Rente, Sparekonto | Rente på sparekonto: Dette tallet må du se hos banken din

Rentene har økt kraftig de siste årene. Selv om det er negativt for boliglånet ditt, er trøsten at de med sparepenger kan få mye, mye bedre renter enn de gjorde for noen år siden.

Et bankinnskudd på en halv million kroner ville for noen år siden maksimalt gitt et par tusenlapper i rentegevinst i året. Nå bør det samme beløpet gi deg over 20.000 kroner i renter fra banken. Hvis renten er god.

Men som Nettavisen har omtalt før, det vrimler av spareprodukter hos bankene for tiden. Noen gir deg super-rente på nesten fem prosent, mens andre gir deg taper-rente, rente som er så lav at du i praksis taper penger, når du justerer for inflasjon.

For eksempel tilbyr Norges største bank, DNB, rente på 2,25 prosent på sparekonto, som er godt under inflasjonen, mens en av Norges største regionalbanker Sparebanken Møre, gir bare 1,0 prosent på sparekonto.

Samtidig har bankene andre produkter, med navn som «Sparekonto pluss» og «plasseringskonto», hvor rentene er mye høyere.

Les også: Slår alarm om rente-felle for eldre

Tydelig svar om renten

Nettavisen har snakket med to av Norges største eksperter på bankrente, Sindre Noss, som driver nettsiden Renteradar.no, og privatøkonom i BN Bank og forsker ved NTNU, Endre Jo Reite, om hvor høy renten din egentlig bør være på sparekonto for at du bør kunne være fornøyd.

De har et veldig tydelig svar.

– Hvis du har mye penger og ikke har et 4-tall foran på renta di, da har du for lav rente i dag, sier privatøkonom Endre Jo Reite i BN Bank.

Også Sindre Noss i Renteradar mener at en sparerente under fire prosent bør få varsellampene til å blinke.

– Man kan kalle utgangspunktet styringsrenten, som er fire prosent nå. De beste innskuddskontoene pleier jo å ha en rente som i hvert fall ligger rundt det nivået. Det finnes banker som tilbyr bedre enn det også, men de fleste bankene har en konto som tilbyr en rente som i hvert fall ligger tett på, eller rundt, styringsrenten, sier Noss.

Les også:

Lett å flytte sparekontoen

Det første du bør finne ut er om banken din tilbyr sparekontoen med bedre renten, og sjansen er stor for det, ettersom renteforskjellene i forskjellige sparekontoer i banker som DNB, Nordea og Sparebank 1 er enorm. Men det er også mulig å flytte sparepengene dine hvis du ser du kan få mye bedre rente andre steder.

I motsetning til hva mange tror, er det ikke noe problem å ha sparepengene sine i en annen bank enn du har boliglånet eller lønnskontoen.

Les også: Tilbyr «høyrentekonto» med skrekkrente

– Det er jo enda mindre jobb å opprette en sparekonto og flytte sparepengene enn det er å flytte boliglånet. Å opprette en sparekonto gjør du på nettsiden til banken, og det tar bare to–tre minutter, sier han.

Selv små forskjeller i rente kan gi store utslag over tid.

– Hvis folk har sparepenger som står over mange år, så får du rentes rente-effekten, og det blir jo fryktelig mye penger etter hvert. Ganske små rentedifferanser blir ganske store på lang sikt, sier Noss.

Enorm effekt av rentesrente

For eksempel blir en halv million kroner på sparekonto til 610.600 kroner etter ti år med en rente på to prosent, som er renten kan få på endel av dårligste renteproduktene. Med en god rente, for eksempel 4,6 prosent, vil det samme beløpet ha vokst til 783.496 kroner i samme periode. Det er en gevinst på over 170.000 kroner for det som bare er noen minutters arbeid.

– Det er veldig god timelønn.

Eller sagt på en annen måte: Det kan være svært dyrt å la være å gjøre dette.

Reite legger til at mange kunder blir værende i banken sin selv om renten er lav, og at det kan koste dyrt over tid.

– Mange banker ordner jo bare opp for de få som klager, mens de fortsetter å tjene masse penger på alle de som ikke gjør noe med det. Så jeg ville tenke over det å vurdere å bytte og flytte pengene, som et alternativ hvis du ser at innskuddet har gått for lav rente i mange år, sier Reite.

Noss viser til at Finanstilsynets Finansportalen gir en god oversikt over de beste rentene, og at alle norske banker er trygge valg.

Han advarer mot å sette for store beløp i svenske banker, som har lavere innskuddsgaranti enn norske.

– Noen av bankene på listen er svenske, og da står det gjerne «AB» bak navnet. Da er det en annen sikringsfondsordning, som er halvparten av den i Norge. Der bør du ikke plassere mer enn én million kroner, sier han.

For ordens skyld: Nettavisen eies av Amedia, som også har en mindre eierandel i Renteradar.