er oppsiktsvekkende at selskapet ikke har hatt en exit-plan.

– Hvis du går inn i et diktatur og har 18 millioner kunder og sitter på 18 millioner sensitive personopplysninger, bør du ha en exit-plan. Da militærkuppet kom, hadde de heller ingen exit-plan.

Militærjuntaen i Myanmar tok makten i landet gjennom et militærkupp i 2021.

Oslo  20140210.
Konsernsjef Jon Fredrik Baksaas og pressekontakt Meera Bhatia etter pressekonferansen til Telenor på Fornebu mandag. Telenor har fått landsdekkende mobillisens i Myanmar - lisensen er undertegnet for 15 år med rett til automatisk fornyelse i ytterligere 15 år.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

I 2014 fikk Telenor landsdekkende mobillisens i Myanmar. Her er tidligere konsernsjef Jon Fredrik Baksaas avbildet på en pressekonferanse i forbindelse med nyheten.
Foto: Stian Lysberg Solum

Telenor mener de helt transparente rundt dilemmaene og utleveringen av lovpålagt data i Myanmar. Telegiganten sier ingenting nytt har kommet fram i saken.

– Telenor Myanmar befant seg i en krigssone og hadde ikke noe annet valg enn å følge juntaens krav. Å nekte ordre kunne medført fengsling eller dødsstraff, og å trekke selskapet ut ville satt ansatte i akutt livsfare og fratatt 18 millioner mennesker livsviktig kommunikasjon midt i en borgerkrig og pandemi. At juntaen kan ha misbrukt trafikkdata i tillegg til overvåkningen de hadde fra andre kilder, er tragisk og opprørende. Men ansvaret for misbruket ligger hos dem, skriver David Fidjeland til Nettavisen.

– Har ikke tjent en krone på Myanmar

På spørsmål fra Nettavisen om selskapet prioriterte profitt istedenfor å sikre kunders sensitive opplysninger, svarer Telenor at salget kostet Telenor dyrt.

– Telenor har ikke tjent en krone på Myanmar. Tvert imot kostet salget oss dyrt økonomisk. Det er ikke det viktigste i denne tragedien, men det var åpenbart ikke profitt som veide tyngst her.

KOSTET MYE: Telenor har ikke tjent en krone på Myanmar, understreker David Fidjeland.
Foto: Martin Fjellanger Telenor

Telenor solgte virksomheten til det libanesiske selskapet M1 Group i 2022.

– Da salget ble gjennomført, ble overvåkningsutstyret som var testet av Telenor med. Alle visste at dette ville bli brukt mot demokratibevegelsen. Dette er et faktum, sier Langseth.

– Ble fratatt pass og i praksis holdt som gisler

Telenor mener de ikke hadde noe annet valg:

– Telenor Myanmar vurderte alle alternativer – sabotasje, nedstenging, fortsatt drift eller salg. Ingen av alternativene var gjennomførbare. Etter nøye vurdering konkluderte vi med at et salg var den eneste realistiske løsningen. Frem til salget ble selskapet og ansatte utsatt for alvorlige trusler, og både norske og utenlandske medarbeidere ble fratatt pass og i praksis holdt som gisler. Å nekte å utlevere eller slette data ville blitt sett som sabotasje og satt våre ansatte i akutt livsfare. Realiteten er at vi sto i en situasjon preget av brutalitet, der vi måtte velge den minst skadelige løsningen blant flere svært dårlige alternativer.

Les også «Forrådt av Norge»: – Krever full granskning

De kunne sabotert overvåkningssystemet

– Hva kunne Telenor ha gjort annerledes?

– De kunne tatt bort overvåkningsutstyret. De kunne gått ut av Myanmar og innrømmet at dette var en feilinvestering. De kunne ha slettet all dataen og sagt at de var ferdige i Myanmar. De kunne sabotert overvåkningssystemet. Istedenfor solgte de seg ut for 900 millioner. Det har ført til at hundrevis av mennesker er drept og alt har skjedd åpent. Dette har bare vært et spørsmål om penger.

Telenor har uttalt til NRK at å nekte ordre fra militæret ville vært å utsette Telenors ansatte for livsfare.

– Hvis de skulle beskytte egne ansatte, hadde de tatt dem ut. I stedet har de utlevert persondata som har ledet til likvidering og arrestasjoner av opposisjonelle.

I likhet med Langseth mener Wilde-Ramsing at Telenors forklaring ikke henger på grep.

– Ingen kunne vite nøyaktig hva som kom til å skje, men mine klienter trodde de kunne stole på Telenor og Norge. «Vi er ikke som de kinesiske og thailandske bedriftene», ble folket i Myanmar fortalt. Nå ser vi hvor mye som har blitt delt. Telenor ladet pistolen, juntaen trykket på avtrekkeren.

Fidjeland i Telenor mener å frakte ut de ansatte hadde vært umulig.

– Å «frakte ut» 750 ansatte med familier fra et land i blodig borgerkrig var rett og slett umulig. Dessuten ble norske og utenlandske medarbeidere fratatt pass og i praksis holdt som gisler. Vi sto ansikt til ansikt med et voldelig regime, og våre valg ble gjort under tvang i en svært krevende situasjon, skriver han til Nettavisen.

– Hvordan ser dere på en rettssak i Norge?

Politiet har tidligere behandlet en anmeldelse i forbindelse med Telenors mareritt i Myanmar, og har henlagt den saken, avslutter Fidjeland.