Personlig økonomi, Matpriser | Trenger vi enda billigere mat i Norge?

Når folk som Ivar Gaasland, Gunnar Stavrum og Trygve Hegnar med flere «på repeat» hevder at tollvernet vi har på import av matvarer som kan produseres i Norge gjør maten i norske butikker unødvendig kostbar må jeg stille et motspørsmål:

Trenger vi egentlig at mat i Norge skal være enda billigere enn den er?

I 2024 utgjorde utgifter til mat og alkoholfri drikke ca 10,9 prosent av norske husholdningers samlede konsumutgifter (kilde: SSB tabell 09172). Det var i snitt ca 103 kroner pr. innbygger pr. dag. Snop, brus og andre «unødvendige» mat- og drikkevarer med i dette beløpet.

Hvis man er både prisbevisst og styrer unna «unødvendige» varer kan man derfor komme enda en god del lavere og samtidig ha et ernæringsmessig mer fornuftig kosthold.

I europeisk målestokk lå Norge ifølge Eurostat på ca 90 prosent av gjennomsnittet for EU-land i 2023 (11,7 prosent mot 13,0 prosent). Det finnes imidlertid noen land i Europa hvor de bruker en enda mindre andel av inntektene på mat. Ett av disse landene er Sveits, som ironisk nok har Europas desidert høyeste matpriser.

Det er forholdsvis bred enighet om at prisnivået på mat i ulike land har sammenheng med generelt lønns- og kostnadsnivå i de samme landene. Norge er blant landene med høyt generelt lønns- og kostnadsnivå.

Derfor er det veldig logisk at prisnivået på mat i Norge er høyere enn i flertallet av landene i Europa.

Det er like logisk at norske bønder trenger både mer statlig støtte, importvern og høyere pris på sine produkter enn land med lavere lønns- og kostnadsnivå for å få til en anstendig inntekt av å drive jordbruk.

Det er også minst like logisk at høyere prisnivå på mat i Norge hovedsakelig skyldes lønns- og prisnivå i leddene mellom bøndene og forbrukerne i Norge. Prisnivået i butikk ligger nemlig 3-4 ganger – noen ganger enda mer – over prisene bøndene får for råvarene.

Stortinget har vedtatt en målsetting om å øke norsk selvforsyningsgrad av mat. For å oppnå det må matimporten reduseres.

Derfor bør både Gaasland, Stavrum, Hegnar og alle andre som på ulike måter vil legge til rette for økt matimport slutte å motarbeide Stortingets klare målsetting. Deres tunnelsyn må vike for helhetsperspektivet som må være å styrke norsk matproduksjon og matsikkerhet.

Vi får ofte høre at det er folk i Norge som ikke har råd til å kjøpe maten de trenger. Det er trist og sikkert riktig, men det problemet kan – og må – løses på andre måter enn ved å gjøre norsk mat unødvendig billig for folk flest. Folk flest i Norge har nemlig god råd.

Et par digresjoner til slutt:

Det er ingen automatikk i at prisnivået på mat kan forklares med toll på import. I fjor var noteringsprisen på norske poteter i snitt lavere enn gjennomsnittlig importpris.

Bananer koster som regel mer i norske butikker enn i svenske og danske. Det er ikke er toll på import av bananer til Norge mens det er toll på bananer som selges i våre naboland.

DELTA I DEBATTEN! Nationen vil gjerne ha din mening