Vil dobling av strømprisen etter 26.september føre til at EØS-tilhengere i Midt-Norge heiser flagget?
26.september åpner den nye kraftledningen over Sognefjorden og knytter Midt-Norge tettere til Vestlandet. Da vil vi i Midt-Norge mer direkte merke konsekvensen av at Stortinget i 2018 knytta Norge til EU’s energiunion.
Gjennom EØS-avtalen har norske myndigheter forplikta seg til investeringer for utbygging av det norske nettet for å sikre fri flyt av kraft i Norge. Derfor er billig strøm i Midt-Norge og Nord-Norge bare midlertidig. Gjennom nettleien til Statnett betaler vi sjøl for å få dyrere kraftpriser.
Når økt kapasitet på nettet gjennom Gudbrandsdalen gjennomføres vil vi i Midt-Norge importere de europeiske prisene som alle prisområdene i Sør-Norge sliter med. Dette er konsekvensen av planen om å integrere hele det europeiske strøm-, olje- og gassmarkedet til et sammenhengende hele, basert på friest mulig flyt til gjeldende markedspriser.
Dessverre er det fortsatt et flertall på Stortinget som ikke ønsker politisk kontroll med kraftprisene i Norge. Mens den faktiske kostnaden med å produsere 1 kWh er ca. 13 øre, lar dette flertallet den dyreste kilowattimen på kraftbørsen bestemme prisen.
I fjor tjente fem statlig ansatte Statkraft-tradere 170 millioner kroner for å selge strøm så dyrt som mulig. Statskrafts tyske tradere fikk 900 millioner kroner i bonus for 2022.
Forpliktelsene i stadig nye såkalte energipakker med forordninger og direktiver fra EU, er uforenlig med målsettingen om rimelig og forutsigbar strøm til norske husholdninger og næringer.
Så lenge Norge ikke har kontroll med kraftutvekslinga med utlandet, kan vi bygge ut så mange elver, oppgradere våre kraftverk, sette opp vindmøller i urørt natur, krenke urfolks rettigheter i det grønne skiftets navn, uten at kraftprisen kan fastsettes demokratisk gjennom Stortinget.
Stein Aamdal