Det sier matblogger Anders Nordstad til VG.
VG skrev torsdag at rekke matvarer var blitt mye dyrere bare pÄ et halvt Är. Blant annet hvetemel som har blitt 53 prosent dyrere og sukker, bacon, Polly peanÞtter og Omo vaskepulver er alle blitt rundt 30 prosent dyrere siden oktober i fjor.
â Det er blitt svindyrt, sier en smĂ„barnsmamma VG snakket med.
Dette er saken: 53 prosent dyrere â pĂ„ et halvt Ă„r: ââ  Har blitt svindyrt
Ikke alle er enige.
â Jeg mener maten i Norge ikke er dyr, men vi har et fordelingsproblem i samfunnet som fĂžrer til at stadig flere grupper har dĂ„rligere rĂ„d, sier Tor Jacob Solberg, leder av Norsk Bonde og SmĂ„brukarlag til VG i en kommentar.
Solberg sier at prisene avgjÞres av kjedene og folks betalingsvilje og ikke rÄvare- eller produksjonskostnader alene.
BondehĂžvding
â Hva mener du med at «vi har et fordelingsproblem»?
â Vi anerkjenner at mange har dĂ„rlig rĂ„d, men det kommer av stadig stĂžrre forskjeller i inntektsnivĂ„ mellom yrkesgrupper. Inntektsutvikling forklares ofte i prosent, men den reelle kostnadsveksten er i kroner. Derfor ser det ut som folk som har hĂžy inntekt har samme lĂžnnsutvikling som fattige grupper i prosent, men i virkeligheten er det bĂ„de 2- og 3-gangeren hvert Ă„r, sier han.
â Mener du at matvarekjedene tar «for mye av kaken» i forhold til produsenter og leverandĂžrer?
â Uten tvil. FĂžlg pengene. Bonden fĂ„r rundt 2,50 kr for kornet til et brĂžd. Vi kunne gitt bort kornet uten at prisen endret seg nevneverdig i butikk, sier han.
Dette sier VG-leserne
Dette er et knippe tilbakemeldinger fra VG-lesere om matvareprisene:
â Mye av prisĂžkningen i de store kjedene skyldes omstillinger til det sĂ„kalte grĂžnne skiftet. Investeringer i el/gass-kjĂžretĂžy etc. Norgesgruppen har investert tungt i elferge over Oslofjorden osv. Det er nok en gang forbrukerne som tar regningen for diverse luftslott, sier Jan Petter.
â Konsumprisindeksen er basert pĂ„ en inntekt over 500.000 kr. Jeg tror den ser
helt annerledes ut for en minstepensjonist. Endringer i pris pĂ„ mat, bolig, bil mm vil etter min mening slĂ„ hardere ut for en person/familie med 200.000â260.000 kr i Ă„ret, sier Yngve.
â Som du skriver sĂ„ har melprisen steget 15 Ăžre fra bonde, men har fĂ„tt en prisĂžkning pĂ„ 10 kr i butikk. Og, de legger skylda pĂ„ leverandĂžr. Pris til bonde er altfor lav i forhold til salgspris, sier Arild.
â Da fĂ„r matbaronene ta en del av skylda for at rentene ikke gĂ„r ned, sier Jostein.
â At det er dyrere med mel nĂ„r den ikke er pĂ„ tilbud enn nĂ„r den er pĂ„ tilbud er vel noksĂ„ opplagt. Den egentlige saken her er vel ikke hvorfor prisene har steget mellom oktober og mars, sier Sindre.
Vis merâ Vet at folk har fĂ„tt det knappere
â Hvordan skal Regjeringen sĂžrge for at det blir lavere matpriser?
â Det har jo vĂŠrt en hovedprioritet for Regjeringen Ă„ fĂ„ prisstigningen under kontroll. BĂ„de pĂ„ dagligvarer og energipriser, for vi vet at folk har fĂ„tt det knappere. I tillegg har vi renteĂžkningene og det har ogsĂ„ stor betydning for folk. SĂ„ det Ă„ fĂ„ prisstigningen under kontroll er en hovedoppgave for oss, sier Nils Kristen SandtrĂžen, mat- og landbruksminister.
