Disse 500 forskerne publiserer mest i Norge

 — Bipolar lidelse bør kanskje også med i analysen? spør stipendiat Nora Refsum Bakken sin veileder Ole Andreassen.

 — Ja, for her er målet å studere utvikling av stemningslidelser, svarer han. 

De har veiledningsmøte på hans kontor på Oslo universitetssykehus Ullevål om artikkelen hun jobber med. Den handler om mulige årsaker til emosjonelle og adferdsmessige problemer hos barn og unge.

Øverst blant 60.000 forskere 

Ole Andreassen er Norges mestpubliserende forsker i 2023 og 2024, målt i såkalte publiseringspoeng. 

Enkelt forklart gir én artikkel i et nivå 1-tidskrift ett publiseringspoeng, som deles på forfatterne. En artikkel i et nivå 2-tidsskrift gir tre poeng (se faktaboks)

På en liste med over 60.000 personer troner han helt øverst med nesten 108 poeng til sammen disse to årene. 

Til sammenligning er snittet for norske forskere i underkant av ett publiseringspoeng i året.

Andreassen hadde navnet sitt på hele 216 publikasjoner i 2023 og 2024, de fleste vitenskapelige artikler. 

Listen er utarbeidet av Sikt, kunnskapssektorens tjenesteleverandør, for Khrono, og viser hvor mange publiseringspoeng alle norske forskere ved universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter og helseforetak har publisert de siste årene. 

— Må få publisert ting

Norges mestpubliserende forsker er psykiatriprofessor ved Universitetet i Oslo og overlege ved Oslo universitetssykehus, samt leder for Senter for presisjonspsykiatri. 

Han publiserer ikke alene.
De rundt 40 forskerne på senteret forsker på årsakene til hjernesykdommer, fra mentale lidelser til demens. De jobber mye med stordataanalyser, for eksempel nordiske biobank- registerdata.

Andreassen skal også være medforfatter på artikkelen til stipendiat Nora Refsum Bakken, hvor hun er førsteforfatter. Han har bidratt med forskningsdesign og planlegging av studien, gir innspill til analysene og skal bistå med tolkning av resultater og revidering av artikkelen. 

— Hvordan klarer du å publisere så mye? 

— Vi er aktive og jobber i et stort og veldig godt koordinert og produktivt team. Når du får forskningsmidler, må du også få publisert resultatene av forskningen, sier han.

Senteret driver mye med utvikling av nye metoder og verktøy for analyse av stordata og er involvert i flere store internasjonale konsortier, forteller han

— For oss er ikke antall artikler så viktig. Vi er mer fornøyd med å gjøre viktige fremskritt innen feltet, og dermed publisere i Nature og lignende tidsskrifter, enn at vi har 100 publikasjoner i året, sier Andreassen, som også fikk en artikkel publisert i Nature tidligere i år. 

Da Khrono først fikk tak i ham noen dager tidligere, var han på vei fra flyplassen til et forskningsmøte i Danmark og leste et manuskript i taxien.

— Er all denne publiseringen noe du får til å gjøre innen normal arbeidstid? 

— Det har jeg ingen kommentar til, lo han gjennom telefon.

Disse 500 publiserte mest 

Her er de 500 med flest publiseringspoeng i 2023 og 2024:

Antall publikasjoner er totalt antall artikler, bøker osv. forskerne har medvirket på, og som gir uttelling i systemet. Mange forskere har publisert med tilknytning til flere institusjoner, men av plasshensyn har Khrono inkludert maks to institusjoner per person. 

Her er noen tendenser 

Et slående trekk ved listen over Norges mestpubliserende forskere er at det er få kvinner på topp. Blant de 100 mest publiserende, er det kun 13 kvinner, og ingen på topp ti-listen. 

Khrono har omtalt denne tendensen tidligere.

Det skyldes blant annet at det er færre kvinnelige enn mannlige professorer og forskningsledere. Å publisere veldig mye krever også at man ofrer fritid, og dette kan være med å forklare at kvinner er underrepresentert, har Forskningsrådet skrevet i en rapport. 

I tillegg er det slik at kvinner alt i alt publiserer mindre enn menn, og forskjellen er særlig tydelig blant de som publiserer aller mest.

Medisinske fag er sterkt overrepresentert på listen med 40 av de 100 mest publiserende forskerne, mens samfunnsvitenskap (som også inkluderer psykologi og økonomi) og har 23 hver. 

Innenfor medisin er det ofte store forskningsgrupper og mange medforfattere på hver artikkel, og systemet «belønner» mange medforfattere.

Etter antall utenlandske navn å dømme er også innvandrere sterkt overrepresentert helt i toppen. Blant de ti mest publiserende i Norge, er det bare tre norskklingende  navn. 

Publiserte mest, ble felt for uredelighet 

Listen over Norges mestpubliserende forskere har kanskje mistet noe av glansen de siste årene. 

