Klokka er toll for importvarer med høyt CO₂-fotavtrykk. Fra 1. januar 2026 trådte EUs karbontoll CBAM i kraft. Nå må importørene i EU betale ekstra for metall, gjødsel og strøm produsert med høye utslipp.
Med et klimamål på 55 prosent utslippsreduksjon innen 2030 og 90 prosent innen 2040, skiller EU seg ut blant stormaktene med et høyt ambisjonsnivå i klimapolitikken.
Klimamålene innebærer også at industrien, som er forpliktet av kvotesystemet ETS, må kutte utslipp eller kjøpe klimakvoter. Det fører til en høyere pris på varene de lager.
Produsenter av aluminium, stål og sement frykter derfor at de blir utkonkurrert av indiske og kinesiske selskaper. De globale konkurrentene møter langt mindre forpliktende klimaregler. Industrien har lenge ropt varsku om kommende nedleggelser og industriflytting.
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Fritt Ord og Klimastiftelsen Umoe.
Industrivern
EUs svar på dette er grensejusteringsmekanismen for karbon, CBAM. Den fungerer som en ekstra avgift importørene må betale, altså som en toll. Bedrifter har måttet rapportere inn under ordningen, uten å betale avgifter, siden oktober 2023.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Varene som er omfattet er sement, aluminium, gjødsel, ferrolegeringer, hydrogen og strøm.
I desember utvidet også EU-kommisjonen listen til nedstrømsprodukter som inneholder mye metall, for å hindre omgåelser. Det gjelder eksempelvis vaskemaskiner eller stålbjelker. Forslaget må fortsatt vedtas av EU-rådet og parlamentet.
CBAM-ordningen har også blitt forenklet. Nå er det slik at alle små importører som kjøper mindre enn 50 tonn med CBAM-relevante varer får et unntak. Samtidig har terskelverdiene for CO₂-innhold blitt endret slik at den gjennomsnittlige avgiften blir lavere.
Industrien mener dette fører til større fare for industriflytting, fordi “straffen” for høye utslipp blir mindre enn “belønningen” for å kutte utslipp
Den nåværende avgiften kalkuleres for å speile kvoteprisen gjennom EUs kvotesystem ETS. Det vil si at ett tonn CO₂-utslipp medfører en ekstrakostnad på rundt 80 euro. Den nåværende kvoteprisen i ETS er på nærmere 90 euro per tonn, og de fleste prognoser for kvoteprisen i 2026 ligger på godt over 100 euro per tonn.
Torn i siden for andre stormakter
Tanken er å beskytte europeiske produsenter, men flere land velger å se CBAM som et angrep på deres egen industri.
USAs energiminister Chris Wright langet ut mot ordningen da han var på besøk i Brussel i fjor høst. Til Financial Times sa han at CBAM «vil skape enorme juridiske risikoer» for amerikanske selskaper som selger fossil energi til Europa, og anklaget EU for å ha et «overdrevent aktivistisk syn på klimaendringene».
På klimakonferansen COP i Brasil gikk India, Kina, Brasil og Sør-Afrika sammen for å kritisere «unilaterale klimarelaterte handelstiltak». De mener at CBAM i realiteten er toll som bryter med prinsipper om multilateralisme, frihandel og det globale klimasamarbeidet.
Til Euronews sier direktør i bransjeorganisasjonen for aluminium Constellium, Jean-Marc Germain at han frykter at konsekvensen av CBAM i første omgang blir høyere aluminiumspriser.
– Slik CBAM ser ut nå, så risikerer den å svekke europeisk aluminiums konkurransekraft, uten å oppnå betydelige utslippskutt, sier han.
Norge vil bli med – skal behandles av Stortinget denne våren
Også norske Hydro, som er storprodusent av nettopp aluminium, har vært bekymret. De frykter at den nåværende innretningen av CBAM ikke gjør nok for å hindre at billig omsmeltet skrapaluminium oversvømmer markedet.
Kinesiske, indiske og amerikanske selskaper kjøper opp mye av skrapaluminiumet i Europa, smelter det, og selger det tilbake til europeiske selskaper. EUs handelskommissær Maros Sefcovic har varslet mulige eksportbegrensinger på skrapaluminium fra våren av.
Den norske regjeringen har som mål at Norge skal bli med i CBAM fra neste år, men har foreløpig ikke besluttet hvorvidt regelverket skal innlemmes i EØS-avtalen, eller som vedlegg til EØS-avtalen gjennom den såkalte protokoll 31. Imidlertid er det planlagt at norske selskaper må søke autorisering fra i høst.
Godkjenningen av CBAM i norsk lov av Stortinget er planlagt til våren 2026. Her kan du lese regjeringens EØS-notat om ordningen.