Flukten fra Bolivia, Madelaine Rodriguez

I mai 2008 ble Madelaine Rodriguez og to venninner pågrepet på flyplassen i Cochabamba i Bolivia med elleve kilo kokain i bagasjen.

Nå har jentenes historie blitt til dramaserien «Flukten fra Bolivia», som hadde premiere på TV 2 i romjulen. Den nye serien har ført til ny interesse for den oppsiktsvekkende saken, som er en av de mest omtalte narkotikasakene i Norge.

Venninnene Stina Brendemo Hagen og den såkalte «Lillesand-kvinnen» kom seg ut av fengsel og hjem til Norge. Madelaine Rodriguez er fortsatt fanget i Bolivia. I dette store intervjuet forteller hun om livet etter den skjebnesvangre ferieturen til Bolivia for snart 18 år siden.

Nytt håp: – Er det noe som funker, er det penger

Madelaine Rodriguez var 21 år gammel og hadde et lite barn da hun ble pågrepet. Nå nærmer hun seg 40 og har fått tre barn til i Bolivia.

Hun ble dømt til 13 år og fire måneder i fengsel for smuglingsforsøket. I 2016 ble hun løslatt mot kausjon etter åtte år bak murene.

Ifølge boliviansk lov kan hun ikke be om prøveløslatelse når hun er ute på kausjon. For å få avsluttet straffesaken, må hun trolig tilbake i fengsel, selv om hun egentlig har sonet ferdig straffen – med fradraget hun får for fengselsarbeid.

I kjølvannet av den nye TV 2-serien har det blitt opprettet en innsamlingsaksjon som har blåst nytt liv i håpet om å få returnere til Norge. Hittil har det kommet inn 425.000 kroner.

– Jeg hadde aldri trodd at ting skulle skje så fort, eller at den serien skulle skape sånne inntrykk. Denne serien er en seier for meg, for endelig har min sannhet kommet fram. Nå ser jeg et lys i tunnelen og har lyst til å jobbe med saken min, sier Madelaine Rodriguez til Nettavisen.

Les også: Søsteren åpner opp: Hadde ikke mat på bordet

Hun er usikker på hvor mye hun trenger for å returnere til Norge eller når hun kommer tilbake.

– Bolivia er et korrupt land. Men er det noe som funker, er det penger. En bra advokat koster, fordi de får til ting. Og de får til ting fordi de har kontakter. Det er det som gjelder her. Har du ikke penger, kommer du ikke langt. Det er derfor jeg fortsatt sitter her.

– Men nå som jeg har fått penger til å begynne den prosessen, vil jeg ha friheten min så fort som mulig, legger hun til.

Ingen kontakt i dag: – Svartmalte meg

Stina Brendemo Hagen flyktet fra soning og kom seg hjem til Norge i 2011. Lillesand-kvinnen kom ut av Bolivia allerede før rettssaken.

Rodriguez har imidlertid ikke hatt noen økonomiske krefter i ryggen til å gjøre det samme.

– Jeg bryr meg ikke så veldig mye om at de klarte det. Det er bra for dem. Jeg reagerer mer på hvordan de svartmalte meg og løy, sier Madelaine Rodriguez, som avslører at hun ikke har kontakt med dem i dag.

Nå øyner hun omsider et håp om å selv komme seg hjem.

– Med den spleisen tror jeg det er mulig. Grunnen til at jeg er her, er jo at jeg ikke har klart å fikse opp i det juridiske. Jeg har ikke hatt råd til advokat, sier Rodriguez til Nettavisen.

I Bolivia er hun aleneforsørger for tre barn på 5, 12 og 14 år.

Les også: Bolivia-tolken roser TV 2-serie: – Veldig realistisk

– Det er et fattig land. Det er ikke noen superlønninger her, og barnebidrag funger også helt annerledes, sier hun.

Nå vil hun gi barna sine en bedre fremtid. Det er ikke lett å oppdra barn i et land med så mye kriminalitet som Bolivia, forteller Rodriguez.

– Og økonomien er heller ikke super. Jeg har tre jobber og er utslitt. Når jeg kommer hjem, er jeg så sliten at jeg sovner med klær og sko på.