â Hvordan skal dere fĂ„ kontroll pĂ„ prisstigningen?
â V i mĂ„ sĂžrge for at pengebruken over offentlige budsjetter er riktig balansert. Og sĂ„ er det jo noen internasjonale trender med Ăžkte priser pĂ„ det vi importerer. I dagligvarebutikken finner du en kombinasjon av noen produkter som vi produserer i Norge i tillegg til mange nĂždvendighetsvarer som er pĂ„virket av et internasjonalt marked, sier han.
â Bevisst strategi
Anders Nordstad (60) er sivilÞkonom og har over 60.000 fÞlgere pÄ Facebook og over 50.000 pÄ Instagram. I «Anders Nordstad Blogg» gÄr han daglig lÞs pÄ «mat, miljÞ, bÞnder og de greiene der.»
â Prisene endrer seg sĂ„ ofte og tilsynelatende vilkĂ„rlig og det er en bevisst strategi fra matvarekjedene for at vi ikke skal vite hva de egentlige â og riktige â prisene er, sier Nordstad til VG, og fortsetter:
â Moren min visste alltid hva prisene i matbutikken var, men slik er det ikke lenger,
Han viser til prisen pÄ melkesjokolade som hopper opp og ned hele tiden, noe VG skrev om torsdag.
â Hva tenker du om prisstigningen i det norske matmarkedet?
â Det er handelens oppgave Ă„ forsĂžke Ă„ finne ut hva markedet er villige til Ă„ betale. En viktig faktor er ogsĂ„ energiprisen som gĂ„r direkte inn i matprisen fordi matproduksjon er ekstremt energikrevende, sier Nordstad.
Han mener ogsÄ at konkurransen om kjÞpekraften vÄr er for svak, med bare tre dominerende dagligvarekjeder i Norge.
â Men, det er ikke bare Ă„ skylde pĂ„ matvarekjedene. Mat er blitt dyrere i hele Europa. Norge ligger faktisk midt pĂ„ treet i europeisk sammenheng nĂ„r det gjelder prisĂžkning pĂ„ mat, sier sivilĂžkonomen.
Han viser til tall fra Eurostat som viser at prisÞkningen fra 2015 til i dag ligger pÄ snaut 40 prosent. Til sammenligning er Þkningen snaut 47 prosent i Sverige og hele 51 prosent i Tyskland. I Danmark er prisÞkningen ca. 5 prosentpoeng mindre enn Norge.
Nordstad minner om at Norge importerer over 60 prosent av matvarene du finner i butikkene slik at prisene har en viss prissmitte fra EU, og det fĂžrer til Ăžkte priser.
Nordstad mener det i tillegg er andre mekanismer som pÄvirker det norske prisnivÄet.
â NĂ„r det blir urolige tider, som vi opplever nĂ„, sĂ„ gir det matbransjen et mulighetsrom til Ă„ justere priser og forsterke marginene sine.
I tillegg mener han prisnivÄet ogsÄ handler om forventninger, pÄ den mÄten at nÄr media skriver om «dyrtid» og «nÄ er alt dyrt» sÄ er det lettere for matvarebransjen Ä sette opp prisene sine.
Og, det punktet fĂ„r vi (delvis) ta pĂ„ vĂ„r kappe …
Mener marginene er lave
Line Aarnes er kategori- og innkjĂžpsdirektĂžr i REMA 1000, hun sier dagligvarekjedene har lavere marginer enn de fleste andre bransjer.
â VĂ„re marginer har ligget mellom 3 og 4 prosent siden vi etablerte lavpris i 1979. Dette er ogsĂ„ bekreftet i Konkurransetilsynets lĂžnnsomhetsrapporter. Vi lever av store volum, effektiv drift og lave kostnader.
Aarnes understreker at REMA 1000 har som mÄl Ä vÊre billigst pÄ dagligvarer i Norge:
â Noe 11 av 14 pristester det siste Ă„ret har vist.