(Nationen): Onsdag informerte næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) om at EU varsler «beskyttelsestiltak på jernlegeringer som vil omfatte Norge». Det kan handle om både toll og kvoter.

Det er ventet at EU-landene vil stemme over beskyttelsestiltakene allerede fredag.

Jernlegeringer brukes i stålproduksjon. Norge er storeksportør av stålprodukter til EU. Hele 43 prosent av EU-importen kommer fra norske produsenter.

Dersom EU innfører slike tiltak mot Norge, kan det i ytterste konsekvens ramme 2000 norske arbeidsplasser.

Les også Magnus Marsdal: Takken for Støre-støtte til Europa: EU-toll på norske arbeidsplasser

En slags handelskrig

Det store spørsmålet er hvorfor EU vil straffe Norge på denne måten. Hvordan kan EU se seg tjent med å sette i gang en slags handelskrig mot Norge?

Forklaringen later til å være at det er for å styrke EU i handelskrigen mot president Donald Trumps USA. Altså for å styrke medlemslandenes produksjon.

Ikke produksjonen i hele EUs indre marked, som Norge og Island er en del av gjennom EØS-avtalen.

Krever omstilling ved bortfall av norsk stål

Om det er slik at beskyttelsestiltakene innføres for å styrke stålindustrien i EU-land, så må EUs stålindustri omstille seg så å si over natta for å kunne produsere nok til å erstatte den betydelige importen fra Norge.

Alternativet er at norske produsenters kunder i EU-landene, må betale mer for stålproduktene fra Norge. Hvordan kan det styrke EUs økonomi?

Svaret er: På ingen måte.

Derfor er det både overraskende og ubegripelig at næringsminister Cecilie Myrseth og Støre-regjeringa ikke for lengst har evnet å hindre straffetiltak mot norsk stålproduksjon.

Les også: Vedum foreslår frysing av Norges EU-penger

Cecilie Myrseth: Vi er uenig med EU om dette

Onsdag gjentok næringsministeren det samme refrenget, ganske uavhengig av hvilke spørsmål hun fikk.

«Vi er uenig med EU i dette. Regjeringen mener at Norge ikke skal omfattes av beskyttelsestiltakene. Vi mener EØS-avtalen ikke åpner for at Norge kan omfattes av slike tiltak».

Det henger igjen en rekke spørsmål i lufta:

Har Støre-regjeringa lagt tilstrekkelig makt bak norske krav? Har næringsministeren presentert norske mottiltak? Har det vært forhandlinger på rett nivå? Har statsminister Jonas Gahr Støre snakket med EU-president Ursula von der Leyen om norsk stål?

Reaksjonene på Myrseths beskjed om at EU innfører straffetoll og/eller kvoter på stålimport fra Norge, er naturlig nok sterke.

Frp-raseri på Facebook

Stortingsrepresentant Marius A. Nilsen fra Frp raser på Facebook: «EUs problem er definitivt ikke at Norge fremdeles har stor ferrolegeringsproduksjon som utkonkurrerer deres egen. (…) EU virker tydeligvis å ha glemt at de er fullstendig avhengig av norske energi og gassleveranser, langt forbi år 2050, i motsetning til hva de enfoldige byråkratene I Brussel tror. Det bør Brussel minnes på!».

Rødts næringspolitiske talsperson Geir Jørgensen kaller de varslede tiltakene for «selvskading» fra EU. «EU har ønsket denne importen, som har gitt dem tilgang på viktige metaller som de ikke produserer nok av selv», sier Jørgensen til NTB.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum reagerer også kraftig. «Dette er et klart brudd på EØS-avtalen. Det må få konsekvenser», sier Vedum og oppfordrer regjeringa til vurdere mottiltak mot EU så raskt som mulig. «Det kan for eksempel være å fryse hele eller deler av EØS-midlene», foreslår Vedum.

Les også: Legg ned FNs klimatoppmøte

Overraskende

Det er så overraskende at regjeringa ikke har klart å stoppe stål-tiltakene fra EU, at det spekuleres i om EUs mål er å tvinge fram andre innrømmelser fra Norge. For eksempel at Ap skal bryte enda et valgløfte, og innføre hele EUs fjerde energipakke.

Norsk Industri (NHO) benytter anledningen til å foreslå at regjeringa innfører hele energipakke 4 «for å blidgjøre EU (…) Dersom de fem energidirektivene står i veien for dette, bør vi rydde opp i det», sa administrerende direktør i Norsk Industri (NHO) Harald Solberg onsdag.

NHO mener altså at Norge skal la seg presse av EU til å overprøve norske demokratiske beslutninger framfor å sette hardt mot hardt etter at Norge har vært en avgjørende leverandør av stål til EUs egen industri?

Dersom statsminister Jonas Gahr Støre skulle la seg påvirke av NHO (og ja til EU-partiene) til et slikt knefall for EU, blir den stormen Ap høstet da statsbudsjettet ble lagt fram, for flau vind å regne.

Husk dette, Brussel

I Utenriksdepartementet anses det som ufint å overhode nevne i forhandlinger at Norge er en betydelig gassleverandør for EU. Dersom EU virkelig er ute etter å presse Norge for energi gjennom toll på stål, har åpenbart Frps Marius A. Nilsen et poeng:

Brussel bør minnes på at EU er avhengig av norske energi og gassleveranser til «langt forbi år 2050».

Næringsminister Cecilie Myrseth snakker gjerne om at Ap «slår ring» om EØS-avtalen. Den beste måten Ap kan gjøre det på, er å sette hardt mot hardt og avverge EUs angrep på norsk stålindustri. Ellers risikerer Ap at EØS kan komme i spill i Norge.

Ap har jevnt og trutt forsikret norske velgere om at EØS trygger Norges tollfrie adgang til EUs indre marked. En bedre adgang en handelsavtalen framforhandlet i 1972 gjorde.

Det motbeviser EU nå, dersom beskyttelsestiltak mot norsk stålindustri settes i verk.