Støre fortsetter
Jonas Gahr Støre (Ap) kan fortsatt gå til kontoret som vanlig. Statsministerens kontor.
SEIERHERRE: Statsminister Jonas Gahr Støre. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
Han skal ikke dra til kongen med en avskjedssøknad og han skal iallfall ikke til Hurdal eller et annet sted for å forhandle fram en flerpartiregjering. Jonas Gahr Støre vil fortsette å regjere alene og han vil helst gjøre det uten noen former for samarbeidsavtaler med de fire andre rødgrønne partiene. Fire halvsmå partier.
Derfor kan han altså dra til kontoret som vanlig. Iallfall en måneds tid til, fram til finansminister Jens Stoltenberg (Ap) legger fram det første statsbudsjettet fra en ren Ap-regjering på 24 år. Hvis ikke Støre har snakket med de fire støttepartiene før det, må han iallfall gjøre det da. Men i seierstalen lovet han å ta en prat med dem ganske snart.
Ap ligger an til å gå fram 1,9 prosent, sammenlignet med forrige stortingsvalg. I historisk perspektiv er ikke et resultat på 28,2 prosent all verden, men de er omtrent dobbelt så store som de var på Dagbladets meningsmåling før jul i fjor. Oppturen er formidabel og seieren for Støre er helt enorm.
Det samme kan sies om resultatet for Sylvi Listhaug og Fremskrittspartiet. Nesten en fjerdedel av velgerne har stemt på partiet, som nå vil være det ledende opposisjonspartiet på Stortinget. De får en stortingsgruppe som blir dobbelt så stor som Høyres. Det er bare to år siden Høyre ble Norges største parti i lokalvalget.
Mange vil mene at det normale nå vil være at Støre booker et hotell eller en gjestegård for å prøve å bli enig med de andre partiene om en bredere sammensatt regjering. Erfaringene fra Hurdal for fire år siden skremmer ham fra det. SV trakk seg tidlig fra drøftingene og gjorde det umulig å danne en flertallsregjering. Samboerskapet med Sp i mindretall ble ikke vellykket og Støre vil ikke ha mer av dette. Han kvier seg også for et formalisert samarbeid med noen av støttepartiene.
Selv om Ap har en god framgang, har rødgrønn side totalt en betydelig tilbakegang. Det er et håpløst prosjekt å prøve å få til en felles plattform med partier som har så ulike utgangspunkt som Sp, Rødt, MDG og SV. Det gjør samtidig prosjekt mindretallsregjering til et skjørt prosjekt. Det kan føre til at Støre i flere sammenhenger vil se over blokkgrensen for å finne samarbeidspartnere, noe som vil skape nye problemer.
Om Sp og MDG fortsatt velger å holde seg på rødgrønn side i hele den kommende stortingsperioden, er også langt på vei opp til Støre. MDG har likevel lovet velgerne å støtte Støre, et løfte som ga dem tidenes beste valgresultat.
Stortingsvalget 2025 endte med et gedigent nederlag for Høyre og Senterpartiet. Venstre falt i tillegg under sperregrensen med god margin og SV hadde et betydelig fall fra resultatet i 2021. Oppvasken starter først i Høyre, men det ville være helt ulikt Erna Solberg å kunngjøre noen avgang nå. Spørsmålet er likevel hvor fort partiet kan få til et lederskifte. Det er halvannet år til neste ordinære landsmøte, noe som framstår som veldig lenge til, hvis det handler om nytt lederskap.
I tillegg til endringer i ledelsen, må taperpartiene gjennom tunge nedbemanningsprosesser, fordi partistøtten reduseres i takt med redusert velgeroppslutning. Dette kan skape ytterligere uro i partiorganisasjonene.
Stortingets nye sammensetning åpner for kaotiske tilstander i norsk politikk de kommende fire årene. Det hviler et stort ansvar på alle partiene for å håndtere dette.
Derfor er det noen personkabaler som blir viktigere enn statsrådkabalene framover, nemlig hvem som blir valgt til parlamentariske ledere og ledere for finansfraksjonene. Støre er nødt til å finne en parlamentarisk leder som kan drive gjennom budsjetter og de andre store sakene i perioden som kommer.
Det er ventet at han vil gjøre endringer i regjeringskollegiet i løpet av høsten eller vinteren. En av dem som må ut, kan være den som må dra til Stortinget og holde i tømmene der.
Det var ventet et jevnt og dramatisk valg, men valgkvelden ble mindre turbulent enn mange hadde tippet. Utfallet framsto som klart ganske tidlig, også fordi det i år tilsynelatende var en rask og knirkefri stemmeopptelling. Det skal også bemerkes at resultatet langt på vei reflekterer meningsmålingene vi har sett i det siste. En rekke valg i andre land har endt med resultater som i mye større grad har avveket fra målingene.