Årets rapport Nordmenn og digital sikkerhetskultur 2025 fra NorSIS, nå en del av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), tegner et bilde av et samfunn som blir bedre til å beskytte seg digitalt, men der sårbarhetene fremdeles er betydelige. Selv om nordmenn i økende grad tar i bruk grunnleggende sikkerhetstiltak som totrinnspålogging og jevnlige oppdateringer, er det fremdeles rundt en halv million mennesker som mangler den nødvendige kunnskapen for å henge med i digitaliseringen.

Svindel rammer hundretusener

Det kanskje mest oppsiktsvekkende funnet i årets rapport er at over 400 000 nordmenn har blitt svindlet på nett de siste to årene. Den vanligste formen for bedrageri er kjøp av varer og tjenester som aldri blir levert, men også investeringssvindel har hatt en markant økning og rammet rundt 70 000 personer. Særlig unge menn i alderen 18 til 34 år er overrepresentert blant ofrene. Kriminelle utnytter menneskers tillit og håp om rask gevinst, ofte ved å posere som kjente merkevarer eller offentlige institusjoner.

Digitale verdier – viktige, men dårlig sikret

Mer enn tre av fire nordmenn mener det ville hatt store personlige konsekvenser å miste digitale verdier som bilder, dokumenter eller e-poster. Likevel er det bare litt over halvparten som tar jevnlige sikkerhetskopier. Til tross for at de fleste anser digitale data som like verdifulle som fysiske eiendeler, er mange fortsatt ubevisste på hvor attraktive slike verdier er for kriminelle.

Holdninger og kunnskap spriker

Rapporten viser at stadig flere sier de behersker grunnleggende sikkerhetstiltak, men fortsatt er 8 til 16 prosent usikre på om de faktisk mestrer dette. Eldre over 55 år er overrepresentert blant de som føler seg usikre. Det skaper en todeling i befolkningen, der de med lav kunnskap er mer sårbare for svindel og sosial manipulering.

Samtidig som nordmenn blir flinkere på digitale sikkerhetsrutiner, innrømmer stadig flere at de tar bevisste sjanser. Hele 26 prosent sier at de gjør ting på nettet de vet kan være risikable, nesten en dobling på fem år. Særlig unge voksne og menn utmerker seg i denne gruppen.

Økende frykt for digitale trusler

Nordmenns digitale bekymringer er mange og voksende. 58 prosent frykter å få virus på sine digitale enheter, mens 57 prosent bekymrer seg for kortmisbruk på nett og like mange for overvåkning fra selskaper. Over halvparten frykter også ID-tyveri. Hele 79 prosent mener at kunstig intelligens gjør dem mer utsatt for svindel – et tegn på at nye teknologiske utviklinger gir nye bekymringer.

Hvem har ansvaret?

Rapporten peker på at en betydelig andel av befolkningen mener myndighetene og bankene ikke gjør nok for å sikre dem mot digital kriminalitet. Samtidig er hele 15 prosent av nordmenn usikre eller uenige i at de selv har ansvar for å beskytte egne digitale verdier. Dette viser en uheldig tendens der ansvaret skyves over på «de andre», til tross for at digital sikkerhet i stor grad starter med individuelle valg.

Selv om stadig flere får organisert opplæring i digital sikkerhet, er det fortsatt mange – spesielt eldre – som står utenfor. Rapporten understreker at digital sikkerhet ikke har et endelig mål. Truslene endrer seg kontinuerlig, og kunnskapskløften kan fort øke dersom ikke alle får mulighet til å tilegne seg nødvendig kompetanse. Budskapet er klart: Når én person styrker sin digitale bevissthet, styrkes også samfunnets samlede robusthet.