Natos årlige atomvåpen-øvelse Steadfast Noon ble avsluttet rett før helgen. Av Natos 32 medlemsland var det 14 nasjoner som deltok i atomkrigsøvelsen, inkludert Norge.

Norge har tidligere deltatt på Steadfast Noon som observatør i 2023 og én gang med stabsoffiserer i 2024. I år deltok Norge med et «mindre antall F-35 jagerfly», noe både Norsk Folkehjelp og en atomvåpenforsker i USA har vært kritiske til.

Sverre Lodgaard er seniorforsker emeritus ved Nupi og har i en årrekke forsket på nedrustning og atomvåpenpolitikk.

Lodgaard mener opptrappingen av norsk deltakelse i Steadfast Noon er skritt i gal retning, og at det er mer rasjonelt å bygge avskrekking rundt moderne konvensjonelle missiler framfor å basere den på atomvåpen.

– Hvis vi ser tilbake på hvordan det var på 1980-tallet under den kalde krigen, kunne USA bruke sine atomvåpen mot østeuropeiske land og sovjetiske styrker der, men for all del ikke mot Sovjetunionen selv, fordi det ville føre til gjengjeldelsesangrep mot USA, som er det samme som selvmord, sier Lodgaard til Nettavisen.

– Men nå er alle disse landene i Nato, så hvor skal man eventuelt sende atomvåpnene da? Jeg har sett at i noen øvelser har man «bombet» Belarus, som fortsatt er alliert med Russland. Dette er øvelser som begynner med at motparten dropper en håndfull atomvåpen over Nato-territorium. Men å bombe Belarus er ikke noe meningsfylt tilsvar, sier Lodgaard.

Nato-landene Albania, Bulgaria, Polen, Romania, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn og det tidligere Øst-Tyskland (som ble gjenforent med Vest-Tyskland) var medlemmer av Sovjetunionens forsvarsallianse, Warszawapakten, under den kalde krigen.

– Derfor har man i andre øvelser brukt konvensjonelle våpen, som gir en mer troverdig avskrekking. Mange av disse missilene er hypersoniske, har høy nøyaktighet og stor ødeleggelsesevne, og kan derfor erstatte flere av rollene amerikanske atomvåpen hadde før, sier Lodgaard.

Les også: Norge kan fly eskorte for atombombefly i krigstid

Kan erstattes med hypersoniske våpen

Russland har det hypersoniske mellomdistanse-missilet Oresjniki i sitt våpenarsenal. Missilet kan levere både konvensjonelle stridshoder og atomstridshoder.

Russland avfyrte et Oresjniki-missil mot Ukraina i november i fjor. Missilet nådde en hastighet på elleve mach, som tilsvarer 13.600 kilometer i timen.

– Russland har vært først ute med hypersoniske våpen og Europa kommer etter. Det blir stadig mer vanlig, sier Lodgaard.

– Å trappe opp deltakelsen i Steadfast Noon-øvelsene gir lite mening, for bruk av atomvåpen er noe vi helst vil unngå. Det er mye mer aktuelt og fornuftig å forberede oss på konvensjonell avskrekking, legger han til.

– Du sier det er automatikk i opptrappingen av den norske deltakelse i Steadfast Noon-øvelsen. Hva mener du med det, Lodgaard?

– I Europa er situasjonen spent og opprustningen skyter fart. Norge deltok med observatører for to år siden, stabsoffiserer i fjor og F-35 i år. Som forsvarssjefen sier, har vi eskortert fly med atomvåpen før. Vi gjorde det også under den kalde krigen, men nå er Europa-kartet annerledes. Hvor skal våpnene slippes nå? Hvis vi ikke har noe troverdig svar på det, blir deltakelsen meningsløs, sier Lodgaard.

Lodgaard henviser til et intervju Nettavisen gjorde med forsvarssjef Eirik Kristoffersen, hvor han bekreftet at norske F-35-fly hadde eskorteflyging for fly som kan bære atomvåpen.

Les også: En av verdens fremste eksperter setter Norge på plass: – Ikke naturlig

– Atomvåpen rettet mot Norge, UK, Canada og USA

Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) sier i et intervju med britiske The Telegraph at president Vladimir Putin trapper opp aktiviteten på Kolahalvøya.

– Russland trapper opp på Kolahalvøya, hvor én av verdens største arsenaler av atomstridshoder er plassert. Det er ikke bare rettet mot Norge, men mot Storbritannia og over polområdet mot Canada og USA, sier Sandvik i intervjuet.

– Vi er Natos øyne og ører i dette området, og vi ser at de tester nye våpen, for eksempel hypersoniske missiler, og de tester atomdrevne torpedoer og atomstridshoder, sier forsvarsministeren.

Les også: – Putin kan invadere Norge for å beskytte sine atomvåpen

STRATEGISK UBÅT: Arkivbilde av russiske strategiske, kjernefysiske ubåter ligger til havn på Kolahalvøya i nærheten av Murmansk.

STRATEGISK UBÅT: Arkivbilde av russiske strategiske, kjernefysiske ubåter ligger til havn på Kolahalvøya i nærheten av Murmansk.
Foto: AP

Den russiske Nordflåten har base på Kolahalvøya, som blant annet består av flere ubåtbaser og lagringsfasiliteter for atomvåpen som betjener ubåtene. Atomvåpnene på Kolahalvøya utgjør en kritisk rolle for Russlands kapasitet til å gjengjelde et angrep i en eventuell atomkrig.

– Selv om Putin taper stort i Ukraina, han har mistet en million soldater, er Nordflåten intakt. Og de utvikler den, sier forsvarsminister Sandvik i intervjuet som ble publisert på fredag.

– Selv om Russland ikke er i stand til å vinne i Ukraina, gjør trusselen fra atomstridshoder og andreslagskapasiteten herfra at de fortsatt er en supermakt, sier Sandvik.

Andreslagskapasiteten er en atommakts evne til å kunne gjengjelde en annens atommakts førsteslag i en atomkonflikt. Evnen til å gjengjelde er svært viktig i militær strategi om atomavskrekking.