Hvordan regjeringens løftebrudd påvirker den politiske tilliten i Norge

Regjeringens løftebrudd, og håndteringen av disse, svekker den politiske tilliten, skriver Rune Rimol. Bildet viser finansminister Jens Stoltenberg da han la fram statsbudsjettet 2026 for Stortinget. I bakgrunnen til venstre ses blant annet helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre og statsminister Jonas Gahr Støre.
Cornelius Poppe / NTB

Debatt

De siste ukers budsjettløftebrudd og regjeringens håndtering av dem reiser et større spørsmål enn enkeltsakene i seg selv: Hva gjør slike hendelser med folkets tillit til regjeringen?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Norge er et
samfunn med høy tillit, til hverandre, til staten og til myndighetene. Denne
tilliten er langt på vei limet som holder vårt velfungerende demokrati levende.

Tillit er i sin natur relasjonell og skjør, og den må
kontinuerlig vedlikeholdes. 

I arbeidslivet vil tilliten mellom mennesker avhenge
av hvorvidt disse oppfatter hverandre som «til å stole på» – på engelsk trustworthiness. 

Dette begrepet er sentralt i
tillitsforskningen (Dirks.
& de Jong, 2022; Mayer et
al., 1995). Vår vurdering av om noen er «til å stole på» påvirkes av tre
faktorer:

Evne: Evner du å levere det du lover? Har du nødvendig kompetanse?Velvilje: Vil du meg vel, eller handler du først og fremst for egne interesser?Integritet: Holder du det du lover? Er du konsekvent og ærlig?

Disse faktorene har vist seg å være avgjørende for vår
tillit til andre, og de gir oss et rammeverk for å forstå hvorfor vi har mer
eller mindre tillit til andre.

De samme mekanismene gjelder også i politikken. Forskning viser at de tre
faktorene – evne, velvilje og integritet – har vesentlig betydning for såkalt
politisk tillit, folks tillit til politiske myndigheter (Devine
et al., 2024). 

Med det som utgangspunkt, hvordan ser regjeringens
løftebrudd ut?

Evne: Evne handler her både om å fatte gode
beslutninger og å håndtere det politiske håndverket. Hvorvidt man betrakter
regjeringens beslutninger som gode eller dårlige, er avhengig av politisk
ståsted. 

Det er ikke vanskelig å argumentere rasjonelt for å kutte gratis
ferjer og begrense sletting av studiegjeld. Beslutningene i seg selv
reflekterer altså ikke manglende evne til å fatte gode beslutninger. Det
politiske håndverket derimot, fremstår uforståelig klønete. 

De vurderingene som
synes å være gjort før og etter valget, kan sies å så tvil om evnen til trygg
styring og dermed svekke tilliten til regjeringen.

Velvilje: Velvilje handler her om å sette fellesskapets
interesser først. Det er ingen grunn til å tvile på at regjeringen mener disse beslutningene
er til det beste for Norge. Velvilje handler imidlertid også om å følge god
demokratisk skikk i jakten på regjeringsmakt. 

Det handler om å ikke sette ønsket
om makt foran fellesskapets behov for politisk ærlighet og redelighet i møte
med velgerne. 

Når regjeringens kommunikasjon den siste uken har gått fra å avvise
feil, til å forklare det med «kommunikasjonsproblemer», til en «uforbeholden
unnskyldning», svekker det inntrykket av regjeringens velvilje.

Integritet: Integritet handler om å snakke sant, holde
løfter og opptre konsekvent. Den objektive betraktningen her, er at regjeringen
både har snakket usant, ikke holdt løfter og vært inkonsekvent i
kommunikasjonen. Dette undergraver oppfatningen av regjeringens integritet.

Om vi legger til grunn de viktigste betingelsene for folkets
tillit til regjeringen, kan den her sies å ha sviktet på alle tre, og spesielt den
antatt viktigste, velvilje. 

Den tilliten vi tradisjonelt har hatt til våre
politiske myndigheter, må vi ikke ta for gitt. Den må kontinuerlig fornyes
gjennom handling. 

Regjeringens løftebrudd, og håndteringen av disse, svekker den
politiske tilliten. Uavhengig av politisk ståsted, er det avgjørende at våre
ledende politikere demonstrerer kompetanse, velvilje og integritet i praksis. 

Gjør de ikke det, vil limet som holder demokratiet sammen langsomt, men
sikkert, svekkes. Dit vil vi ikke.