I kommune etter kommune kuttes det i tjenester folk er avhengige av. Skoler slås sammen, stillinger i eldreomsorgen står tomme, og ansatte løper stadig fortere. Dette skjer ikke fordi kommunene har brukt for mye penger på luksus – men fordi økonomien ikke går rundt.

Likevel er det påfallende stille fra mange kommunestyrer.

Som medlem av Rødt mener jeg det er på tide å si det rett ut:

Kommunestyrene i Norge er for feige i møte med Stortinget.

Hva er egentlig problemet?

Kommunene har ansvar for skole, barnehage, eldreomsorg og mye av helsetjenestene våre. Men pengene de får fra staten står ikke i forhold til oppgavene de er pålagt.

Et stort og lite forstått problem er det som kalles premieavvik på pensjon. Enkelt forklart betyr det at kommunene må betale langt mer i pensjonspremier enn det som regnes som “kostnad” i regnskapet. Resultatet er at kommunene blør kontanter, uten at det synes tydelig i regnskapstallene.

I dag er dette premieavviket på over 66 milliarder kroner i kommunesektoren. Dette er penger kommunene ikke har tilgjengelig til lærere, helsefagarbeidere eller bedre tjenester – selv om behovene er der. Og det er penger staten skylder kommunene.

Dette er ikke noe kommunene har funnet på selv. Det er et system Stortinget har vedtatt.

Troms er ikke noe unntak

I Troms ser vi konsekvensene hver dag.
I kommuner som Tromsø, Senja, Harstad og flere mindre kommuner, har det vært varslet eller gjennomført:

kutt i skole og barnehagefærre ansatte i helse og omsorgnedbygging av tilbud som betyr mye for folk i hverdagen

Dette skjer samtidig som befolkningen blir eldre, og behovet for tjenester øker.

Når folk blir fortalt at “det ikke finnes penger”, så er det sant – men det er ikke kommunenes skyld.

Hvor er kommunestyrene?

Det jeg reagerer på, er at så få kommunestyrer retter pekefingeren dit den hører hjemme: mot Stortinget.

Altfor ofte aksepteres rammene som gis, selv når alle ser at de ikke holder. I stedet for å stå samlet og si tydelig ifra, velger mange å administrere kutt – og skyve regningen over på innbyggerne og de ansatte.

Det er ikke lederskap. Det er feighet.

Støtt kommuneopprøret

Over hele landet vokser det nå fram et kommuneopprør. Folkevalgte, ansatte og innbyggere sier tydelig ifra om at kommuneøkonomien ikke er bærekraftig.

Dette må kommunestyrene i Troms støtte aktivt – ikke bare med fine ord, men med handling.

Tid for sterkere virkemidler

Hvis Stortinget fortsatt ikke tar ansvar for:

premieavviket på pensjonvarige og forutsigbare økonomiske rammerde faktiske underskuddene i kommune-Norge

da må kommunestyrene være villige til å bruke sterkere virkemidler. I ytterste konsekvens bør de nekte å late som om alt er normalt, og vurdere å legge ned det politiske arbeidet som pressmiddel.

For hvem er kommunestyrene valgt for?
Stortinget – eller innbyggerne sine?

Dette handler om folk

Dette handler ikke om regnskapsteknikk. Det handler om:

unger som trenger lærereeldre som trenger omsorgansatte som trenger en arbeidshverdag som går an å stå itilbud som lager bolyst blant folket og får folket til å føle at dem tilhører landet

Kommunestyrene må slutte å være lydige forvaltere av kutt, og begynne å være modige talerør for folk flest.

Kommune-Norge trenger ikke flere unnskyldninger.
Det trenger et opprør – og det må begynne i kommunestyrene.