Saken om at Sparebanken Nord-Norge i flere år kun har gitt personer under vergemål 0,15 % rente på innskudd – samtidig som andre kunder har fått opptil 2,35 % – er intet mindre enn en skandale. Her snakker vi om over 166 millioner kroner som tilhører mennesker som allerede befinner seg i en sårbar situasjon. At banken først reagerer når de blir konfrontert av media, viser at dette ikke handler om en glipp, men om en grov systemsvikt – og et svik mot de svakeste kundene.
At banken «legger seg flat» er ikke nok. Spørsmålet er hva de vil gjøre for å rette opp i den uretten som er begått. Når rentene på disse kontoene ikke har blitt regulert siden 2020, er det snakk om flere års tapte inntekter for de som hadde minst å tape fra før.
Etter finansavtaleloven har bankene en klar lojalitetsplikt overfor kundene sine, og de er forpliktet til å gi riktige og rettferdige vilkår. Når banken gir en særskilt dårlig rente til en gruppe som ikke kan ivareta sine egne interesser, kan dette anses som brudd på både avtalelovens regler om urimelige vilkår og markedsføringslovens forbud mot villedende forretningspraksis.
Det må derfor vurderes et rettslig krav om etterbetaling med renter, for å kompensere for de økonomiske tapene kundene er påført. At banken bare «setter opp renten fremover» er utilstrekkelig. Rettferdighet tilsier at man kompenserer for det man urettmessig har holdt tilbake i flere år.
Sparebanken Nord-Norge har bygget sitt omdømme på nærhet til lokalsamfunnet og ansvarlighet. Når det nå viser seg at de har tjent penger på å holde de svakeste kundene for narr, er det tilliten som står på spill. Skal banken gjenvinne troverdighet, må den umiddelbart ta initiativ til full gjennomgang, offentlig redegjørelse – og kompensasjon.
Alt annet vil bekrefte det mange allerede frykter: at de svakeste er de letteste å utnytte.