– Bør ikke håpe på mye lavere rente

«I lys av serien av negative overraskelser som har truffet verdensøkonomien i år, har aktiviteten ikke bare holdt seg godt oppe, men også vært forbausende stabil», heter det i NHOs ferske rapport Økonomisk overblikk.

At 2025 har vært et turbulent år i verdensøkonomien, er ingen overdrivelse. NHO beskriver året som et vannskille, både politisk og økonomisk.

Men selv om krig, konflikt og Donald Trumps tollkrig for alvor har satt sitt preg på verden, så har det ikke gitt de voldsomme utslagene på verdensøkonomien.

«Spådommene gjort til skamme»

På tross av at vareimporten til USA i gjennomsnitt er ilagt en toll på 15 prosent – det høyeste siden begynnelsen av 1930-tallet – så vil den globale økonomien etter alle solemerker vokse med 3,25 prosent i år. 

«At verdensøkonomien har klart seg tålelig godt, avspeiler at de verste spådommene om global handelskrig har blitt gjort til skamme», heter det i rapporten.

Dette tilskrives at Trump tross alt ikke har hevet tollsatsene så mye som han truet med på det han selv kalte «frigjøringsdagen» – 2. april – da han presenterte tollsatser på land verden rundt. Satsene han presenterte da er langt høyere enn det som har vist seg å bli realiteten etter hvert.

– Noen omtaler Trump som Taco («Trump always chickens out»), men jeg misliker det begrepet. Han gjør ikke det. Han tar to skritt fram og truer, og så tar han et skritt tilbake, og da er alle fornøyde med at det ikke blir mer enn fryktet, sier sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum, til Børsen.

At andre land – med unntak av Kina – ikke har blitt med på tolleken er også en viktig medvirkende faktor til at økonomien går ganske bra.

– Det vi har fått er diktater fra USA på hva andre land må godta for å selge til USA, sier Dørum.

I tillegg har bedrifter vist seg tilpasningsdyktige. 

– Sjokkartet år

Dørum siterer også det kanadiske rockebandet Bachman-Turner Overdrive når han drar fram ytterligere en faktor. For det kan faktisk hende at «you ain’t seen nothing yet».

– At vi ikke har sett de fulle konsekvensene. Det tar tid å tilpasse seg, desinvestere og flytte produksjonen dit tollterskelen er mindre, sier Dørum.

NHOs anslag viser at utsiktene for neste år er mye det samme som i år: Litt lavere vekst – 3 prosent globalt.

«Usikkerheten er fortsatt stor. En mulig eskalering av handelskonflikten mellom USA og Kina er en klar nedsiderisiko. Det samme er mulig gjengjeldelsestiltak fra andre land», lyder advarselen fra NHO.

– Vi kan velge to innganger. Vi kan se på 2025, som har vært et sjokkartet år på mange måter, men likevel så har økonomien blitt ganske nøyaktig som vi anslo for ett år siden, sier Dørum, og fortsetter:

– Den andre inngangen er at det er potensial for at ting forverres. At Europa, som i stor grad har holdt seg i skinnet, kan se seg tvunget til å gjøre mer på grunn av dumping av kinesiske varer, at USA på ingen måte er ferdig, eller at det skjer ting i sikkerhetspolitikken, som at Russland leser USA sånn at de får større spillerom.

Overraskende bra eksport

Dersom vi zoomer inn litt og ser på Norge så har det også her gått relativt bra. Fastlandsveksten vil havne på rundt 1,75 prosent, noe som er mer enn de to foregående årene. Nesten 25 000 flere vil få jobb, mens Nav-ledigheten holder seg lav.

«Våre anslag for neste år er likeens, også dette i fravær av nye, store sjokk utenfra», heter det i rapporten.

Det som holder veksten oppe her hjemme er at folk har fått bedre råd.

– Det er en mye sterkere forbruksvekst. I tillegg renner statskassa over av oljepenger, som brukes. Offentlig etterspørsel øker, riktignok ikke så mye i år, men pengebruken går jo ut i økonomien gjennom overføringer, sier Dørum.

Samtidig klarer norsk eksport seg overraskende bra, ifølge sjeføkonomen.

– Norsk eksport gjør det veldig bra. Det passer ikke så godt med situasjonen ellers. Det er ikke kraftig oppsving globalt. Noe av det skyldes noen større enkeltleveranser, som slår ut i tallet. Noe speiler den svake krona, sier Dørum.

– Rentas betydning overvurdert

Det som opptar folk flest er nok rentenivået. Neste uke avholder Norges Bank årets siste rentemøte. NHO forventer ingen voldsomme rentekutt i tida som kommer. De venter ett rentekutt i året de neste tre åra.

– Det er ingen original prognose. For å spissformulere så bør ikke folk håpe på mye lavere rente enn det. Kommer den mer ned enn det, så er det fordi noe har gått galt. Jeg mener vi har en overvurdering av rentas betydning, og en undervurdering av lav prisvekst, sier Dørum.

I fjor fikk nordmenn en reallønnsøkning på 2,5 prosent. I år er den på 1,5 prosent.

– For gjennomsnittsinnbyggeren innebærer det 4 prosent lavere rente. Da skulle renta vært tilbake på nivået under pandemien. Det var en krise. Vi skal være godt fornøyd med at lønnsveksten har vært høy, jobbveksten brukbar og at prisveksten har kommet betydelig ned, fastslår sjeføkonomen.