Khrono gjorde en tilsvarende opptelling i 2023. De to som da var Norges mest og nest mest publiserende forskere, har begge blitt felt for vitenskapelig uredelighet i 2025. 

Personen på førsteplass, den tidligere NTNU-professoren Filippo Berto,  ble felt for duplisering, altså å publisere de samme artiklene flere steder. Det førte til at han fikk flere publikasjoner enn han skulle hatt, ifølge universitetet. Personen på andreplass, tidligere professor Jerry Chun-Wei Lin ved Høgskulen på Vestlandet, skal ifølge skal høgskolens forskningsetiske utvalg ha produsert meningsløs tekst med irrelevante referanser og mangelfull metodebeskrivelse, og brukt dette som en bevisst strategi for å publisere et stort antall artikler. Han har klaget på avgjørelsen.

De to, som kommer fra Italia og Taiwan, har sluttet som professorer i Norge. De ligger fortsatt på første- og andreplass hvis vi ser på perioden hele 2020 til 2024 under ett. 

En tredje svært produktiv forsker ved Noroff Høgskole ble felt for uredelighet i mai i år. 17 av hans artikler har blitt trukket tilbake, blant annet for falsk fagfellevurdering, irrelevante referanser, meningsløst innhold.

Høgskolen er utenfor systemet for publiseringspoeng, og han har derfor ikke vært med i Khronos oversikter over mest publiserende forskere. Men ifølge andre databaser var han helt i toppen, og publiserte mer enn én artikkel hver tredje dag.  

Kan man stå inne for alt? 

De såkalte Vancouver-retningslinjene har stått sentralt i sakene. Kan man, når man har et så stort publiseringsvolum, stå inne for alt i artikkelen? Og er det mulig å gi substansielt bidrag til så mange artikler? 

—  Vi er veldig opptatt av å følge Vancouver-reglene. I konsortier kan det være mange involverte forskere. Men vi har systemer for medforfatterskap. Vi har laget egne webbaserte skjemaer der du må svare på spørsmål om bidrag, bekrefte gjennomlesning og gi kommentarer til artikkelen, sier Ole Andreassen.

Det tar mye tid å organisere de lange forfatterlistene, som på det meste kan telle mer enn hundre forfattere. 

 — Vi kan ikke ta med folk som ikke har bidratt, men må også sikre at de som faktisk har bidratt, ikke blir glemt.

Andreassen sier at han selv stadig takker nei til medforfatterskap fordi han mener bidraget hans er for lite. Og at han leser og kommer med innspill til alle artiklene han står som medforfatter på. 

— Men vi bruker en del avanserte analysemetoder der jeg ikke har innsikt eller forstår alle detaljer. Vi jobber i tverrfaglige team med medarbeidere som er metodeeksperter og tar ansvar for kvaliteten. Jeg forstår for eksempel ikke avansert matematikk, så der er teamet avhengige av våre dyktige matematikere, sier han. 

— Vil ikke kritisere de som ikke får ut fingeren

Nummer to på listen er professor emeritus Petter Gottschalk ved Handelshøyskolen BI, med 101 publiseringspoeng eller 41 publikasjoner.  Kriminologen, som forsker på kriminalitet begått av samfunnets eliter, skriver primært bøker.

— Jeg drives veldig av nysgjerrighet. Jeg mener for eksempel at Anders Besseberg egentlig ikke burde ha blitt dømt i den korrupsjonssaken, og jeg har to bøker ute om det i 2025, sier han. 

Den tidligere skiskyttertoppen Anders Besseberg har i to rettsrunder blitt dømt for korrupsjon.

Gottschalk jobber mer enn fulle arbeidsdager sju dager i uken, og synes nok enkelte kolleger kunne vært mer effektive.

— Jeg har egentlig ikke lyst til å kritisere dem som ikke får ut fingeren. Men når jeg ser på hvordan en del kolleger bruker timene sine, er det ikke rart de ikke får ut en artikkel i året. På BI er det så mange arrangementer. I dag er det for eksempel 20-årsjubileum for BI i Nydalen. Jeg går jo ikke på det. Men mange går på sånt. Og da blir det ikke noe tid til overs.

Han legger til:

— Jeg er ensporet og synes dette er kjempegøy. Folk rundt meg synes det er veldig rart at jeg sitter på kontoret før klokken sju om morgenen og trives med det. Og jeg er full av ideer hele tiden om hva jeg vil skrive om.

— Jeg går aldri på møter og seminarer 

Gottschalk har også fått med seg at forskere på publiseringstoppen har blitt tatt for uredelighet.

— Hvis noen sier at det ikke er mulig å publisere så mye som du gjør uten å ta snarveier, hva sier du da?

— Da sier jeg at det sier alle de som går i møter, er på seminarer og driver og diskuterer. Alle som bruker tid på helt andre ting enn det jeg gjør. Jeg går aldri på møter og seminarer. Jeg sitter og pusler for meg selv og skriver.