Donald Trump, Fredsprisen | Gaza: Nedslående Nobel Fredspris-tall for Donald Trump

I dag, den 9. oktober 2025, signeres avtalen mellom Hamas og Israel om våpenhvile og løslatelse av gisler. Avtalen er ett av USA-president Donald Trumps store prestisjeprosjekt, og er et steg mot varig fred i Midtøsten.

«Fortjener Trump Nobels fredspris hvis han bidrar til å skape fred i Midtøsten og/eller i Ukraina?»

Nei, synes 73,4 prosent av alle nordmenn. Det viser en representativ meningsmåling utført av InFact, på oppdrag fra Nettavisen.

Målingen er utført mandag 6. oktober, altså før nattens nyhet om at Israel og Hamas er enige om første fase av en fredsavtale for Gaza.

Bare 15,9 prosent er positive til at Trump får fredsprisen.

– Det er ganske oppsiktsvekkende, sier politisk kommentator og TV 2-programleder Eirik Bergesen til Nettavisen.

De som er aller mest negative til å gi fredsprisen til Trump er kvinner (80,1 prosent), nordmenn over 65 år (77,8 prosent), Oslo-beboere (80,5 prosent) og SV- og Rødt-velgere (94 prosent).

– Altså, hvis Trump har det avgjørende bidraget til fred i enten Ukraina eller Midtøsten – en av dem holder lenge – så fortjener han fredsprisen i mine øyne, sier Bergesen.

– Jeg synes den siste utviklingen er svært lovende. Trump har spilt en viktig rolle ved endelig å legge et tydelig press på Israel-statsminister Benjamin Netanyahu. Det er det bare han som kunne bidratt med, og det alene er godt diplomatisk håndverk, fortsetter han.

– Men for å få Nobels fredspris for Midtøsten trengs en lengre og mer stabil fred. Jeg utelukker ikke at det skjer på sikt, legger han til.

Les også: Peker på Trumps innsats for å skape en mer fredelig verden

– Nordmenn er for Trump-skeptiske

At hele 73 prosent av alle nordmenn mener Trump ikke fortjener prisen, selv om presidenten skulle bidra til å løse en eller begge av vår tids voldsomste konflikter, overrasker USA-eksperten.

– Nordmenn er nesten litt for skeptiske til Trump! sier Bergesen, før han retter på seg selv:

– Eller, de er kanskje ikke skeptiske lengre, de har vel bestemt seg. Denne målingen sier noe om hvor «fed up» nordmenn er av Trump, sier TV 2-profilen.

Han understreker at mange av dem som har mottatt fredsprisen tidligere ikke akkurat «har vært noen fredsapostler». Etiopia-statsminister Abiy Ahmed, som fikk fredsprisen i 2019, har for eksempel i senere tid blitt anklaget for å stå bak folkemord.

SISTE: Zelenskyj vil nominere Trump til fredsprisen

– Noen ganger har man gitt prisen for å gi en liten dytt, men det tror jeg ikke man tør med Trump, fordi man stoler ikke på intensjonene hans, sier Bergesen.

– Hva er det som gjør at nordmenn er så skeptiske til Donald Trump?

– Trumps politiske natur strider mot den norske samfunnskontrakten. Alle partiene på Stortinget ønsker seg noe annet enn det Trump gjør. Både når det gjelder demokratiske institusjoner, skattepolitikk, kjønnsroller, dødsstraff, abort, utdanning og ikke minst helse, som amerikanerne må betale for selv, bryter han med det Norge står for. Mange republikanske presidenter står for det samme som Trump, men han skrur det til så veldig, sier Bergesen.

– I ligger det jo initiativer til at man ikke skal ha inntektsskatt i det hele tatt, som for nordmenn blir veldig rart, sier Bergesen.

34 prosent av Frp-velgerne vil gi Trump prisen

De som i større grad enn gjennomsnittet (15,9 prosent) er positive til å gi Trump fredsprisen hvis han skulle bidra til fred i Ukraina og/eller Midtøsten, er menn (22,5 prosent), nordmenn mellom 18-29 år (22,2 prosent), folk som bor på Vestlandet eller Sør-Norge (18 prosent) og Frp-velgere (34,2 prosent).

Les også: Ler av «Putins mangel på selvinnsikt»: – Det kan stå på gravsteinen hans

Som politisk kommentator bruker Bergesen mye tid til å analysere Trumps retorikk og politikk. I sendingene sine forklarer han både hvorfor over halvparten av alle amerikanere stemmer på Trump, men også hvordan Trumps politikk bryter med det nordmenn flest står for.

– Men jeg har jo fått massevis av meldinger av nordmenn som støtter Trump, selv om det var langt flere før enn nå. Det har blitt veldig stille etter hvert, både etter pandemien når folk nok innså hvor viktig det var med folkehelse, men også etter at Trump mente valget var stjålet. Det tror jeg ikke nordmenn satt særlig pris på, så det har dødd nesten helt ut her nå, sier Bergesen.

Les også: Egeland: – Vi må ikke gjenta feilene fra tidligere våpenhviler

Hevder å ha avsluttet sju kriger

Trump hevder jevnlig at han har avsluttet sju kriger:

Kambodsja – Thailand Kosovo – Serbia Kongo – Rwanda Pakistan – India Israel – Iran Egypt – Etiopia Armenia – Aserbadsjan

– Han har åpenbart ikke skapt fred alle disse stedene, sier Bergesen til Nettavisen.

– Det er til en viss grad våpenhvile her og der, men det har skjedd flere av disse stedene før også. Trump har bidratt litt til midlertidig stillstand, men det er veldig langt derfra til fred. Han vil ikke få fredsprisen basert på det alene. Han må skape tydelig og langsiktig fred, sier Bergesen, som også understreker at Trump har gitt Israel frie tøyler på Gaza frem til nå, i tillegg til at han har vært langt fra hard i klypen med Russland-president Vladimir Putin.

Begge disse siste aspektene taler mot en Trump-fredspris, mener Bergesen.

Også flere gjennomganger av blant andre BBC, CNN, The Times og The Guardian, anerkjenner Trumps forsøk på å forhandle og roe gemyttene mellom flere av de 14 nevnte nasjonene, men:

– Selv om han utvilsomt har bidratt til å megle frem et par avtaler mellom langvarige fiender, har hans rolle i å sikre våpenhvile i noen av de konfliktene han har skrytt av å ha avsluttet, blitt omstridt av noen av de involverte landene, skriver CNN.

– Flere av avtalene fremstår skjøre, midlertidige og ikke-ratifiserte, skriver The Guardian.

– Kongo og Rwanda slåss fremdeles, så den våpenhvilen har ikke holdt, sier Oxford-professor Margaret MacMillan til BBC.