Ikke sett datteren på 18 år: – Fælt

I tillegg har hun en 20 år gammel datter i Norge. Rodriguez har ikke sett eldstedatteren siden moren tok henne med seg hjem til Norge etter dramaet i Bolivia i 2008, noe som også blir vist i en sår scene i dramaserien på TV 2.

– Jeg har ikke sett henne siden det, bortsett fra på bilder og videosamtaler.

– Angrer du på at du tok henne med til Bolivia?

– Jeg vet ikke. Den gang tenkte jeg ikke på konsekvenser. Nå hadde jeg kanskje tatt et annet valg. Og det var jo bare en helt vanlig ferie, med shopping og bading og restaurantbesøk. Det skjedde ikke noe før den siste dagen, sier hun, og slår fast:

– Men det som har vært sårt for henne, er at mamma ble borte. Og om hun hadde vært med på turen eller ikke, så hadde mamma blitt borte uansett.

Madelaine Rodriguez blir beveget når hun snakker om datteren sin i Norge. Hun har slitt med skyldfølelsene og gjør det fortsatt.

– Det er jo fælt å vokse opp uten en mamma.

– I Norge er vi bortskjemte

Valget om å ta med det hun ble fortalt var «kjemikalier» hjem til Norge fikk langtrekkende konsekvenser, ikke bare for henne selv.

– Angrer du på det som skjedde i 2008?

– Ja og nei. Ja fordi det har tatt så mye av livet mitt, og fordi jeg har vært borte fra min eldste datter. Og familien min har gått gjennom mye. Men samtidig nei, for da hadde jeg ikke fått et annet syn på livet. Pluss at jeg heller ikke hadde hatt de barna jeg har nå, sier Madelaine Rodriguez.

Les også: Pengene renner inn til Bolivia-Madelaine

Det er også mye hun har fått: Muligheten til å lære et annet språk og en ny kultur å kjenne, samt perspektiver. Fengselsoppholdet har utvilsomt formet henne.

– Folk her er ganske fattige. Folk i Norge vet ikke hva fattigdom er. De vet ikke hva det betyr å lide, sier hun, og forklarer:

– Jeg tror du lærer å sette mer pris på små ting enn du gjør i Norge. I Norge er vi bortskjemte. For eksempel vasket vi klærne for hånd i fengselet. Tenk så slitsomt det er. Det er helt normalt i Bolivia. Folk her har ikke råd til vaskemaskin.

– Smuglet også i 2007

Madelaine Rodriguez er skuffet over den norske staten og mener de har gjort for lite i saken hennes.

– Norge har aldri gjort noe som helst. Jeg har aldri bedt om bli smuglet ut, eller om ditt eller datt. Det jeg har bedt om, er at de skal mase på det bolivianske rettssystemet og få dem til å forte seg, sier hun.

Rodriguez mener det hadde vært en smal sak for norske myndigheter å ta turen til Bolivia for å få fortgang i saken.

– Jeg har aldri bedt Norge om å gjøre noe ulovlig eller å gå imot bolivianske lover. Men når ting tar så lang tid og jeg har gjort opp for meg, kunne de ha steppet inn og prøvd å finne ut hvorfor ting tar så lang tid, mener hun.

Hendelsen i 2008 var ikke første gang Rodriguez tok med seg illegale stoffer fra Bolivia til Norge. Hun avslører at hun var på en lignende reise i 2007, men at hun ikke hadde planer om å ta en ny tur. Det endret seg da søsteren døde og hun fikk behov for å komme seg vekk.

– Hvorfor takket du ja til å smugle?

– Jeg vet ikke. Pengene. Alderen. Det var lettjente penger og en tur til Sør-Amerika. Det var fristende, og jeg tenkte ikke på konsekvensene. Jeg var naiv og stolte på feil folk.

Nå håper hun snart å være ferdig med fortiden. Hun tenker mye på hvordan det vil bli å møte datteren i Norge igjen.

– Det ser jeg for meg hele tiden. Det er noen scener som ruller i hodet. Men jeg vet ikke hvordan den ekte scenen blir. Det kommer til å bli verdens lengste klem, avslutter Madelaine Rodriguez.